Fritak fra skoleundervisning i Norge: rettigheter ved religiøse aktiviteter, permisjonssøknad, hjemmeundervisning og fraværsgrense i videregående.
Kort fortalt
- Fraværsgrense i videregående
- Maks 10 % udokumentert fravær per fag (opplæringsforskrifta § 9-8)
- Fritak av livssynsgrunner
- Lovfestet rett, ingen begrunnelsesplikt (opplæringslova § 14-6)
- Hjemmeundervisning
- Krever forsvarlig opplæring og kommunalt tilsyn (opplæringslova § 22-5)
Innhold i artikkelen (5)
Fritak fra religiøse og livssynsmessige aktiviteter
Etter opplæringslova § 14-6 har alle elever rett til fritak fra aktiviteter som de ut fra sin religion eller sitt livssyn oppfatter som utøvelse av en annen religion eller et annet livssyn, eller som støtende eller krenkende ut fra eget livssyn. Retten gjelder uten at eleven trenger å begrunne det nærmere.
Typiske eksempler er gudstjeneste, bønn, religiøse ritualer eller sang med religiøst innhold. Fritaket gjelder aktiviteter som er utøvelse av religion, ikke kunnskap om religion. En elev kan ikke kreve fritak fra å lære om kristendom eller andre religioner, men kan fritas fra å delta i religiøse handlinger.
Foreldrene (eller eleven selv fra 15 år) sender en skriftlig melding til skolen om fritak. Skolen er forpliktet til å respektere dette. Eleven kan ikke kreve fritak fra kompetansemålene i faget, men skal få opplæring med tilsvarende faglig innhold i fritaksperioden, ifølge opplæringslova § 14-6.
Søke om permisjon fra grunnskolen
I grunnskolen kan kommunen gi en elev permisjon fra opplæringen dersom eleven likevel får en opplæring som samlet sett er forsvarlig, jf. opplæringslova § 2-2 fjerde ledd. Det er kommunen selv som fastsetter nærmere regler om permisjon i en lokal forskrift, og i mange kommuner er avgjørelsesmyndigheten delegert til rektor.
Typiske grunner for innvilget permisjon er viktige familiebegivenheter (bryllup, begravelse, religiøse høytider), reise til utlandet for å besøke slekt, eller idrettsarrangementer på høyt nivå. Ferie alene er normalt ikke tilstrekkelig grunn alle steder — dette varierer med den enkelte kommunes forskrift.
Permisjonssøknaden sendes skriftlig til skolen i god tid før permisjonen skal starte. Jo lengre fraværet er, desto mer dokumentasjon og begrunnelse bør følge med. Avslag kan klages videre til kommunen, jf. opplæringslova § 2-2. Hvor lang permisjon som kan innvilges, og hvem som avgjør søknaden, fastsettes i den enkelte kommunes lokale forskrift om permisjon.
Hjemmeundervisning: strenge regler
Foreldre har rett til å undervise barna sine hjemme i stedet for å sende dem på skole. Dette følger av opplæringslova § 22-5. Retten er betinget av at hjemmeundervisningen er forsvarlig.
Kommunen fører tilsyn med hjemmeundervisningen, jf. opplæringslova § 22-5. Det er kommunen — ikke foreldrene — som avgjør om opplæringen er forsvarlig. Finner kommunen at hjemmeundervisningen ikke er god nok, plikter foreldrene å sende barnet til skolen.
Hjemmeundervisning i Norge er sjelden og ikke vanlig praksis. Det er ressurskrevende og setter høye krav til foreldrene. Kontakt kommunen for veiledning dersom du vurderer dette.
Fravær på grunn av sykdom
Sykdom er gyldig fravær både i grunnskolen og i videregående skole, men reglene for dokumentasjon er ulike. I grunnskolen kan skolen kreve legeerklæring for at sykdomsfravær ikke skal føres på vitnemålet når fraværet varer mer enn tre dager, ifølge Utdanningsdirektoratets regelverkstolkning til opplæringsforskrifta § 9-44.
I videregående skole gjelder fraværsgrensen: elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, kan som hovedregel ikke få standpunktkarakter i faget, jf. opplæringsforskrifta § 9-8. Eleven kan bruke egenmelding for sykdomsfravær for inntil 10 prosent av timetallet i faget; utover det kreves dokumentasjon fra helsepersonell for at det videre fraværet skal holdes utenfor fraværsgrensen, ifølge Udirs rundskriv om fraværsgrensen.
Elever med høyere risiko for helserelatert fravær kan fortsette å bruke egenmelding selv etter at 10 prosent er nådd, dersom de har lagt fram dokumentasjon fra helsepersonell på at de har en tilstand som øker risikoen for slikt fravær, ifølge Udirs rundskriv om fraværsgrensen. Elever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse bør ha en plan med skolen i forkant.
Fraværsgrensen i videregående skole
Fraværsgrensen ble innført i 2016 og er en av de mest omdiskuterte skolereglene i Norge. Regelen sier at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke får standpunktkarakter i faget og dermed kan miste grunnlaget for vitnemål eller kompetansebevis, jf. opplæringsforskrifta § 9-8.
Grensen beregnes per fag. Du kan ha 10 prosent fravær i matematikk og 0 prosent i norsk uten konsekvenser, men mer enn 10 prosent udokumentert fravær i norsk kan koste deg standpunktkarakteren i norsk. Enkelte typer fravær, som rådgivning ved skolen og elevrådsarbeid, regnes ikke med i fraværsgrensen, ifølge Udirs rundskriv om fraværsgrensen.
Rektor kan i særlige tilfeller gi standpunktkarakter selv om eleven har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i faget, forutsatt at det udokumenterte fraværet ikke overstiger 15 prosent, ifølge Udirs rundskriv om fraværsgrensen. Elever bør ta kontakt med skolen i god tid og dokumentere årsaken til fraværet.
Emner
