Alaskan malamute: vekt, størrelse, fôring og helse

Alaskan malamute: en stor og kraftig brukshund

Alaskan malamute er en stor spisshund av sledehundtypen. Rasestandarden fra Den internasjonale kennelføderasjonen (FCI) beskriver en hund med dyp brystkasse og sterk, godt muskuløs kropp. Det er ingen liten selskapshund, og det merkes i hverdagen: hunden trenger plass, tid, trening og et fôrregime som holder den i god form.

Standarden understreker at rasen er bygget for styrke og utholdenhet. Det er også utgangspunktet for å forstå hva som er en sunn kropp hos en malamute. En malamute skal ikke være tung og slapp, men sterk og funksjonell.

Denne guiden gjennomgår hva rasestandarden sier om mål og bygning, hvordan du kan vurdere om hunden har riktig kroppsvekt, hva dyrevelferdsloven sier om fôr, stell, trening og avl, og hva du bør sjekke før du kjøper valp. Standarden er en rasebeskrivelse og ikke et helseråd. Spørsmål om fôrmengde og vekt for den enkelte hunden bør du ta opp med veterinær.

Hva er en rasestandard og hvem fastsetter den?

En rasestandard er en skriftlig beskrivelse av hvordan en rase skal se ut og oppføre seg. Den brukes som målestokk for dommere på utstillinger og som veiledning for oppdrettere som vurderer hvilke hunder som passer til avl. For alaskan malamute er det FCIs rasestandard som gjelder.

I Norge er Norsk Kennel Klub hovedorganisasjonen for hundeinteressene og hundeeierne, og den består av selvstendige klubber og forbund. På nettsidene sine samler NKK blant annet informasjon om eksteriørutstillinger, avl, oppdrett, helsetester og regelverk innen helse. Der finnes det også stoff til deg som skal kjøpe hund, med omtale av hunderaser og valg av oppdretter.

Hvis du leser norske raseomtaler, kan formuleringene avvike fra originalen. Ved tvil er det standarden selv som gjelder.

Det er viktig å skille mellom standard og lov. Standarden beskriver en rasetype. Hvordan hunden skal holdes, fôres og avles, er regulert av dyrevelferdsloven, som gjelder alle hundeeiere uavhengig av rase og stamtavle.

Vekt og høyde etter rasestandarden

I FCI-standarden for alaskan malamute er hanner oppgitt med 25 tommer (63,5 cm) ved skuldrene og en vekt på 85 pund (38 kg).

Disse tallene beskriver idealtypen. De er ikke en grense hunden må holde seg innenfor for å være sunn, og de sier ikke noe om hvordan en enkelt hund har det. En hund kan ligge litt over eller under tallene og likevel ha god kondisjon, mens en annen kan treffe tallene og likevel være for tynn eller for tykk. Skjelettbygning, muskelmasse og linje innen rasen spiller inn.

Praktisk betyr det at du bør bruke standardens tall som referanse og se på hele hunden: ribbein, midje, muskulatur og bevegelse. En vekt alene gir et ufullstendig bilde. Hvis du er usikker på hva som er et realistisk målvektområde for din egen hund, kan veterinæren vurdere kroppskondisjonen og gi et konkret tall.

Valper veier selvsagt langt mindre enn standardens voksenvekt og vokser i en lang periode. Å sammenligne en ung hund med tallene for voksne hunder gir lite mening. Be oppdretteren eller veterinæren om en vurdering av vekstkurven i stedet.

Kroppsbygning og type: hva standarden beskriver

Standarden beskriver malamuten som en hund med dyp brystkasse og sterk, godt muskuløs kropp. Rasen er bygget for styrke og utholdenhet, og dommere skal ved bedømmelsen legge vekt på hundens funksjon som sledehund.

Pelsen har betydning for hvordan hunden ser ut. Standarden beskriver en tykk, grov dekkpels, . Det betyr at du ikke kan vurdere kroppsvekten med øynene alene. Under en tykk pels kan en overvektig hund se kraftig bygd ut, og en tynn hund kan se normal ut. Kjenn derfor på hunden.

En dyp brystkasse er typisk for flere store raser. Hvis du vil lese om magedreining hos hund, finnes det en egen guide om bloat og GDV. Snakk med veterinær om hva du bør være oppmerksom på hos din hund.

Riktig kroppsvekt og tegn på overvekt

Rasestandarden gir tall for vekt, men beskriver hunden som en funksjonell og muskuløs sledehund. Det peker mot en slank og sterk kropp, ikke en rund en. Årsaker, helserisiko og vektreduksjon ved overvekt er gjennomgått i guiden om fedme hos hund.

Du kan gjøre en enkel vurdering hjemme. Kjenn med flate hender langs sidene av brystkassen: ribbeina skal kunne kjennes uten at du må trykke hardt gjennom et tykt fettlag. Se på hunden ovenfra og fra siden, og sjekk om den har en tydelig midje bak ribbeina. Tykk pels gjør at du må bruke hendene mer enn øynene.

Tegn på at hunden kan være for tung, er at ribbeina er vanskelige å kjenne, at midjen mangler, at hunden blir fort andpusten eller viser mindre lyst til tur, og at den legger på seg selv om fôrmengden ikke er økt. Veg hunden jevnlig og før en enkel logg. Små endringer er lettere å rette opp tidlig enn når hunden har blitt betydelig overvektig.

Hvis hunden ligger over det du og veterinæren vurderer som riktig, bør du ikke kutte fôret på egen hånd uten plan. Veterinæren kan hjelpe med å regne ut dagsrasjonen, og du bør også se på godbiter, rester og tilbehør. En malamute som trener mye i kaldt vær, har andre behov enn en som går korte turer om sommeren, så rasjonen må justeres over tid.

Fôring av malamute

Dyrevelferdsloven stiller krav til fôr og vann. Etter dyrevelferdsloven § 24 skal dyreholder sikre at fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Loven nevner ikke bestemte fôrtyper eller mengder. Du har ansvaret for å velge et fôr og en mengde som faktisk passer for din hund.

Samme paragraf slår fast at dyr ikke skal tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn. Loven krever også at syke og skadde dyr får forsvarlig behandling. Hvis hunden plutselig slutter å spise, bør du ta kontakt med veterinær i stedet for å vente.

I praksis betyr kravet at du må vurdere behovet, ikke bare følge pakkens anbefaling. Juster mengden etter hvordan hunden ser ut og føles, og vei den med jevne mellomrom.

Vær også oppmerksom på det hunden får i seg utenom fôret. Giftinformasjonen opplyser for eksempel at nøtter inneholder fett og kan gi magesymptomer hos hund, og at mange nøtter er kraftig saltet. Siden tjenesten ikke svarer på spørsmål om forgiftning hos dyr, må du kontakte veterinær hvis hunden har spist noe den ikke skulle.

Vann skal alltid være tilgjengelig og friskt. Ved sterk aktivitet, varme eller sykdom øker behovet, og du må selv sørge for at hunden faktisk drikker.

Helse og avl

Rasestandarden lister feil og avvik som er uønsket. Blant de diskvalifiserende er enhver hund som tydelig viser fysiske eller atferdsmessige avvik, og at hanner skal ha to tilsynelatende normale testikler. Dommeren vurderer også hvor alvorlig en feil er ut fra graden av avvik.

Etter dyrevelferdsloven § 25 skal dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Loven forbyr avl som endrer eller viderefører arveanlegg som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, som reduserer muligheten til naturlig atferd eller som vekker allmenne etiske reaksjoner. Dyr med slike arveanlegg skal ikke brukes i videre avl.

For deg som eier eller vurderer å kjøpe malamute betyr dette at helse er en del av avlsansvaret, ikke bare et tillegg. Spør oppdretter hvilke helsekontroller foreldredyrene har gjennomgått. NKK samler på sine sider informasjon om avl, oppdrett, helsetjenester og helsetester, og det er et naturlig sted å lete etter hva som er aktuelt for rasen.

Hva dyrevelferdsloven og Mattilsynet krever av hundeholdet

Utgangspunktet i loven er at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Dette gjelder en sledehund akkurat som en familiehund.

Når det gjelder levemiljøet, sier dyrevelferdsloven § 23 at dyreholder skal sikre at dyr holdes i et miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov. Det omfatter mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Miljøet skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. For en malamute, som er bygget for trekk og utholdenhet, innebærer det i praksis daglig aktivitet og oppgaver.

Etter § 24 skal du også sørge for at hunden beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer, og at spredning av smitte begrenses. Hunden skal være tilstrekkelig tam til å kunne håndteres og stelles på en forsvarlig måte. Det er et argument for tidlig sosialisering og trening av en så stor og sterk rase.

Hvis du trener hunden eller bruker den i konkurranser og fremvisning, gjelder dyrevelferdsloven § 26. Den krever at hunden er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet. Hunden skal heller ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger.

Dyrevelferdsloven har også en hjelpeplikt, og etter § 4 skal enhver som påtreffer et åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst dyr så langt mulig hjelpe det, og eieren eller politiet skal varsles hvis dyret er fra dyrehold og hjelpen ikke er god nok. Utover loven finnes egne regler for hold av hund i forskrift. Mattilsynet har informasjon om hundehold og fører tilsyn, så sjekk deres veiledning for gjeldende krav.

Trening, utstilling og farer i hverdagen

Malamuten er etter FCI-standarden en sledehund, og det preger hvordan rasen bør trenes og brukes. Standarden slår fast at dommerne ved bedømmelse skal ta hensyn til rasens funksjon som sledehund. Hunden er altså ment å ha utholdenhet og arbeidskapasitet, og det er et godt utgangspunkt når daglig aktivitet skal planlegges. Samtidig finnes det rammer for hvor mye en hund kan belastes.

Den som trener hund, eller bruker den på utstilling og i konkurranser, har et eget ansvar etter dyrevelferdsloven § 26. Etter dyrevelferdsloven § 26 skal den som trener dyr eller bruker dem til fremvisning, underholdning og konkurranser, påse at dyret er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet. Loven sier også at dyret ikke med hensikt skal påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger. For en kraftig hund som gjerne vil trekke langt, betyr det at treningen bør bygges opp gradvis og avbrytes før hunden er sliten.

Utstilling er en egen arena der standarden brukes direkte. NKK oppgir at de gir informasjon til deltakere på og arrangører av eksteriørutstillinger, og det er verdt å lese før første deltakelse. Standarden sier samtidig at malamuten vises naturlig og at trimming ikke er ønsket. Det betyr at utstillingsforberedelser ikke skal handle om å endre hundens utseende.

Hverdagen byr også på farer som eieren kan forebygge. Giftinformasjonen svarer ikke på spørsmål om forgiftning hos dyr, og Helsenorge viser til at man skal kontakte veterinær når hunden har spist noe uvanlig. Om nøtter opplyser Helsenorge at alle nøtter inneholder en del fett, og at hunder som spiser dem kan få symptomer fra magen. Mange nøtter er dessuten kraftig saltet, noe som gir risiko for saltforgiftning.

Kjemikalier i hjemmet er en annen risiko. Har hunden fått avløpsåpner i munnen, anbefaler Helsenorge å skylle munnen med rikelig vann, gi drikke og kontakte veterinær raskt. For tørremidler som silikagel er bildet et annet, ettersom de ifølge Helsenorge sjelden gir forgiftning hos hund og katt. Lagre likevel kjemikalier og slikt som lukter godt utilgjengelig for en nysgjerrig og sterk hund.

Før du kjøper malamutevalp

Et valpekjøp bør planlegges over tid. Rasen er stor og kraftig, og valpen vokser til en hund som krever mye av deg. Guiden om valg av hunderase går gjennom hva du bør vurdere ut fra livssituasjon, aktivitet og regler.

Når du har bestemt deg, er valg av oppdretter det viktigste. NKK har på sine sider informasjon om hunderaser og valg av oppdretter til deg som skal kjøpe hund. Be om å få se begge foreldredyrene eller i det minste mora, og spør om hvordan de er i forhold til rasestandarden og hva de er brukt til.

Sjekk følgende før du kjøper:

Be også om dokumentasjon på registrering og stamtavle, og kontroller at opplysningene stemmer overens med foreldredyrene du har sett. Er du i tvil om en oppdretter, kan du ta kontakt med NKK eller rasens klubb.

Tallene er referanser, ikke fasit for din hund. Kjenn på ribbeina, se etter midje og vei hunden jevnlig, så fanger du opp vektendringer tidlig.

Dyrevelferdsloven krever fôr og vann av god kvalitet som dekker behovet, og et levemiljø med mulighet for bevegelse, hvile og naturlig atferd. Planlegg dagen slik at hunden får aktivitet som passer rasens bygning og utholdenhet, og unngå overbelastning.

Veterinær er den riktige kontakten for råd om fôr, vekt og helse hos hunden din.

• Hvilke helsekontroller og tester foreldredyrene har gjennomgått, og at resultatene kan dokumenteres
• Om foreldredyrene har kroppskondisjon og bygning i tråd med standarden, og om de er i aktivt bruk
• At oppdretteren kan vise stamtavle og registreringsdokumenter
• Hvordan valpene er oppvokst, sosialisert og vant til ulike lyder og miljøer
• Om avlen følger kravene i dyrevelferdsloven § 25 om robuste dyr med god helse
• At du får skriftlig kjøpekontrakt og informasjon om fôr og videre oppfølging