Bloat hos hund: alt du må vite om magedreining og GDV

Hva er bloat og GDV?

Bloat – eller på norsk magedreining – er en akutt og livstruende tilstand der hundens magesekk utvides kraftig med gass, væske eller mat (gastric dilation), og i alvorlige tilfeller roterer rundt sin egen akse (volvulus), ifølge Merck Veterinary Manual. Den fullstendige tilstanden kalles gastric dilatation-volvulus (GDV), og rammer i hovedsak store og dypbrystede hunderaser.

Når magen roterer, klemmes både inngangen og utgangen av magesekken igjen, slik at gassen som dannes ikke slipper ut. Magen svulmer opp og presser mot de store blodårene i buken, noe som fører til sirkulasjonssvikt, sjokk og organskade, ifølge AniCura.

Dette er et øyeblikkelig hjelp-tilfelle. Mistenker du bloat eller magedreining, skal du kontakte veterinær eller nærmeste akuttklinikk for dyr umiddelbart – vent aldri og se an symptomene, ifølge Evidensia.

Risikoraser og risikofaktorer

Store og dypbrystede hunderaser har vesentlig høyere risiko for bloat og GDV enn andre hunder. Rasene som oftest trekkes fram som mest utsatt, er grand danois, schäfer, storpuddel, weimaraner, flat coated retriever og St. Bernhard, ifølge Evidensia. Merck Veterinary Manual lister i tillegg irsk setter, gordon setter og basset hound blant risikorasene. Den anatomiske årsaken er en smal, dyp brystkasse som gir magen mer rom til å bevege seg og rotere.

I en amerikansk kohortstudie av 1 914 hunder fra elleve store og gigantiske raser – blant dem grand danois og irsk ulvehund – utviklet 5,7 % av hundene GDV i løpet av studieperioden. Forekomsten var 23 tilfeller per 1 000 hunde-år blant de store rasene og 26 per 1 000 hunde-år blant de gigantiske rasene, ifølge Glickman mfl. (2000), Journal of the American Veterinary Medical Association.

I en oppfølgende studie av de samme rasene var økende alder, det å ha en nær slektning med tidligere GDV, rask spisehastighet og bruk av hevet matskål knyttet til økt risiko. Hevet matskål alene sto for om lag 20 % av GDV-tilfellene blant de store rasene og hele 52 % blant de gigantiske rasene – stikk i strid med den utbredte oppfatningen om at hevet skål beskytter mot bloat, ifølge Glickman mfl. (2000), Journal of the American Veterinary Medical Association.

Symptomer – gjenkjenn tegn i tide

Det er avgjørende at eiere av risikoraser kan gjenkjenne tegnene på bloat raskt – minutter kan bety forskjellen mellom liv og død. De tidligste tegnene kan være subtile, men forverres raskt, ifølge AniCura.

Det mest karakteristiske tegnet er en kraftig oppblåst buk. Hunden forsøker å brekke seg uten å få noe opp – dette er et svært alarmerende tegn. Urolig atferd og smertepåvirkethet er andre typiske tegn, ifølge Evidensia og Merck Veterinary Manual.

• Kraftig oppblåst buk
• Gjentatte oppkastforsøk uten resultat (tørre brekninger)
• Urolig atferd, rastløshet, kan ikke slå seg til ro
• Overdreven sikkling
• Hvite eller bleke tannkjøtt (tegn på sjokk)
• Pustevansker – rask, grunt pust
• Slapp eller sammenfallen holdning
• Hunden ser på eller titter mot buken sin

Akuttbehandling og operasjon

Ring veterinær umiddelbart om du mistenker bloat eller magedreining – ikke vent og se an symptomene. Forklar symptomene over telefon slik at klinikken kan forberede seg. Under transport: hold hunden rolig og varm, og ikke gi mat eller vann, ifølge AniCura.

Veterinær diagnostiserer med røntgen og klinisk undersøkelse. Første skritt er stabilisering: væskebehandling for å motvirke sjokk og dekompresjon av magen ved hjelp av sonde eller nål. Deretter er operasjon nødvendig for å rotere magen tilbake og feste den til bukveggen (gastropeksi) for å forhindre gjentakelse, ifølge Merck Veterinary Manual. Hunder som bare får avlastet magen uten kirurgisk fiksering, har svært høy risiko for at tilstanden kommer tilbake, ifølge samme kilde.

Prognosen avhenger sterkt av hvor raskt behandling igangsettes: hunder med symptomer i mer enn seks timer før behandling har høyere dødelighet, ifølge American College of Veterinary Surgeons (ACVS), som oppgir samlet dødelighet ved GDV til rundt 15 %. AniCura oppgir 5–15 % dødelighet, og Evidensia oppgir 10–50 %. I en amerikansk studie av 105 hunder som utviklet GDV, døde 30 (28,6 %), ifølge Glickman mfl. (2000).

Forebygging og risikoreduering

For eiere av risikoraser er forebygging og beredskap svært viktig. Ingen tiltak eliminerer risikoen fullstendig, men fôringsrutiner, redusert stress og eventuelt forebyggende kirurgi kan redusere risikoen, ifølge ACVS. ACVS og Evidensia anbefaler flere små måltider – to til tre per dag – fremfor ett stort. En hevet matskål økte risikoen for GDV i en amerikansk studie og bør derfor unngås, ikke brukes, ifølge Glickman mfl. (2000) og Merck Veterinary Manual, som begge fraråder hevet matskål.

Profylaktisk gastropeksi – kirurgisk fiksering av magen før noe har gått galt – kan utføres på friske valper av risikoraser, gjerne i forbindelse med kastrering, ifølge ACVS og Merck Veterinary Manual (lenket over). Prosedyren er ment å forhindre at magen roterer (volvulus), men hindrer ikke at magen fortsatt kan blåses opp med gass (dilatasjon uten rotasjon), ifølge samme kilder.

• Gi mat i 2–3 mindre måltider per dag fremfor ett stort
• Unngå hevet matskål – den er knyttet til økt risiko for GDV, ikke redusert risiko
• Reduser spisehastigheten, for eksempel med en spisebrems (slow feeder)
• Unngå hard mosjon rett før og rett etter måltid
• Fôr hunden minst to ganger daglig, og bløt gjerne opp tørrfôret godt
• Begrens stress og angst i fôringssituasjoner
• Vurder profylaktisk gastropeksi for høyrisikoraser
• Ha alltid telefonnummeret til nærmeste 24-timers akuttklinikk tilgjengelig

Livet etter GDV-operasjon

De fleste hunder som overlever GDV-operasjonen, kommer seg godt igjen dersom det ikke oppstod alvorlige komplikasjoner under episoden. Merck Veterinary Manual anbefaler at hunden holdes fastende i 12–48 timer etter operasjonen før fôring gjenopptas, mens ACVS anbefaler begrenset aktivitet i noen uker mens operasjonssårene gror.

Gastropeksien er ment å forhindre at magen roterer på nytt, men hindrer ikke at magen fortsatt kan blåses opp med gass, ifølge ACVS og Merck Veterinary Manual (lenket over). Det er likevel viktig å fortsette med forsiktige fôringsrutiner og observere hunden nøye i tiden etter operasjonen.