Lær å gjenkjenne symptomer på hjertesykdom hos hund, hvilke raser som er mest utsatt, og hvilke behandlingsalternativer som finnes i Norge.
Innhold i artikkelen (6)
Bakgrunn og årsaker
Hjertesykdom hos hund er et bredt begrep som dekker flere ulike tilstander som påvirker hjertets funksjon. Den vanligste formen er mitralklaff-insuffisiens (MVD), der hjerteklaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer ikke lenger lukker seg tett. Dette fører til at blod lekker tilbake og hjertet må jobbe hardere for å opprettholde normal sirkulasjon.
Andre vanlige hjertesykdommer inkluderer dilatet kardiomyopati (DCM), der hjertemuskelen svekkes og hjertets hulrom utvides, samt medfødte hjertefeil som patent ductus arteriosus (PDA). Årsaken til MVD er i stor grad genetisk, mens DCM kan skyldes både genetiske faktorer og ernæringsmangler som taurinmangel.
Symptomer og tidlige tegn
Hjertesykdom utvikler seg ofte gradvis over måneder eller år. I tidlig fase merker du kanskje ingen symptomer, men etter hvert vil hunden vise tydelige tegn på at noe er galt. Det er viktig å kjenne til disse tegnene slik at du kan oppsøke veterinær i tide.
- Vedvarende hoste, særlig om natten eller etter aktivitet
- Raskere utmattelse og redusert aktivitetsnivå
- Rask eller uregelmessig pust i hvile
- Oppblåst mage (væske i buken)
- Slimhinner som er bleke eller blålige
- Besvimelse eller plutselig kollaps
- Redusert matlyst og vekttap
Diagnose og undersøkelser
En grundig veterinærundersøkelse starter med auskultasjon – lytting med stetoskop. En hjertemislyd kan være det første tegnet på klappelidelse. Mislyder klassifiseres på en skala fra 1 til 6, der 6 er kraftigst. Mange hunder med grad 3 eller høyere bør utredes videre.
EKG (elektrokardiogram) kartlegger hjertets elektriske aktivitet og avdekker rytmeforstyrrelser. Røntgen av brysthulen viser om hjertet er forstørret og om det er væske i lungene. Ekkokardiografi (hjerteultralyd) er gullstandarden og gir detaljert informasjon om hjertets struktur og funksjon.
Behandling og medisinering
Hjertesykdom hos hund er som regel ikke kurativt behandlbart, men med riktig medisinering kan man kontrollere symptomene og forlenge hundens levetid betydelig. Behandlingen tilpasses sykdomsstadiet og justeres jevnlig basert på kontroller.
De mest brukte medisinene er ACE-hemmere (som benazepril eller enalapril) som reduserer belastningen på hjertet, pimobendan som styrker hjertemuskelen og utvider blodkar, samt vanndrivende midler (furosemid) for å fjerne overskuddsvæske fra lungene. Studier som QUEST og EPIC har vist at tidlig oppstart av pimobendan kan forsinke sykdomsprogresjonen betraktelig.
Raser med forhøyet risiko
Visse hunderaser er genetisk disponerte for hjertesykdom. Cavalier King Charles spaniel er den rasen som er hardest rammet av MVD – studier viser at nær alle cavaliere vil utvikle en viss grad av klappelidelse i løpet av livet. Det pågår avlsprogrammer i Norge for å redusere forekomsten.
Dobermann og bokser er særlig utsatt for dilatet kardiomyopati (DCM), som kan gi plutselig hjertestans uten forutgående symptomer. For disse rasene anbefales regelmessig screening fra 3–4 årsalder. Andre utsatte raser inkluderer irsk ulvehund, stor dansk og newfoundlandshund.
- Cavalier King Charles spaniel – MVD
- Dobermann – DCM og plutselig hjertestans
- Bokser – DCM og arytmier
- Irsk ulvehund – DCM
- Mops og engelsk bulldog – medfødte hjertefeil
Forebygging og oppfølging
For raser med kjent risiko er regelmessig hjertesjekk hos veterinær det viktigste forebyggende tiltaket. Cavalier King Charles spaniel bør undersøkes årlig fra 2 årsalder, og avl bør kun skje mellom individer som er erklært fri for klappelidelse etter avlsprogrammets retningslinjer.
En hund med diagnostisert hjertesykdom bør følges opp med jevnlige kontroller, typisk hver 3.–6. måned avhengig av sykdomsstadiet. Eier bør lære å telle hvilefreksvensen hjemme – en hvilepust over 30 per minutt er et varselstegn om forverring. Riktig fôring med begrenset saltinnhold og tilpasset mosjon er også viktig.
Emner
