Hudlesjoner og hudsykdommer hos hund: årsaker og behandling

Bakgrunn og årsaker til hudlesjoner

Hudlesjoner hos hund er et vidt begrep som dekker alle synlige forandringer i hudens utseende – fra røde flekker og blemmer til sår, skorper og hårtap. Årsaken kan være allergisk, infeksiøs, parasittær eller en kombinasjon av dette.

Ifølge Merck Veterinary Manual er atopisk dermatitt en av de vanligste årsakene til kronisk kløe hos hund: en kronisk betennelsestilstand der en genetisk disposisjon, svekket hudbarriere og en ubalansert immunrespons gjør at hunden utvikler en IgE-mediert reaksjon på miljøallergener som pollen, husstøvmidd og lagermidd. Andre hyppige årsaker inkluderer loppeallergi, matintoleranse, bakterielle infeksjoner (pyodermi), soppsykdommen ringorm og midd som sarcoptes og demodex.

Typer hudlesjoner og hva de betyr

Veterinærmedisinen skiller mellom primære lesjoner, som oppstår direkte fra selve sykdommen, og sekundære lesjoner som utvikler seg som følge av hudforandringer over tid eller fordi hunden klør og slikker. Merck Veterinary Manuals oversikt over diagnostisering av hudsykdom hos smådyr definerer lesjonstypene slik:

• Makuler og papler – flate, ikke-hevede fargeforandringer (makuler) eller små, faste opphøyde kuler (papler)
• Pustuler – hevede, væskefylte lesjoner med puss, ofte tegn på bakterieinfeksjon
• Erosjoner og ulcera – tap av overhuden, der ulcera går dypere enn erosjoner
• Skorper – tørket sekret av serum, puss eller blod på hudoverflaten
• Alopesi – hårtap, som kan være både en primær og sekundær forandring
• Lichenifikasjon – fortykket og mørkere hud som følge av kronisk irritasjon
• Erytem – rødhet og betennelse i huden

De vanligste hudsykdommene

Atopisk dermatitt er den hyppigste årsaken til kronisk kløe og hudlesjoner hos hund. Ifølge Merck Veterinary Manual rammer kløen typisk poter, ansikt, ører, bøyesidene på forbena, armhulene og buken, men fordelingen varierer med rasen. Hundehelse.no lister blant annet shar pei, labrador retriever, golden retriever, dalmatiner, boxer, boston terrier, foksterrier, scottish terrier, west highland white terrier, lhasa apso og shih tzu som predisponerte raser. Tilstanden kan ikke kureres, men håndteres med en kombinasjon av allergenunngåelse, hyposensibilisering (allergenspesifikk immunterapi), kløedempende behandling, regelmessig bading og behandling av sekundærinfeksjoner.

Loppeallergi (flea allergy dermatitis) er en overfølsomhetsreaksjon på stoffer i loppespytt. Merck Veterinary Manual beskriver kløe og lesjoner konsentrert på korsryggen, halerot og innsiden av lårene, med hårtap fra egen slikking og skraping. Behandling krever at man fjerner lopper fra både hunden selv, andre dyr i husholdningen og miljøet, kombinert med forebyggende loppemidler.

Pyodermi er en bakteriell hudinfeksjon, som oftest oppstår som en komplikasjon til en underliggende tilstand som atopisk dermatitt, matallergi eller loppeallergi. Merck Veterinary Manual skiller mellom overfladisk pyodermi (hårtap, pustler, skorper) og dyp pyodermi, som er langt alvorligere med smerte, sårdannelse og verkende utflod. Overfladisk pyodermi kan i mange tilfeller behandles med topikal behandling alene, mens dyp pyodermi krever systemiske antibiotika basert på bakteriedyrkning og resistensbestemmelse.

Et hot spot (pyotraumatisk dermatitt) er en akutt, væskende hudbetennelse som oppstår når hunden skader huden ved intens kløe eller slikking. Merck Veterinary Manual regner tilstanden som en overfladisk form for pyodermi, og VCA Animal Hospitals peker på allergi, insektbitt, øreinfeksjoner og filtet pels som vanlige utløsende årsaker. Behandlingen går ut på å stanse selvskadingen, klippe bort pels rundt området og behandle den underliggende årsaken.

Parasitter og soppinfeksjoner

Sarcoptes-skabb skyldes middarten Sarcoptes scabiei, som ifølge Merck Veterinary Manual er svært smittsom mellom hunder gjennom direkte kontakt eller kontaminerte gjenstander som børster og tepper. Tilstanden gir intens kløe og skorpete utslett, ofte først på buk, bryst, ører og bein. Skabb er zoonotisk: Hundehelse.no skriver at en hunds skabb kan gi små, kløende hevelser i huden hos mennesker som er i kontakt med den infiserte hunden, noe Merck Veterinary Manual bekrefter. Ved kløende hudutslett etter kontakt med en hund med mistenkt skabb bør både hund og eventuelle symptomer hos familiemedlemmer vurderes av henholdsvis veterinær og lege.

Demodikose skyldes hårsekkmidden Demodex canis, som i små mengder er en helt normal del av hundens hudflora. Sykdom oppstår først når mengden mider øker kraftig, typisk hos unge hunder eller hunder med svekket immunforsvar. Merck Veterinary Manual skiller mellom en lokalisert form med få, avgrensede flekker med hårtap, og en generalisert form med mer utbredte forandringer og ofte sekundære bakterieinfeksjoner. I motsetning til sarcoptes-skabb regnes demodikose ikke som smittsom mellom voksne hunder, og heller ikke som zoonotisk.

Ringorm (dermatofytose) er en soppinfeksjon, hos hund oftest forårsaket av Microsporum canis eller Trichophyton-arter (Veterinærinstituttet; Merck Veterinary Manual). Typiske tegn er runde, hårløse flekker med skjelling og skorpedannelse, ofte i ansikt, på ører, hale og bein. Soppen sprer seg lett mellom dyr og kan overleve i miljøet i lang tid, blant annet i trevirke. Ringorm er zoonotisk og smitter fra dyr til mennesker ved direkte kontakt eller via kontaminerte gjenstander som børster og liggeunderlag. Behandling krever soppdrepende midler, både lokalt og eventuelt systemisk foreskrevet av veterinær, samt grundig rengjøring av miljøet for å hindre reinfeksjon.

Kuler i huden: når kan det være kreft?

Ikke alle hudforandringer er betennelse eller infeksjon. Mastocytom (mastcelletumor) er den mest fryktede hudsvulsten hos hund fordi den kan være vanskelig å vurdere med det blotte øye. Merck Veterinary Manual skriver at mastocytom er den vanligste ondartede hudsvulsten hos hund, og at synlig utseende alene ikke kan stille diagnosen – svulsten kan se ut som en bløt, godartet fettkul, mens den mikroskopisk består av en tett kjerne omgitt av spredte tumorceller uten klar avgrensning. Atferden varierer sterkt: noen svulster ligger stille i lang tid, andre sprer seg raskt.

Diagnose stilles ved finnålsaspirasjon, avtrykk eller biopsi undersøkt under mikroskop. Fordi mastocytom frigjør histamin, kan svulster som klemmes eller irriteres i verste fall utløse alvorlige reaksjoner som magesår. Alle nye eller voksende kuler i huden bør derfor undersøkes av veterinær – jo tidligere en eventuell svulst fjernes kirurgisk, desto bedre er prognosen.

Diagnose og utredning

Diagnostisering av hudsykdom krever grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Veterinæren ser på utbredelse av lesjoner, hundens alder, rase og eventuelle sesongvariasjoner i symptomene. Merck Veterinary Manual angir at en eliminasjonsdiett bør vare 8–12 uker for å fange opp de aller fleste tilfeller av matallergi hos hund, siden kløe og hudsymptomer ofte bruker lengre tid på å avta enn eventuelle mage- og tarmsymptomer.

Cytologi – mikroskopi av celler fra lesjonene – er en rask og rimelig metode for å skille mellom bakterieinfeksjon, soppinfeksjon og betennelse. Hudbiopsi med histopatologi gir mer detaljert informasjon ved uklare eller mistenkelige forandringer. Allergitesting via intradermal test eller blodprøver (Hundehelse.no) kan kartlegge hvilke miljøallergener hunden reagerer på, men brukes normalt først etter at parasitter, infeksjoner og matallergi er utelukket.

Behandling

Behandlingen avhenger helt av underliggende årsak, og reseptbelagte legemidler til dyr krever resept og oppfølging fra veterinær (Mattilsynet). Merck Veterinary Manual anbefaler at antibiotikabehandling ved pyodermi fortsetter til lesjonene er fullstendig borte og det ikke lenger er tegn til infeksjon ved cytologisk kontroll – ofte lenger enn eieren selv vil oppleve at hunden er frisk. Ved dyp pyodermi bør antibiotikavalget baseres på bakteriedyrkning og resistensbestemmelse.

For atopisk dermatitt finnes det ifølge Merck Veterinary Manual flere behandlingsspor: allergenspesifikk immunterapi (regnet som den eneste behandlingen som kan endre selve immunresponsen), kløedempende midler som kortikosteroider, kalsineurinhemmere, antihistaminer, JAK-hemmere og monoklonale antistoffer, samt essensielle fettsyrer for å styrke hudbarrieren. Hvilket alternativ som passer, avgjøres av veterinær ut fra alvorlighetsgrad og hundens helse for øvrig.

• Identifiser og fjern utløsende årsak der mulig
• Bruk antibiotika kun ved bekreftet bakterieinfeksjon, og fullfør hele kuren veterinæren har anbefalt
• La veterinæren vurdere immunmodulerende behandling ved atopisk dermatitt
• Regelmessig bading med sjampo anbefalt av veterinær ved pyodermi
• Eliminasjonsdiett i 8–12 uker ved mistanke om matallergi
• Kontroller for lopper, sarcoptes og andre parasitter jevnlig

Når bør du kontakte veterinær?

Denne artikkelen erstatter ikke en veterinærundersøkelse. Kontakt veterinær ved vedvarende kløe, hudforandringer som ikke går over i løpet av noen dager, eller ved tegn på smerte. Merck Veterinary Manual fremhever at nye eller voksende kuler i huden alltid bør undersøkes, siden utseende alene ikke kan skille en godartet kul fra en ondartet svulst som mastocytom.

Oppsøk veterinær raskt ved kraftig væskende eller illeluktende hudforandringer (kan være dyp pyodermi eller et hot spot i rask utvikling), utbredt hårtap, eller hvis hunden virker medtatt i tillegg til hudsymptomene. Ved mistanke om skabb bør også egen hud sjekkes, siden tilstanden er zoonotisk (Hundehelse.no).

Forebygging og langvarig håndtering

For hunder med kroniske hudsykdommer er forebygging og regelmessig oppfølging avgjørende. Hold hunden fri for lopper med godkjente parasittmidler (Merck Veterinary Manual). Bad hunden med hyppighet anbefalt av veterinær – for hunder med atopisk dermatitt eller pyodermi kan det være flere ganger i uken i en periode.

Fôr hunden med et komplett og velbalansert fôr; guiden til hundeernæring går gjennom hva som bør og ikke bør inngå i hundens kosthold. Fang opp tidlige tegn på forverring slik at behandlingen kan justeres raskt av veterinær – det er langt lettere å behandle en mild oppbluss enn en fullt etablert infeksjon. Regelmessig grooming og pelsstell bidrar også til å oppdage hudforandringer tidlig.