Skjeggagam: komplett guide til stell og terrarium

Skjeggagamen — dagaktiv, robust og krevende å lyse riktig

Skjeggagamen (Pogona vitticeps) er en av de mest holdte øglene i privat hold i Norge. Den er dagaktiv, tåler håndtering rimelig godt og har et rolig temperament, noe Norsk Herpetologisk Forening beskriver som en relativt lettstelt art. Arten kommer opprinnelig fra tørre steppe- og skogsområder i østlige Australia, og en voksen skjeggagam blir 45–55 centimeter lang og veier 300–510 gram.

Men «lettstelt» betyr ikke «billig» eller «enkelt». De to største utfordringene er terrariestørrelsen og lysoppsettet. Norsk Herpetologisk Forening er tydelig på at lysoppsettet både er krevende og dyrt, og at dyret trenger levende insekter gjennom hele livet. Skal du gjøre dette riktig, må belysning, varme og terrariestørrelse på plass før dyret kommer hjem.

Denne guiden er bygget på norske kilder: regelverket fra Mattilsynet og Lovdata, samt fakta- og stellark fra Norsk Herpetologisk Forening og Norges Zoohandleres Bransjeforening. Vi har rettet flere tall som var feil i en tidligere versjon av artikkelen, blant annet minstemålet på terrariet og nattetemperaturen.

Er skjeggagam lovlig i Norge? Ja — men med krav

Skjeggagam er lovlig å holde i Norge. Arten står oppført i vedlegget til forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr, som trådte i kraft 15. august 2017. Forskriften åpner for 19 reptilarter totalt: ni slanger, sju øgler og tre skilpadder. Pogona vitticeps er navngitt blant øglene.

Tillatelsen er betinget. Etter § 3 gjelder unntaket bare dyr som selv er født i fangenskap og som har foreldre som er født i fangenskap. Viltfangede dyr er ulovlige uansett art. Den som innfører, omsetter eller holder dyret, skal ha skriftlig dokumentasjon som viser hvilken tillatt art dyret tilhører, og at både dyret og foreldrene er fangenskapsfødte. Mattilsynet har et eget skjema for dette, «Arts- og opprinnelsesdokument for eksotiske dyr», som skal være underskrevet av selgeren og følge dyret gjennom hele livet.

Skjeggagam er blant de artene som ikke krever CITES-tillatelse. Skal du ta med et reptil inn i Norge selv, gjelder egne regler for privat innførsel av lovlige reptiler. Norges Zoohandleres Bransjeforening understreker at det er kjøperens plikt å kontrollere at dyret tilhører en lovlig art og følges av korrekte opprinnelsesdokumenter — mangler papirene, bør du la være å kjøpe.

I tillegg gjelder lov om dyrevelferd fra 2010 fullt ut for krypdyr. Loven slår fast i § 3 at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien for mennesker, og at de skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger. § 24 pålegger dyreholderen å sikre tilsyn og stell, fôr og vann tilpasset artens behov, og beskyttelse mot sykdom og skade.

• Arten må stå i vedlegget til eksotisk dyr-forskriften — skjeggagam gjør det
• Både dyret og foreldrene må være født i fangenskap
• Skriftlig arts- og opprinnelsesdokument signert av selger følger dyret livet ut
• Skjeggagam krever ikke CITES-tillatelse
• Dyrevelferdsloven gjelder også reptiler, med krav om tilsyn og stell

Terrarium: minst 150 × 60 × 60 cm

Norsk Herpetologisk Forening setter minimum til 150 centimeter langt, 60 centimeter dypt og 60 centimeter høyt — og presiserer at dette gjelder både voksne og unge dyr. Skal du ha flere dyr sammen, skal lengden økes med 60 centimeter per ekstra individ. Norges Zoohandleres Bransjeforening anbefaler minst 150 × 80 centimeter grunnflate og 80 centimeter høyde for en gruppe med én hann og to hunner.

Et vanlig råd om 120 centimeter er altså for lite etter norske faglige anbefalinger. Grunnen er ikke bare plass til å bevege seg: et langt terrarium er det eneste som gjør det mulig å etablere en reell temperaturgradient fra 40-tallet på solplassen ned til rundt 25 grader i den kjølige enden.

Bunnsubstratet skal være hardpakket, ugjødslet jord- og sandblanding eller såkalt excavator clay — ikke løs sand. Skjeggagamer graver gjerne, og Norges Zoohandleres Bransjeforening anbefaler at deler av terrariet har et bunnlag på opptil 20 centimeter så dyret får utløp for graveatferden. Alle steiner, røtter og plantepotter må stå direkte på bunnplaten, slik at dyret ikke undergraver dem og blir klemt.

Innredningen bør inneholde røtter og greiner å klatre på, steiner der dyret kan slipe klørne, minst to solplasser i et gruppeterrarium, gjemmesteder, en stor vannskål og en matskål. Vurderer du reptil mot andre terrariedyr, går vi gjennom forskjellene i sammenligningen akvarium eller terrarium.

Temperatur og luftfuktighet

Skjeggagamen er vekselvarm og regulerer kroppstemperaturen ved å flytte seg mellom varme og kalde soner. Derfor er gradienten viktigere enn noe enkelttall. Norsk Herpetologisk Forening oppgir 38–42 °C på overflaten av solplassen, målt med infrarødt termometer, og 25–30 °C i den kjølige enden. Om natten skal temperaturen ned mot rundt 25 °C.

Merk at dette er andre tall enn mange eldre guider oppgir. Nattetemperaturer på 18–22 °C er for lavt for denne arten etter norske anbefalinger. Foreningens faktaark opererer med 25–42 °C gjennom dagen og 25–27 °C om natten.

Luftfuktigheten skal ligge på 35–40 prosent. Norges Zoohandleres Bransjeforening oppgir rundt 40 prosent og påpeker at den gjerne kan være noe høyere om natten. Dusjing av innredningen med lunkent vann og vanning av eventuelle planter holder fuktigheten oppe uten at det blir vått.

Mål alltid med utstyr, ikke med magefølelsen. Et infrarødt termometer for overflatetemperatur på solplassen og et digitalt hygrometer er minimumsutstyr. Varmelamper skal styres av termostat, og de må henges slik at dyret ikke kan komme inntil og brenne seg.

UVB er ikke valgfritt

Uten UVB kan ikke skjeggagamen produsere vitamin D3, og uten D3 tas ikke kalsium opp fra tarmen. Resultatet er metabolsk skjelettsykdom. Norsk Herpetologisk Forening kaller UVB-lys «kjempeviktig» og understreker at kvaliteten på lampen betyr mye — Arcadia, MegaRay og Solar Raptor nevnes som merker foreningen anbefaler.

Anbefalt avstand fra lampen til dyrets ryggflate er 15–20 centimeter i foreningens artikkel om arten. UVB-strålene stoppes av vanlig glass og av plexiglass, så lampen kan aldri stå bak et lokk eller en rute. Sollys gjennom vindu gir null nyttig UVB.

Kildene spriker litt på hvor ofte lampen må byttes. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler minst hver sjette måned, mens Norges Zoohandleres Bransjeforening oppgir at UV-strålingen avtar gradvis og at lampene må byttes etter omtrent ett års bruk. Praktisk løsning: følg produsentens angivelse for akkurat din lampe, noter byttedato på lampen, og legg deg mot den korteste anbefalingen hvis du er i tvil. Lampen lyser like sterkt lenge etter at UV-avgivelsen er borte, så du kan ikke se det på lyset.

Grunnbelysningen i terrariet kan være T5-lysrør eller LED. Varmelampene skal være separate; Norges Zoohandleres Bransjeforening beskriver at varmelamper med UV-andel kan gi lokale temperaturer opp mot 50 °C på begrensede områder. Lysdøgnet bør være 12 timer på og 12 timer av.

Mat og ernæring gjennom livsfasene

Dietten endrer seg med alderen. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler for unger på 1–6 måneder mat to til tre ganger daglig, med mye insekter for å dekke proteinbehovet og grønt tilgjengelig hver dag. Voksne dyr over 10–12 måneder får insekter bare én til to ganger i uken, og grønt de øvrige dagene.

Norges Zoohandleres Bransjeforening formulerer det som at minst omtrent halvparten av næringen skal bestå av grøntfôr, og at insekter som hovedregel bare gis tre ganger i uken til voksne dyr — ungdyr i vekst kan få insekter noe oftere. Skjeggagamer blir lett overvektige på for proteinrik kost.

Egnede fôrinsekter er levende sirisser, dubiakakerlakker, gresshopper og billelarver, med melormer og zophobas i begrensede mengder fordi de er fettrike. Trygt grønt inkluderer blader og blomster av løvetann, tusenfryd, romanosalat, basilikum, raspet gulrot og squash. Frisk drikkevann skal alltid være tilgjengelig.

Tilskudd er nødvendig. Fôrinsektene pudres med mineral- og vitaminpreparat rett før de gis, og kalsium med D3 drysses på maten. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler kalsium på insektene omtrent annenhver fôring for voksne dyr. Følg doseringen på preparatet — både for lite og for mye D3 er skadelig.

• Unger 1–6 mnd: mat 2–3 ganger daglig, mye insekter, grønt daglig
• Voksne over 10–12 mnd: insekter 1–3 ganger i uka, grønt de andre dagene
• Minst halvparten av kosten til voksne bør være grøntfôr
• Gode insekter: sirisser, dubiakakerlakker, gresshopper, billelarver
• Melorm og zophobas bare i begrensede mengder — for fettrikt
• Trygt grønt: løvetann, tusenfryd, romanosalat, basilikum, gulrot, squash
• Kalsium med D3 og mineral-/vitaminpulver på fôret
• Frisk drikkevann i stor skål til enhver tid

Ett dyr per terrarium er hovedregelen

Skjeggagam er ikke et flokkdyr. Hanner er svært territorielle, og to hanner kan ikke holdes sammen — de skal heller ikke kunne se hverandre gjennom glass. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler å holde skjeggagam adskilt, og åpner bare forsiktig for at to hunner kan fungere sammen.

Selv der to dyr tilsynelatende går bra sammen, oppstår det ofte skjult stress. Et dominant dyr legger seg gjerne øverst i en haug og blokkerer solplassen, slik at det underordnede dyret ikke får varmet seg tilstrekkelig. Kombinasjonen hann og hunn er heller ikke uproblematisk, fordi hannen kan bli for pågående i parringssesongen.

Kroppsspråket er verdt å kunne lese. En langsom vinkebevegelse med forbeinet er et underkastelsessignal, ofte fra hunn til hann. Mørkt, oppblåst skjegg og gaping signaliserer stress eller trussel. Hodenikk brukes av hanner som dominansmarkering.

Håndtering og daglig stell

Skjeggagamen tåler håndtering bedre enn de fleste øgler, men den trenger det ikke. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler moderate mengder håndtering — i praksis noen ganger i uka — og advarer mot at dyret kjøles ned for ofte eller for lenge utenfor terrariet.

Løft alltid med støtte under hele kroppen, og kom inn fra siden framfor ovenfra. Rovfugler angriper ovenfra, og en hånd som senkes ned over dyret utløser fluktrespons. Ikke håndter dyret hvis halen vifter eller skjegget er mørkt — det signaliserer stress. Barn under fem år bør ikke håndtere reptiler.

Vask hendene grundig etter all kontakt med dyret og innredningen. Reptiler kan bære salmonella uten selv å være syke, og smitten går til mennesker gjennom hånd-til-munn-kontakt.

Daglig rutine er enkel: kontroller temperaturer og luftfuktighet, fjern avføring og gammelt fôr, skift vann, og se over dyret. Nedsatt appetitt, sløvhet, endret avføring, matte øyne og vekttap er de tidligste tegnene på at noe er galt.

Vanlige helseproblemer

Metabolsk skjelettsykdom er det mest utbredte og mest unødvendige problemet. Den skyldes kalsiummangel som følge av for lite UVB, for lite D3 eller manglende kalsiumtilskudd. Når kalsium trekkes ut av skjelettet, blir knoklene svakere og porøse, og skjelettet kan få store skjevheter. Skaden er ofte varig selv etter behandling.

Hamskifteproblemer rammer særlig hale og tær. Tørker gammelt skinn inn og strammer rundt en tå eller haletupp, kan blodsirkulasjonen stoppe og lemmet dø. Riktig luftfuktighet og tilgang til grove overflater å gni seg mot forebygger dette.

Forstoppelse er vanlig og skyldes ofte for lave temperaturer, som gir dårlig fordøyelse. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler å kontrollere temperaturene først, og at et lunkent bad på 30–33 °C i 15–20 minutter kan hjelpe. Vedvarende problemer krever veterinær.

Andre kjente problemer er parasitter, dehydrering, prolaps, tannproblemer og for lange klør. Parasitter gir sløvhet, avmagring og endret appetitt, og krever avføringsprøve og behandling hos veterinær. Ikke alle veterinærer behandler reptiler, så finn en klinikk med reptilkompetanse før du trenger den — og regn med at veterinærkostnader for eksotiske dyr sjelden dekkes av vanlige kjæledyrforsikringer.

Et etisk poeng fra Norges Zoohandleres Bransjeforening: det finnes fargevarianter framavlet uten skjell. Disse kan vanskelig få det nødvendige solbadet uten risiko for UV-skader, og bransjeforeningen anbefaler at de unngås.

Vinterhvile (brumation)

Skjeggagamer går ofte i en form for vinterhvile av seg selv ved å bli svært inaktive og slutte å spise. Norsk Herpetologisk Forening råder til ikke å forstyrre dyret når dette skjer.

Vil du legge til rette for det aktivt, beskriver foreningen en periode på to til tre måneder: fôring stanses en uke i forkant, lysdøgnet senkes til rundt ti timer, og temperaturen reduseres til 23–25 °C på varm side og 18–20 °C på kald side. Vann tilbys omtrent én gang i uka. Norges Zoohandleres Bransjeforening beskriver en tilsvarende nedtrapping der belysningstiden senkes fra 12 til 9 timer og varmelampen står på bare én til to timer midt på dagen, før alle lamper slås av etter to uker.

Drektige hunner, unger under ett år og syke dyr skal ikke settes i vinterhvile. Bare friske dyr tåler perioden uten mat.

Hva koster det å holde skjeggagam?

Vi har ikke funnet en samlet, etterprøvbar norsk prisoversikt for skjeggagamhold, og oppgir derfor ikke eksakte totalpriser. Det som er dokumentert, er hvilke poster som utgjør kostnaden — og at Norsk Herpetologisk Forening eksplisitt lister «lysoppsett er både krevende og dyrt» som en av utfordringene ved arten.

De faste utgiftspostene er terrarium i minst 150 centimeters lengde, UVB-lampe med armatur, varmelampe med termostat, grunnbelysning, substrat, innredning, måleutstyr og løpende innkjøp av levende insekter, grønt og tilskudd. UVB-lampen er en gjenkommende utgift fordi den må byttes hver sjette til tolvte måned uansett om den fortsatt lyser.

Strøm er også en reell post: lys og varme står på tolv timer i døgnet året rundt. Legg til dette at et dyr med 10–16 års levetid binder deg i lang tid — det er lengre enn mange hunderaser lever.

Kilder og videre lesing

Regelverket er kontrollert mot forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr på Lovdata, som trådte i kraft 15. august 2017 og lister Pogona vitticeps blant de tillatte øglene, og mot lov om dyrevelferd.

Krav om fangenskapsfødte dyr, arts- og opprinnelsesdokument og CITES er hentet fra Mattilsynets side om eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier. Regler ved egen innførsel finnes hos Mattilsynet om privat innførsel av lovlige reptiler.

Tall for terrariestørrelse, temperaturer, luftfuktighet, substrat, fôring, sosial struktur og helseproblemer er hentet fra Norsk Herpetologisk Forenings faktaark om skjeggagam og foreningens utfyllende artikkel om arten.

Anbefalinger om gruppeterrarium, bunnlagets tykkelse, belysningsoppsett, vinterpause og fargevarianter uten skjell er hentet fra Norges Zoohandleres Bransjeforenings brosjyre om skjeggagam.

Følgende opplysninger fra en tidligere versjon er rettet eller fjernet fordi de ikke stemte med norske faglige kilder: minsteterrarium på 120 centimeter (skal være 150), nattetemperatur på 18–22 °C (skal være rundt 25 °C), påstanden om at UVB-lampen holder i tolv måneder uten forbehold, samt en angitt fôringsfordeling i prosent per aldersgruppe som ikke lot seg belegge. Vil du sammenligne med andre reptiler, har vi egne guider til kameleon og skilpadde.