Skjelpadde som kjæledyr – norsk guide til hold og stell

Skjelpadde – et livstidsdyr

En skjelpadde er ikke et impulskjøp. Hermanns skjelpadde (Testudo hermanni) blir minst 90 år, med dokumenterte tilfeller opp mot 130 år, ifølge Norsk Herpetologisk Forening – de fleste eiere vil aldri oppleve at dyret dør av alderdom. Mattilsynet oppgir at skilpadder normalt lever over 50 år, noen opp mot 100 år. Det krever spesialisert kunnskap, riktig utstyr og regelmessig veterinæroppfølging gjennom hele dyrets liv.

Hold av eksotiske reptiler var forbudt i Norge fram til 15. august 2017, da forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr trådte i kraft. Forskriften åpner for 19 navngitte reptilarter, deriblant tre skilpaddearter – alle andre reptiler og skilpadder er fortsatt ulovlige å holde som kjæledyr i Norge. Selger og eier skal ha skriftlig dokumentasjon som viser hvilken tillatt art dyret tilhører, og at dyret og foreldrene er født i fangenskap; dokumentasjonen skal følge dyret livet ut, jf. § 3.

Lovlige arter i Norge

Bare tre skilpaddearter er lovlige å importere, omsette og holde som kjæledyr i Norge: gresk landskilpadde (Testudo hermanni), kinesisk trekjølskilpadde (Chinemys reevesi) og rødfotet skogskilpadde (Chelonoidis carbonarius), ifølge vedlegget til forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr. Navnet er forskriftens eget: til tross for «gresk» i navnet er dette arten som ellers kalles Hermanns skjelpadde. Den ekte greske skilpadden (Testudo graeca) og russisk skilpadde (Agrionemys horsfieldii) står ikke på listen og er ulovlige å holde i Norge, selv om de selges lovlig andre steder i Europa.

Import av alle tre lovlige artene er i tillegg underlagt vilkåret «kun innførsel til innendørs, innelukket hold» i forskrift om fremmede organismer, vedlegg I.

Testudo hermanni er også oppført på CITES liste II og EUs liste A, og Miljødirektoratet er norsk CITES-myndighet. Kravet om eget CITES-eiersertifikat og merking for privat hold av arter på CITES-forskriftens liste A og B ble opphevet 12. desember 2024; reglene for inn- og utførsel av CITES-arter gjelder fortsatt.

Vannskilpadder utenom kinesisk trekjølskilpadde er ikke tillatt som kjæledyr i Norge. Rødøret terrapin (Trachemys scripta elegans) og andre Trachemys-arter står ikke på positivlisten og er dermed ulovlige å holde uansett opprinnelse. Artsdatabankens Fremmedartsliste 2023 vurderer arten til lav økologisk risiko i Norge fordi den ikke kan formere seg i norsk natur, men det endrer ikke forbudet mot å holde den som kjæledyr.

• Lovlig: gresk landskilpadde – Testudo hermanni (internasjonalt kjent som Hermanns skjelpadde)
• Lovlig: kinesisk trekjølskilpadde – Chinemys reevesi
• Lovlig: rødfotet skogskilpadde – Chelonoidis carbonarius
• Ulovlig, ikke på positivlisten: ekte gresk skilpadde (Testudo graeca), russisk skilpadde (Agrionemys horsfieldii), rødøret terrapin og andre vannskilpadder, aldabra-kjempeskilpadde, sulcata
• Alle tre lovlige artene krever skriftlig dokumentasjon på art og fangenskapsopprinnelse som skal følge dyret livet ut

Terrarium, temperatur og UVB

Rådene under gjelder gresk landskilpadde (Testudo hermanni). Kinesisk trekjølskilpadde er en vannskilpadde som trenger akvarium med landdel, og rødfotet skogskilpadde trenger tropisk fuktighet og varme – ingen av dem kan holdes etter samme oppskrift som en europeisk landskilpadde.

Unge dyr under fire år trenger et innendørs terrarium på minimum 90 × 150 cm, jo større jo bedre. Voksne dyr bør ha en uteinnhegning på minst 5 kvadratmeter, gjerne 20 kvadratmeter eller mer, ifølge Norsk Herpetologisk Forening. Import av arten er begrenset til innendørs, innelukket hold; en egnet løsning er innendørs helårsopphold eller et oppvarmet hus med rømningssikker uteinnhegning om sommeren, ifølge Mattilsynets veiledning.

Terrariet bør ha temperatursoner mellom 25 og 35 °C, med et varmepunkt opptil 35 °C. Om natten senkes temperaturen jevnt 4–5 grader over hele terrariet; under 15 °C blir dyret inaktivt og begynner å forberede seg på dvale, ifølge Mattilsynet.

UVB-belysning er nødvendig for alle europeiske landskilpadder – uten den kan de ikke danne vitamin D3 og metabolisere kalsium. Norsk Herpetologisk Forening anbefaler et T5-lysrør av typen Arcadia 6 prosent for mindre oppsett, eller sterkere spotpærer i store innhegninger, kontrollert med en UV-indeksmåler. Arcadia oppgir at lysrøret bør skiftes hvert 12. måned selv om det fortsatt lyser, fordi UVB-utstrålingen avtar før det synlige lyset gjør det.

Mat og ernæring

Europeiske landskilpadder som Testudo hermanni spiser i hovedsak planter: om lag 95 prosent grønt og fiberrikt fôr som ugress, ville urter og annen naturlig vegetasjon, i tillegg til høy av god kvalitet, ifølge Mattilsynets fôringsveiledning. Frukt bør etter Mattilsynets råd høyst utgjøre 5 prosent av kosten fordi kalsium-fosfor-balansen er ugunstig; Norsk Herpetologisk Forening anbefaler å utelate frukt helt for denne arten. Salat og grønnsaker fra butikken, rabarbra, bønner og erter bør unngås, og spinat, kål og rødbeter gis bare i små mengder.

Kalsiumtilskudd bør drysses på maten i moderate mengder én til to ganger i uka, og en kuttlebone (sepia-skjell) bør alltid være tilgjengelig for gnaging, ifølge Mattilsynet.

Rødfotet skogskilpadde har et helt annet kosthold: den er altetende, spiser 40–70 prosent frukt i naturen og trenger i tillegg protein fra insekter, meitemark, oppbløtt kattefôr eller ferdigfôr laget for arten, ifølge Mattilsynet.

Vinterdvale – hibernering

Gresk landskilpadde (Testudo hermanni) trenger vinterdvale for god helse. Dyret blir inaktivt og begynner å forberede seg på dvale når temperaturen faller under 15 °C, ifølge Mattilsynet. Kontrollert dvale skjer ved 4–5 °C og bør vare mellom én og fire måneder, ifølge Norsk Herpetologisk Forening.

Rødfotet skogskilpadde og kinesisk trekjølskilpadde er ikke tilpasset samme type dvale og skal ikke behandles etter denne oppskriften.

Skilpadden bør sjekkes av veterinær før dvale for å bekrefte at den er ved god helse; syke eller for tynne dyr skal ikke gå i dvale, ifølge Mattilsynets veiledning.

Helse og vanlige problemer

Metabolsk bensykdom (MBD) skyldes feil kosthold og mangelfull UV-belysning. Symptomene er bløtt skall og skjelett, et skall som etter hvert blir deformert, bevegelsesproblemer og et deformert nebb, ifølge Mattilsynets helseveiledning. Luftveisinfeksjoner viser seg som bobler i øyekroken og fra nesen, og som ulyd når skilpadden puster; trekk, feil temperatur og stress øker faren.

Innvollsparasitter er vanlig, særlig hos importerte dyr. Avføringsprøve bør tas hos veterinær – utendørs skilpadder bør sjekkes hver høst, innendørs dyr ved anskaffelse, ifølge Mattilsynet. En frisk skilpadde har klare øyne, god matlyst og avføring omtrent hver tredje dag; nedsatt matlyst, passivitet og vekttap er varselstegn som bør undersøkes av veterinær.

Skilpadder og andre reptiler kan være smittebærere av salmonella uten selv å bli syke – for enkelte reptilarter kan over halvparten være bærere av bakterien, ifølge Folkehelseinstituttet. Barn under fem år, gravide, eldre og personer med svekket immunforsvar bør følge føre-var-prinsippet og unngå direkte og indirekte kontakt med dyret. Hendene bør alltid vaskes grundig med såpe og vann etter kontakt, skilpadden bør ikke gå fritt i rom der mat lages eller spises, og terrarium og utstyr bør vaskes i et kar som ikke brukes til noe annet.