Sterilisering og kastrasjon av katt: inngrep, regler og oppfølging

Sterilisering og kastrasjon av katt: hva det handler om

Ifølge Store norske leksikon er katten det vanligste selskapsdyret i Norge. Ifølge Store norske leksikon var det per 2023 anslagsvis 750 000 katter med eier i Norge, og disse bodde i drøyt 400 000 husstander. Med så mange katter er spørsmålet om og når en katt skal opereres noe mange eiere må ta stilling til, ofte allerede når katten er en liten kattunge.

Denne guiden er skrevet for deg som vurderer å la en hunnkatt steriliseres eller en hannkatt kastreres. Den forklarer begrepene, hva loven sier om ansvarlig hold, hva som skjer hos veterinæren og hvordan oppfølgingen etter operasjonen kan gjøres. Har du allerede en drektig katt eller kattunger, finnes det mer i guiden Kattens graviditet og kattunger.

Forskjellen på sterilisering og kastrasjon

I dagligtale brukes begrepene ofte om hverandre, men de betyr ikke helt det samme. Ifølge Store norske leksikon er sterilisering å frata et individ evnen til forplantning. Hos husdyr gjøres det ved å fjerne kjønnskjertlene, noe som kalles kastrering. Hos hanndyr kan det også gjøres ved å knuse sædstrengen sammen med nerver og blodkar som følger den.

Det betyr at kastrering er én måte å sterilisere på, mens sterilisering er det overordnede begrepet. Når en katteeier sier at katten skal «fikses», kan det altså dekke flere typer inngrep. Det er derfor nyttig å spørre veterinæren nøyaktig hva som gjøres med din katt, og hva som fjernes eller avbrytes.

Hos katt snakker man vanligvis om kastrasjon av hannkatt og sterilisering av hunnkatt. Hvilken metode klinikken bruker, og hva som fjernes, bør du spørre om på forhånd.

Hvorfor katter steriliseres og kastreres

Den viktigste grunnen er å unngå uønskede kattunger. Allerede fra hun er 7–10 måneder kan en hunnkatt få kattunger, og hvis hun parer seg, kan hun ifølge Lille norske leksikon bli drektig igjen med tre ukers mellomrom. Hun får da mellom tre og fem unger hver gang.

Store norske leksikon opplyser at katter som går fritt som regel får to kull i året, med tre til fem unger per kull. Drektighetsperioden varer fra 63 til 67 dager. Regnestykket viser hvor raskt en liten gruppe katter kan bli mange hvis ingen tar ansvar for avkommet, og hvor lite som skal til før eieren står med flere kattunger enn det finnes hjem til.

Mange eiere velger også inngrepet på grunn av atferd, som brunst hos hunnkatten, markering og streifing. Hvordan atferd og operasjon henger sammen i det enkelte tilfellet, bør du ta opp med veterinæren. Les mer i Katt som sprayter og markerer og Forstå kattens atferd.

Ifølge Store norske leksikon er omtrent 80–90 prosent av katter som har eiere kastrert eller sterilisert.

Dyrevelferd er det som binder alt dette sammen. En katt som stadig er drektig, eller som går i brunst uten å få pare seg, har det sjelden best mulig, og kattunger som ikke får gode hjem, er et problem både for dyrene og for de som må ta seg av dem. Å ta stilling til inngrepet er derfor en del av det å ha ansvar for en katt.

Dyrevelferdsloven og eierens ansvar

Dyrevelferdsloven § 3 og § 9 inneholder ikke noe uttrykkelig krav om at eieren må sterilisere eller kastrere katten, men loven stiller generelle krav til hvordan dyr skal behandles. Loven stiller derimot generelle krav til hvordan dyr skal behandles. Etter dyrevelferdsloven § 3 har dyr egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det betyr i praksis at eieren må vurdere hva som følger av å la en katt gå ufiksert, for eksempel gjentatte kull og kattunger som ingen har plass til. Loven gir ikke et fasitsvar, men ansvaret for dyrets velferd ligger hos eieren. Den som velger å ikke operere, bør ha en plan for hvordan uønskede kull skal unngås.

Selve operasjonen er også regulert. Dyrevelferdsloven § 9 sier at medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse.

Samme paragraf sier at avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring. Det er derfor et poeng at inngrepet gjøres hos veterinær, som kan gi narkose og smertelindring, og ikke på egen hånd.

Loven har også regler for dem som ikke eier dyret. Dyrevelferdsloven § 4 pålegger enhver som påtreffer et åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst dyr å hjelpe så langt det er mulig. Er dyret fra dyrehold og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.

Hva Mattilsynet sier om katt og kattehold

Etter dyrevelferdsloven § 5 er det Mattilsynet eller politiet som skal varsles ved mishandling eller alvorlig svikt i tilsyn og stell av dyr. Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet, slår dyrevelferdsloven § 5 fast.

Mattilsynet oppfordrer ifølge Store norske leksikon eiere til å kastrere eller sterilisere katter for å unngå uønskede kattunger. Leksikonet er her et sekundært referat, og Mattilsynets egne sider om katt bør leses direkte hvis du vil ha tilsynets nåværende veiledning.

Det som i dagligtale kalles villkatter, er ifølge Store norske leksikon forvillede tamkatter, altså katter som stammer fra de tamme. Store norske leksikon skriver at det som i dagligtale kalles villkatter, er forvillede tamkatter. Disse kattene har ofte et hardt liv, og varslingsplikten gjelder ifølge § 5 den som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale.

For deg som eier katt betyr dette at ansvaret ikke slutter ved døra. Avkom fra en uoperert katt kan ende som forvillede katter.

Når bør katten steriliseres eller kastreres

En hunnkatt kan ifølge Lille norske leksikon få unger fra hun er 7–10 måneder gammel. Eiere som ikke vil ha kattunger, bør derfor ha avklart tidspunktet med veterinæren i god tid før katten blir kjønnsmoden.

Timingen avgjøres av helsetilstand, kattens utvikling, om den går ute og om den allerede har vært drektig eller har brunst. Veterinæren vurderer dette ut fra en undersøkelse. Dyrevelferdsloven § 9 krever at operative inngrep har forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse, og veterinæren bidrar til denne vurderingen.

Hvis katten er drektig, er situasjonen en annen, og da må du kontakte veterinær tidlig for å få råd. Hvis katten skal gå ute, kan du lese mer om forskjellene i Innekatt vs. utekatt. Uansett er det lurt å bestille time før noe har skjedd, ikke etter.

En praktisk tilnærming er å ta opp temaet ved første vaksinasjon eller helsesjekk. Da kan veterinæren si noe om når det passer for akkurat din katt, og du får tid til å planlegge økonomi, fravær fra jobb og forberedelser hjemme.

Dette gjør veterinæren før, under og etter inngrepet

Før operasjonen gjør veterinæren en klinisk undersøkelse for å se om katten er frisk nok til å bli bedøvd. Du får vanligvis instruks om fasting før timen. Følg den nøyaktig, og si fra hvis katten har fått mat ved en feil, for det påvirker narkosen.

Kirurgisk behandling skal ifølge dyrevelferdsloven § 9 utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Under inngrepet er katten i narkose, og loven krever at det ved smertefulle inngrep skal nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring. Spør klinikken hvilken smertelindring som gis under og etter operasjonen, og om den er med i prisen.

Spør veterinæren hvor omfattende inngrepet er for din katt, siden det kan variere mellom hann og hunn. Avklar dette når du bestiller time, slik at du vet når du skal levere og hente.

Når du henter katten, bør du få muntlig og gjerne skriftlig informasjon om sår, medisiner, fôring og når kontroll eventuelt er aktuelt. Be om telefonnummer du kan bruke hvis noe virker galt, også utenom åpningstid.

Bruk også anledningen til å stille spørsmål. Hvis du er usikker på noe du får høre, be veterinæren gjenta det eller skrive det ned.

Oppfølging hjemme etter operasjonen

Katten kan være groggy etter narkosen. Sett den i et lunt, rolig rom der den kan hvile, og hold andre husdyr og barn unna den første tiden. Gi mat og vann i mindre porsjoner etter veterinærens råd, og ikke bli urolig om appetitten er litt redusert det første døgnet.

Sjekk såret hver dag. Det skal være tørt og rent, og kantene skal ligge pent. Katten må ikke slikke eller bite i såret. Halskrage eller body kan hindre det, og det er viktig at den sitter som den skal. Hvis katten klarer å fjerne den, bør du ta kontakt med klinikken.

Hold katten inne så lenge veterinæren sier det. Hopping og klatring bør begrenses mens såret gror, og det kan hjelpe å fjerne høye hyller og møbler katten pleier å hoppe opp på. Hvis du har flere katter, kan det være lurt å skille dem en periode.

Kontakt veterinær hvis såret er hovent, rødt, åpent eller siver, hvis katten er slapp, ikke vil spise eller drikke, kaster opp gjentatte ganger eller har smerter. Gi aldri smertestillende til mennesker på egen hånd. Veterinæren avgjør hva katten kan få. Giftinformasjonen svarer ifølge Helsenorge ikke på henvendelser om dyr, så ved mistanke om forgiftning skal du kontakte veterinær.

Er du misfornøyd med behandlingen, gir Forbrukerrådet råd om å si fra med én gang. Dokumenter gjerne med bilder eller uttalelse fra fagperson.

Hva koster det, og hva påvirker prisen

Prisen settes av den enkelte klinikk, og den varierer.

Typisk påvirkes prisen av kjønn, siden inngrepet hos hunnkatt er mer omfattende, av undersøkelse før operasjon, av smertelindring og av eventuelle tillegg som halskrage, kontroll eller ID-merking. Be om en samlet pris og spør hva som er inkludert, slik at du slipper overraskelser på regningen.

Forbrukerrådet anbefaler å sjekke om forsikringen dekker behandlingen og å finne minst tre veterinærer som har autorisasjon og kompetanse til å ta imot dyret. Rådet er også å undersøke prisene, som for standardbehandlinger bør være tilgjengelige på nettet, og å sjekke avbestillingsgebyr og andre vilkår.

Forbrukerrådet råder også til å være tydelig på hva du ønsker at veterinæren skal gjøre. Blir det aktuelt med ytterligere tiltak, bør du passe på å få vite prisen på alternativene. Da unngår du at en enkel operasjon blir dyrere enn forventet uten at du har fått bestemme selv.

Praktiske råd før du bestiller time

En enkel sjekkliste gjør forberedelsene tryggere. Bruk den som utgangspunkt, og tilpass den til din katt. Husk at ansvaret for dyrets velferd ligger hos eieren, og at det er bedre å planlegge enn å handle når kattunger allerede er født.

Dyrevelferdsloven § 3 krever god behandling og beskyttelse mot unødige belastninger, og de som vil unngå uønskede kattunger, har i inngrepet et verktøy for det. Veterinæren er den som vurderer om og når det passer for din katt.

• Be om time hos en veterinær med autorisasjon, og sammenlign minst tre klinikker.
• Spør hva som er inkludert i prisen, inkludert smertelindring og kontroll.
• Sjekk om forsikringen dekker noe.
• Fortell om helse, allergier og tidligere sykdom, og vær tydelig på hva du ønsker utført.
• Spør om fasting og når du kan hente katten.
• Forbered et rolig rom hjemme og avklar hvordan såret skal sjekkes.
• Noter telefonnummer til klinikken og vakttelefon.
• Spør om ID-merking kan gjøres i samme omgang.