Norsk forskning i verdensklasse

En forskningsmakt i miniatur

Norge er en liten nasjon målt i befolkning, men forskningssektoren har forholdsvis høy vitenskapelig gjennomslagskraft internasjonalt. Norsk forskning hadde en siteringsindeks – et mål på hvor ofte publikasjoner siteres sammenlignet med verdensgjennomsnittet, justert for fagfelt – på 118 for perioden 2022–2023, den tiende høyeste blant verdens 39 største forskningsnasjoner, ifølge Forskningsrådets Indikatorrapport. Det gjenspeiler tiår med investeringer og et forskningssystem med flere internasjonalt ledende miljøer, samtidig som sektoren nå møter trangere økonomiske rammer.

Norges forskningstilstand

Norge brukte om lag 93 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i 2024, tilsvarende 1,80 prosent av bruttonasjonalproduktet – ned fra 1,85 prosent i 2023. Justert for lønns- og prisvekst var nedgangen i FoU-utgiftene 5,4 prosent, den kraftigste realnedgangen siden målingene startet på 1960-tallet, ifølge SSB. Nesten halvparten av FoU-innsatsen utføres i næringslivet, mens resten fordeler seg mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Forskningsrådets ordning for Sentre for fremragende forskning (SFF) gir landets fremste forskningsmiljøer langsiktig basisfinansiering i inntil ti år. Den femte generasjonen, SFF-V (2023–2033), består av ni sentre, blant dem Centre for Algorithms in the Cortex ved NTNU, Centre for Research on Equality in Education og Centre for Precision Immunotherapy ved UiO, og Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate ved UiT.

Internasjonal anerkjennelse

Norges mest kjente vitenskapelige pris er Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2014, som gikk til May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap ved NTNU for oppdagelsen av gitterceller – nerveceller som utgjør et internt posisjoneringssystem i hjernen. Norge er også vertskap for to av verdens mest anerkjente vitenskapspriser: Abelprisen i matematikk og Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, som begge administreres av Det Norske Videnskaps-Akademi – Kavliprisen i samarbeid med Kavli Foundation og Kunnskapsdepartementet.

På finansieringssiden fikk norske forskere sju ERC Starting Grants fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) i 2025, hvorav tre gikk til Universitetet i Oslo. UiO er også det høyest rangerte norske universitetet internasjonalt, med plass 86 i verden og førsteplass i Norge i Shanghai-rangeringen (ARWU) 2026.

Så hva holder oss tilbake?

Den kraftige nedgangen i FoU-utgifter i 2024 illustrerer en reell utfordring, ifølge SSB. Næringslivets egen FoU-innsats ligger dessuten fortsatt langt under det nasjonale målet på 2 prosent av BNP: andelen var 0,89 prosent i 2024, opp fra 0,82 prosent 21 år tidligere, ifølge Khrono. En annen utfordring er å hente ut mer av de internasjonale forskningsmidlene: Norges avkastning fra EUs forskningsprogram Horisont Europa lå på 3,18 prosent av tildelte midler, over regjeringens egen ambisjon på 2,8 prosent. Universitets- og høgskolesektoren står for 40 prosent av de norske søknadene til programmet og mottar 32 prosent av EU-midlene som går til Norge, ifølge Forskningsrådet.

Muligheter og neste steg

En mulig vei framover er å bygge videre på miljøene som allerede presterer internasjonalt, som sentrene for fremragende forskning og forskningsgruppene som vinner ERC-midler, samtidig som koblingen mellom forskning og næringsliv styrkes. Norge har et voksende antall forskningsbaserte oppstartsselskaper; se Norsk startup-økosystem 2025 for tall om venturekapital og eksempler på selskaper med røtter i norsk forskning. Om Norge klarer å snu nedgangen i FoU-investeringer fra 2024, og samtidig bedre avkastningen fra programmer som Horisont Europa, vil trolig ha stor betydning for om landets forskningsposisjon kan opprettholdes framover.