Slik forsker Norge på klimaløsninger

Norge i forkanten av klimaforsking

Norge er ikke bare et lite land — det er også et land som leder innen klimaforsking. Vi har ressurser, ekspertise og engasjement til å finne løsninger på klimaproblemet. Fra Universitetet i Oslo til Norges Arktiske Universitet, jobber hundrevis av forskere daglig med spørsmål som: Hvordan kan vi kutte utslipp? Hvordan kan vi tilpasse oss klimaforandringer?

Det som gjør Norges klimaforsking spesiell er at vi kombinerer grunnleggende forsking med praktisk innovasjon. Vi har også fordelen av å bo i et land som ser effektene av klimaforandring — smeltende isbreer, varmerekorder, og endringer i havets kjemiske sammensetning.

I denne artikkelen skal jeg ta deg rundt på en tur gjennom norsk klimaforsking. Vi skal se på hva som forskes på, hvem som gjør det, og hvordan du kan bidra.

Tall og trender

Norsk klimaforsking vokser år for år, og investeringene øker.

CO2-fangst — kunne vi bare ta det ut av luften?

En av de hotteste temaene i klimaforsking nå er direkte luftfangst. Ideen er enkel: bygg maskiner som suger luft inn, fjerner CO2, og slipperesten ut igjen. Norske bedrifter og institusjoner arbeider på løsninger som gjør dette mulig i stor skala.

Bedriften Climeworks, som har norske investorer og samarbeid, har allerede bygget anlegg på Island som fjerner tusenvis av tonn CO2 fra atmosfæren årlig. Kostnadene faller når teknologien blir mer vanlig. Målet er å gjøre det billett nok at det blir lønnsomt.

Norske universiteteter forsker på nye materialer som kan fange CO2 mer effektivt. En forsker på NTNU har designet et materiale som kan fange CO2 fra luft og fra røyken fra fabrikker.

Biomateriale og grønn plast — fra algere til produkter

Norges skog og hav inneholder enorme mengder biomateriale som kan brukes istede for oljebasert plast. Norske forskere jobber på å lage plast fra tre, tang, algere og annet biologisk stoff. Det betyr at produkter som normalt baserer seg på olje kunne lages fra fornybare kilder.

Et eksempel er forsking på bruk av alger til å lage plast. Alger vokser raskt i havet og fanger CO2 fra luften. Hvis vi kan gjøre alger til plast som brytes ned naturlig, har vi funnet en sirkulær løsning. Norske bedrifter er allerede i gang med å kommersialisere slike løsninger.

En annen lovende retning er bruk av trefiber. Forskningsmiljøer arbeider på hvordan man kan bruke sluttproduktene fra papirindustrien til å lage nye materiale.

Havforsking — forstå havet for å redde det

Norges hav er både en ressurs og et økosystem som må beskyttes. Havforskningsinstituttet arbeider på å forstå hvordan havets økosystemer påvirkes av klimaforandring. De måler temperatur, saltinnhold, og bestandsstatus på fisk.

En viktig forsking er hvordan havet kan brukes som en ressurs for fornybar energi. Havvind og bølgekraft kunne produsere enorme mengder strøm. Norsk forsking leder verden innen disse områdene.

Havet absorberer også CO2 fra atmosfæren, noe som gjør det surere. Dette påvirker skalldyrene, fiskene, og hele det marine økosystemet. Norsk forsking på okeansurning hjelper verden å forstå konsekvensene og finne løsninger.

Grønn teknologi — batterier, solceller og elbiler

For at verden skal bli grønn, trenger vi bedre batteri, solceller, og andre teknologier. Norske forskningsmiljøer arbeider på disse spørsmålene. Ved NTNU forskes det på fast-state batterier som kan holde mer energi enn dagens litium-ion batterier.

Det forskes også på nytt slags solceller som er mer effektive eller billigere å produsere. Og forskning på hydrogenteknologi kunne gjøre hydrogen til et praktisk drivstoff for fly og skip.

Et annet område som får mye forsking er «smart grid» — intelligente elektrisitetsnett som kan balansere etterspørselen etter kraft med produksjonen.

Slik kan du bidra i klimaforsking

Du trenger ikke å være forsker for å bidra. Mange universiteter søker frivillige som kan være med i eksperimenter eller som kan samle data. Universitetet i Oslo søker frivillige som kan måle temperaturen i sin hage daglig og rapportere det.

Du kan også lære mer. De fleste universitetene tilbyr åpne forelesninger eller nettkurser i klimaforsking. Og mange forskinstitusjonene har nettsider hvor de deler funn og forklarer dem på en enkel måte.

Hvis du jobber i næringsliv eller har en idé for en grønn løsning, finnes det mange måter å koble deg til forskningsmiljøene. Bedriftene som gjør det best på grønn innovasjon samarbeider tett med universiteter og forskningsmiljøer.