Slik forsker Norge på klimaløsninger

Klimaforskning i Norge

Norge har lang tradisjon for klimaforskning. Meteorologisk institutt ble opprettet i 1866 for å studere Norges klima, ifølge Store norske leksikon. Moderne forskning har blant annet fokus på å utvikle klimamodeller, instrumenter og metoder som gjør at satellitter kan måle ulike sider av jordens klima.

CICERO Senter for klimaforskning ble opprettet i 1990 av den norske regjeringen ved Universitetet i Oslo, ifølge Store norske leksikon. Senteret arbeider med forskning, utredning og rådgivning om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk.

Artikkelen ser nærmere på noen av områdene norsk klimaforskning jobber med, fra karbonfangst til havbasert energi.

Fra modeller til politikk

Norsk klimaforskning spenner fra grunnleggende klimavitenskap til anvendt klimapolitikk. Ifølge Store norske leksikon har CICEROs forskere bakgrunn fra mange ulike fag, både innenfor natur- og samfunnsvitenskapene.

CO2-fangst og -lagring

Karbonfangst og -lagring handler om å skille ut CO₂ fra store punktutslipp, for eksempel fra kraftverk og prosessindustri. Den vanligste lagringsteknikken er å injisere CO₂ ned i dype geologiske formasjoner, ifølge Store norske leksikon.

Norske myndigheter har tatt flere initiativ for å fremskynde bruken av teknologien. Ifølge Store norske leksikon er Langskip et prosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge som ble presentert i en Stortingsmelding i 2020 og kom i drift i april 2025. I første omgang støtter regjeringen fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Hafslund Oslo Celsio sitt avfallshåndteringsanlegg i Oslo. Transport- og lagringsprosjektet Northern Lights frakter flytende CO₂ med skip fra fangstanleggene til en mottaksterminal i Øygarden i Vestland, derfra pumpes gassen gjennom rør til et lager under havbunnen.

Norcem får verdens første CO₂-fangstanlegg på en sementfabrikk, ifølge Store norske leksikon.

Biomateriale og grønn plast

Bioplast kan lages direkte fra ulike polysakkarider som finnes i naturen. Ifølge Store norske leksikon er cellulosefilm en gjennomsiktig film laget av resirkulert cellulose som gjerne brukes i emballasje. Man kan også lage bioplast av alginater basert på tang og tare, eller kitin fra for eksempel rekeskall.

Ifølge Store norske leksikon fremstilles polylaktid (PLA) ved polymerisering av melkesyre, og benytter blant annet fermentert maisstivelse eller sukkerrør, noe som gir en bioplast med smeltetemperatur rundt 130 °C som brukes i emballasje, dekkmaterialer, flasker og beholdere. En mykere variant er polybutylen adipat tereftalat (PBAT), som er markedsført mot blant annet emballasje av mat og jordbruk, og som kan komposteres slik at den brytes ned i løpet av noen måneder.

Selv om bioplast er laget av naturlige materialer, er den ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn petroleumsbasert plast. Ifølge Store norske leksikon kan noen typer gi større utslipp av klimagasser, de fleste har dårligere bestandighet og mekaniske egenskaper, og degraderer ikke fullstendig. De kan bidra til mikroplast, og PLA bruker for eksempel mange tiår på å degradere i vanlig kompost.

Havforsking — forstå havet for å redde det

Havet er et av de største naturlige karbonlagrene på Jorden. Naturlig karbonlagring skjer blant annet gjennom fotosyntesen i planter, der CO₂ tas ut av atmosfæren og lagres som karbon i vegetasjonen, ifølge Store norske leksikon.

Norske aktører satser på havvind. Ifølge Store norske leksikon var den totale globale kapasiteten fra havvind økt til 26 gigawatt (GW) i 2021. Equinor satte i 2017 i drift en testpark på flytende understell, Hywind, 25 km utenfor nordkysten av Skottland, ifølge Store norske leksikon. Hywind Tampen er en flytende havvindpark i Nordsjøen som forsyner oljefeltene Gullfaks og Snorre, og som kom i drift i 2022, ifølge Store norske leksikon. Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skal stå ferdig før 2030 og levere opptil 3000 MW kraft til det norske fastlandet, ifølge Store norske leksikon. Med plassering utenfor synsvidde fra land unngås ulemper med inngrep i natur- og friluftsområder, støy og visuell forurensning, men havvindparker gir ulemper for fiskeriene, sjøsikkerhet og trekkruter for fugler.

Bølgekraft er et annet forskningsområde. Ifølge Store norske leksikon er energipotensialet i bølgene langs norskekysten nesten av samme størrelsesorden som det samlede potensialet i alle norske vassdrag. Et fullskala pilotanlegg med kapasitet på 100 kW ble bygget ved Runde på Sunnmøre i 2017, og var det første bølgekraftverket som ble faset inn på det norske strømnettet, ifølge Store norske leksikon. Siemens har levert generator og styringssystem. Konstruksjonsmessige og driftsmessige problemer er ennå ikke fullt ut løst for de fleste bølgekraftsystemene.

Grønn teknologi — batterier, solceller og elbiler

Batteriteknologi er sentralt i omstillingen til fornybar energi. Litium-ionebatteriet har høy energitetthet og lang levetid, og brukes i store markeder som mobiltelefoner og elektriske biler, ifølge Store norske leksikon.

Aluminium/luft-batteriet er en nyere type med svært høy energitetthet, men det er ikke tilfredsstillende utviklet og videre forskning kan kanskje gjøre det viktig i framtida, ifølge Store norske leksikon. Aluminium er et bedre alternativ enn litium fordi det finnes enorme ressurser i form av mineralet bauxitt.

Såkalte batterier med flytende metaller er under utvikling for energilagring i husholdninger, ifølge Store norske leksikon. De har høy kapasitet og kan utjevne elektrisitetsforsyningen over døgnet, noe som er gunstig når strømmen kommer fra vindmøller eller solceller.

Slik kan du bidra i klimaforsking

Du trenger ikke å være forsker for å engasjere deg. Universiteter og forskningsinstitusjoner deler ofte kunnskap om klima gjennom åpne forelesninger og nettkurs.

For bedrifter kan samarbeid med forskningsmiljøer bidra til grønn innovasjon. Å lese rapporter og analyser fra klimaforskningsmiljøer er en enkel måte å holde seg oppdatert.

Å følge med på offentlige prosjekter og utlysninger innen karbonfangst og fornybar energi kan også gi innblikk i hvordan du kan delta i omstillingen.