Klimaendringer kan virke overveldende, men disse forskerne gjør det lettere å forstå hvor vi står og hva som virker. En oversikt over norske og internasjonale klimaforskere for deg som vil lære mer.
Kort fortalt
- Global oppvarming (2011–2020)
- 1,1 °C over 1850–1900-nivå, ifølge IPCCs sjette hovedrapport
- Planetens tålegrenser
- 9 grenser identifisert i Rockström-rammeverket fra 2009
- CICERO
- Norges største senter for klimaforskning, tilknyttet Universitetet i Oslo (cicero.oslo.no)
- Bjerknessenteret
- Klimaforskningssamarbeid mellom UiB, Universitetet i Oslo, NORCE og Havforskningsinstituttet (bjerknes.uib.no)
Innhold i artikkelen (5)
Klimaforskning som faktisk gir håp
Det er lett å bli deprimert av klimanyheter når medieoppslag fokuserer på katastrofer. Men mange klimaforskere jobber med å forklare hvor vi faktisk står, og hvilke løsninger som finnes. Denne oversikten samler noen navn fra norsk og internasjonal klimaforskning som er relevante å følge – enten du er ny på temaet eller vil gå dypere.
Felles for forskerne under er at de har en offisiell rolle ved et anerkjent forskningsinstitutt eller organ, og at arbeidet deres er dokumentert og etterprøvbart.
Norske klimaforskere
Asbjørn Torvanger er forskningsprofessor ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo. Han er samfunnsøkonom og jobber med klimaøkonomi og klimapolitikk, med vekt på klimafinansiering, energipolitikk og karbonfangst og -lagring.
Bjørn Hallvard Samset er også forskningsprofessor ved CICERO. Han forsker på nedbør og atmosfæriske partikler (aerosoler) i et klima i endring, hovedsakelig gjennom klimamodellering, og er en av forfatterne bak FNs klimapanels rapporter.
Kikki Kleiven er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hun har doktorgrad i marin geologi fra Universitetet i Bergen og forsker på havstrømmer og fortidens klima slik det er lagret i havbunnssedimenter.
Internasjonale navn
Johan Rockström er direktør ved Potsdam-instituttet for klimapåvirkningsforskning (PIK) og professor i jordsystemvitenskap. Han ledet i 2009 arbeidet med rammeverket for planetens tålegrenser, som identifiserte ni globale prosesser som avgjør hvor trygt mennesker kan påvirke jordsystemet.
Valérie Masson-Delmotte er fransk klimaforsker og ledet arbeidsgruppe 1 i FNs klimapanel (IPCC) fra 2015 til 2023, gruppen som vurderer den naturvitenskapelige basisen for klimaendringer. Hun er spesialist på å rekonstruere fortidens klima ved hjelp av iskjerner.
Tall og trender
Ifølge FNs klimapanels sjette hovedrapport var den globale overflatetemperaturen i perioden 2011–2020 1,1 °C høyere enn i 1850–1900, og det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, havet og landjorda. Rammeverket for planetens tålegrenser fra 2009 identifiserte ni slike grenser, og flere av dem var allerede overskredet da rammeverket ble publisert.
Slik følger du forskningen videre
En måte å komme i gang på er å følge forskerne og instituttene direkte: CICERO, Bjerknessenteret og PIK publiserer egne artikler og oppdateringer om pågående forskning på sine nettsider.
For løpende, faktabasert dekning av klimavitenskap og klimapolitikk er Carbon Brief en spesialisert nyhetskilde som følger både forskningen og de internasjonale klimaforhandlingene.
Emner
