Norske klimaforskningsmiljøer: hvem gjør hva

Norske klimaforskningsmiljøer

Norge har flere forskningsmiljøer som arbeider med klimaspørsmål, fra atmosfærekjemi og havklima til klimapolitikk og karbonfangst. Miljøene har ulike fagfelt og samarbeider ofte på tvers av institusjoner.

CICERO, Bjerknessenteret, NILU, Meteorologisk institutt, NORCE, Nansensenteret og SINTEF/NTNU er blant institusjonene som forsker på klimarelaterte tema i Norge. Under er en oversikt over hva de enkelte miljøene arbeider med.

Finansiering av klimaforskning

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva lyser gjennom Grønn plattform 2026 ut inntil 644,5 millioner kroner til prosjekter med klima- og miljøgevinst, hvorav inntil 290 millioner kroner kommer fra Forskningsrådet selv. Ordningen er én av flere kanaler for offentlig finansiering av klima- og miljørelatert forskning og innovasjon i Norge.

Forskningsmiljøer og hva de arbeider med

CICERO – Senter for klimaforskning i Oslo ble opprettet i 1990 av den norske regjeringen og har i dag rundt 100 ansatte som arbeider med klimapolitikk og klimarelatert samfunnsforskning, ifølge CICEROs egne sider. Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet om jordas klimasystem. NILU (tidligere Norsk institutt for luftforskning) ble grunnlagt i 1969 og forsker på atmosfærekjemi, klimaendringer og luftkvalitet. Meteorologisk institutt driver værvarsling og klimaforskning som statens fagmyndighet på feltet. NORCE ble etablert i 2017 og har om lag 750 ansatte som blant annet forsker på klima, energi og miljø. Nansensenteret (NERSC) i Bergen ble grunnlagt i 1986 og forsker på hav, sjøis og atmosfære i Nord-Atlanteren og Arktis. SINTEF driver, sammen med NTNU, forskning på CO2-fangst og -lagring (CCS) gjennom blant annet Norwegian CCS Research Centre (NCCS).

Fra forskning til industri

Norske forskningsmiljøer samarbeider med industrien om klimaløsninger. SINTEF og NTNU har forsket på CO2-fangst og -lagring (CCS) i flere tiår, blant annet gjennom Norwegian CCS Research Centre (NCCS), som skal gjøre teknologien billigere og mer robust for bruk i industrier som sement- og metallproduksjon, ifølge SINTEF.

Offentlig finansiering gjennom blant annet Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva bidrar til samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv om klimateknologi og andre bærekraftige løsninger.

Internasjonalt samarbeid

Forskere ved Bjerknessenteret publiserer over 200 vitenskapelige artikler årlig og deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, ifølge Bjerknessenteret selv.

Norske forskere bidrar også til FNs klimapanel (IPCC). Til klimapanelets neste hovedrapporter er fire norske forskere og eksperter valgt ut som forfattere, med bakgrunn fra blant annet Bjerknessenteret, CICERO, SSB og SINTEF, ifølge Miljødirektoratet.

Muligheter for SMB og gründere

Små og mellomstore bedrifter kan samarbeide med forskningsmiljøene om produktutvikling og innovasjon, blant annet gjennom prosjekter finansiert av Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Tilgang til forskningskompetanse gir gründere mulighet til å bygge løsninger på et solid faglig grunnlag.

For bedrifter som ønsker å utvikle klimavennlige løsninger, kan samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter styrke både produktutvikling og markedsposisjon.