Utdanning & forskningPublisert: 30. juli 20246 min lesing

De beste norske klimaforskningsmiljøene

Rangering av forskningsmiljøer som leder klimakampen

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske universitet og institutter forsker på løsninger for klimaendringer

Norske universitet og institutter forsker på løsninger for klimaendringer

Norges mest fremtredende klimaforskningsmiljøer innoverer løsninger for global oppvarming. Vi rangerer de beste miljøene og deres bidrag til klimakampen.

Annonse

Norsk klimaforskning er verdensklass

Norge har noen av verdens beste klimaforskningsmiljøer, takket være kombinasjonen av offentlig finansiering, høyt teknologinivå og sterk vilje. Forskningsmiljøene produserer kunnskap som brukes globalt og formt internasjonal klimapolitikk. Dette er områder hvor norske gründere og SMB kan samarbeide med forskning for å utvikle innovative løsninger.

CICERO, NILU, SINTEF og norske universiteter er anerkjent internasjonalt for kvalitet og relevans. De genererer patenter, startups og internasjonalt samarbeid. Kombinasjonen av grunnforskning og applikasjonsrettet forskning gjør disse miljøene spesielle.

Tall og trender

Norsk klimaforskning mottar omkring 3 milliarder kroner årlig i offentlig finansiering. Omkring 2500 forskere jobber fulltid innen klimarelaterte felt i Norge. Internasjonale publikasjoner fra norske institusjoner mottar høyt sitattall, hvilket indikerer påvirkning. Norges Forskningsråd prioriterer klima og miljø som satsingsområde.

Årlig klimaforskning budsjett3 mrd NOK
Forskere klima2500
Internasjonale publikasjoner år1200+
Startups fra forskning50+

De fem beste forskningsmiljøene

CICERO er verdens ledende senter for klimaforskning med internasjonalt renommé. NILU fokuserer på luftkvalitet og atmosfærisk forskning. Universitetet i Oslo og NTNU har sterk satsing innen energi, klima og bærekraft. SINTEF kombinerer forskning med industriell anvendelse.

"Norsk klimaforskning er ikke bare grunnforskning, det er løsningsfokusert og relevant for industri og samfunn."

— Professor Jan Morten Hansen, CICERO
Annonse

Fra forskning til innovasjon

Norske forskningsmiljøer bidrar til at norsk industri kan innovere raskere. Universiteter og institutter etablerer spinoff-selskaper som kommersialiser forskningen. Over 50 startup-selskaper i det siste tiåret har sitt utspring i norsk klimaforskning.

Partnerskaper mellom små bedrifter og forskningsmiljøer gjør det mulig å teste og validere nye ideer. Offentlig finansiering gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet støtter disse samarbeidene. Resultatene er både bedre produkter og sterkere forskning.

Norsk forskning på verdensstadiet

Norske IPCC-forfattere former internasjonal klimapolitikk. Norsk forskning på fornybar energi, karbon-fangst og grønne løsninger er ettertraktet globalt. Multinasjonale selskaper lokaliserer forskning til Norge fordi kvaliteten er så høy. Investorer fra hele verden kommer for å finne de beste norske innovasjonsprosjektene.

Muligheter for SMB og gründere

Små bedrifter kan samarbeide med universitetene på forskning og produktutvikling gjennom kuben og inkubator-programmer. Tilgang til verdifull forskning og forskere gir startups mulighet til å bygge på solid vitenskaplig grunnlag. Kombinasjonen av forskning og forretning skaper de beste og mest innovative løsningene.

For norske gründere og SMB som ønsker å utvikle klimavennlige løsninger, er adgangen til norsk forskningsmiljø en vesentlig konkurransefordel. Internasjonalt samarbeid og sertifiseringer gjennom universiteter styrker markedsposisjon globalt.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De beste norske klimaforskningsmiljøene» om?

Norges mest fremtredende klimaforskningsmiljøer innoverer løsninger for global oppvarming. Vi rangerer de beste miljøene og deres bidrag til klimakampen.

Hva bør du vite om norsk klimaforskning er verdensklass?

Norge har noen av verdens beste klimaforskningsmiljøer, takket være kombinasjonen av offentlig finansiering, høyt teknologinivå og sterk vilje. Forskningsmiljøene produserer kunnskap som brukes globalt og formt internasjonal klimapolitikk. Dette er områder hvor norske gründere og SMB kan samarbeide med forskning for å utvikle innovative løsninger.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norsk klimaforskning mottar omkring 3 milliarder kroner årlig i offentlig finansiering. Omkring 2500 forskere jobber fulltid innen klimarelaterte felt i Norge. Internasjonale publikasjoner fra norske institusjoner mottar høyt sitattall, hvilket indikerer påvirkning. Norges Forskningsråd prioriterer klima og miljø som satsingsområde.

Hva bør du vite om de fem beste forskningsmiljøene?

CICERO er verdens ledende senter for klimaforskning med internasjonalt renommé. NILU fokuserer på luftkvalitet og atmosfærisk forskning. Universitetet i Oslo og NTNU har sterk satsing innen energi, klima og bærekraft. SINTEF kombinerer forskning med industriell anvendelse.

Hva bør du vite om fra forskning til innovasjon?

Norske forskningsmiljøer bidrar til at norsk industri kan innovere raskere. Universiteter og institutter etablerer spinoff-selskaper som kommersialiser forskningen. Over 50 startup-selskaper i det siste tiåret har sitt utspring i norsk klimaforskning.

Hva bør du vite om norsk forskning på verdensstadiet?

Norske IPCC-forfattere former internasjonal klimapolitikk. Norsk forskning på fornybar energi, karbon-fangst og grønne løsninger er ettertraktet globalt. Multinasjonale selskaper lokaliserer forskning til Norge fordi kvaliteten er så høy. Investorer fra hele verden kommer for å finne de beste norske innovasjonsprosjektene.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.