Norges forskningsmiljøer er internasjonalt anerkjent. Vi rangerer fem av de beste institutsjonsene som driver grunnforskning og innovasjon.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk forskning i verdensklasse
  2. De fem beste
  3. Tall og trender
  4. Norske forskningsmiljøers styrker
  5. Framtidsutsikter
  6. Industri og akademia sammen

Norsk forskning i verdensklasse

Norge har flere forskningsmiljøer som er blant verdens beste. Med styrke innenfor områder som marine teknologi, klima og energi, har norsk forskning gjort betydelige bidrag til kunnskapssamfunnet.

Universiteter som Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen satser på samarbeid med både industri og internasjonale institusjonr. Dette skaper innovasjon og teknologioverføring.

Industriens behov for forskning og utvikling har aldri vært større. Bedrifter søker partnerskap med akademia for å holde seg på forkant.

Norske universiteter og forskningsmiljøer er ledende innenfor flere fagfelt
Norske universiteter og forskningsmiljøer er ledende innenfor flere fagfelt

De fem beste

Universitetet i Oslo (UiO) er Norges største universitet og ledende innenfor medisin, naturvitenskap og humaniora. Dens forskningsmiljø trekker talenter fra hele verden.

NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet) er kjent for ingeniørfag, energi- og klimaforskning. Samarbeid med industri er en sentral del av deres strategi.

Universitetet i Bergen fokuserer på marine- og klimaforskning, geologivitenskap og helseforskning. Deres lokasjsjon ved Nordsjøen gjør dem unike for maritim teknologi.

Universitetet i Stavanger og Nord Universitet driver forskning som er tilpasset regionale behov, fra olje og gass til marine ressurser.

SINTEF, som er en stor uavhengig forskningsinstitusjon, driver anvendt forskning og er en bro mellom akademia og næringsliv.

Annonse

Tall og trender

Norges forskningsektor er robust med høye kvalitetsstandarder. Investeringer øker, men konkurransen om midler blir også hardere.

Norske forskningsmiljøers styrker

Norsk forskning er kjent for høy integritet og etiske standarder. Dette gjør norsk forskning ekstra attraktiv for internasjonale samarbeid og partnerskap.

Spesialisering på såkalte «grønne» teknologier gir norsk forskning et competitive advantage. Fra hydrogen til batteiriteknologi og karbonfangst, Norge er en global leder.

Samarbeid mellom institusjonene fungerer godt, og det finnes stor villighet til å dele ressurser og kjennskap. Dette øker effektiviteten av forsking.

Annonse

Framtidsutsikter

Forskningen må fortsette å være løst på industriens behov, samtidig som det drives grunnforskning.

Industri og akademia sammen

For bedrifter som søker forskningsmiljøer å samarbeide med, finnes det mange muligheter. Kontakt dine lokale universitet eller SINTEF for å utforske mulighetene.

Forskningsmiljøene søker også samarbeid med industrien. Det finnes gunstige skatteregler for selskapers FoU-investeringer.

Investeringer i forskning er investeringer i framtiden. Både bedrifter og samfunnet har godt av det.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →