En oversikt over kunstig intelligens og maskinlæring i Norge, med informasjon om forskningsinstitusjoner, regulering og den raske utviklingen i feltet.
Innhold i artikkelen (6)
Kunstig intelligens i Norge
Kunstig intelligens og maskinlæring er fagområder i rask utvikling, og utviklingen er enorm, og landskapet endres raskt. Norge har flere store forskningsinstitusjoner, deriblant NTNU, som er en av Norges fremste forskningsinstitusjoner.
Fra teori til praksis
Ifølge Store norske leksikon kan teorien bak nevrale nettverk dateres tilbake til 1940-tallet, mens de store gjennombruddene skjedde særlig rundt 2010-tallet og har ført til at dyp læring nå er den mest utbredte formen for maskinlæring.
Tall og trender
Etter lanseringen av ChatGPT i november 2022 har det vært en eksplosjon i antallet tilgjengelige modeller. Utviklingen er enorm, og landskapet endres raskt.
Regulering og personvern
Norsk utvikling av kunstig intelligens skjer innenfor et regulert rammeverk. Den første norske personvernloven kom i 1978, og ble erstattet med personopplysningsloven i 2000. I tillegg trådte EUs KI-forordning i kraft 1. august 2024, som blant annet innfører forbud mot åtte praksiser, deriblant å bruke KI-systemer til å manipulere eller villede personer til å ta skadelige avgjørelser.
Utvikling og framtid
Norge deltar i internasjonalt forskningssamarbeid gjennom Norges forskningsråd, som forvalter landets deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.
Norsk AI-forskning i et internasjonalt perspektiv
I 2024 ble det delt ut to Nobelpriser knyttet til kunstig intelligens. John J. Hopfield og Geoffrey E. Hinton fikk Nobelprisen i fysikk for arbeidet med kunstige nevrale nettverk. Demis Hassabis og John M. Jumper fra DeepMind fikk pris for å løse et 50 år gammelt problem innen proteinstruktur.
Emner
