Norsk startup-økosystem 2025

Bakgrunn og vekst i norsk startup-miljø

Det norske startup-økosystemet har vokst de siste ti årene, med Oslo som tyngdepunkt og klynger i Bergen innen havteknologi og havvind, Stavanger innen energiteknologi og Trondheim rundt NTNU-miljøet. Norge har hatt flere selskaper som har nådd en verdsettelse på over 1 milliard dollar: AutoStore ble notert på Oslo Børs 20. oktober 2021 med en markedsverdi på 103,5 milliarder kroner den første dagen — den største børsnoteringen i Norge på 20 år, ifølge Euronexts egen pressemelding. Print-on-demand-plattformen Gelato ble verdsatt til over 1 milliard dollar etter en runde på 240 millioner dollar ledet av Insight Partners i august 2021, ifølge Silicon Canals. Dataanalyseselskapet Dune Analytics, registrert i Oslo ifølge Brønnøysundregistrene, passerte samme grense i februar 2022 etter en Series B-runde på 69,4 millioner dollar ledet av Coatue, ifølge The Block. Papirtablet-selskapet reMarkable nådde over 1 milliard dollar i verdsettelse i mai 2022, ifølge tech.eu.

Industridataselskapet Cognite, nærmere omtalt i gjennomgangen av norske teknologiselskaper, ble kjøpt av Schneider Electric for 3,1 milliarder dollar i en kontantavtale kunngjort 30. juni 2026, ifølge Cognites egen pressemelding, og er dermed ikke lenger et selvstendig, privateid selskap. Veksten i det norske miljøet drives blant annet av offentlig støtteapparat gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og de statlige investeringsselskapene Investinor og Nysnø Klimainvesteringer, samt private venturefond og inkubatorer og akseleratorer som gir tidligfase-selskaper kapital, nettverk og kontorplass.

Nøkkelsegmenter og klynger

Norske startups konkurrerer i en rekke sektorer. De mest kapitalintensive og internasjonalt konkurransedyktige segmentene er:

• Fintech og betalingsløsninger: Vipps er den mest brukte mobilbetalingsappen i Norge og et av landets mest kjente teknologiselskaper internasjonalt.
• Klimatech og grønn energi: Norges posisjon som energinasjon gir muligheter for startups innen havvind, hydrogen, batteriteknologi og CO2-fangst. Aker Carbon Capture, notert på Oslo Børs, har kommersialisert egen karbonfangstteknologi. Ikke alle satsinger lykkes: Freyr Battery skrinla planene om en battericellefabrikk i Mo i Rana og har siden dreid virksomheten mot solceller i USA, ifølge Teknisk Ukeblad.
• Helsetech og medtech: Det norske helsevesenet samler strukturerte pasientdata gjennom offentlige helseregistre, noe flere oppstartsselskaper innen medisinsk diagnostikk og pasientoppfølging bygger videre på.
• SaaS og B2B-tech: Oslo har utviklet seg til et nav for programvareselskaper med globale ambisjoner, i samme tradisjon som selskapene i gjennomgangen av norske teknologiselskaper.
• Havteknologi og maritime løsninger: Vestlandet har et etablert miljø for oppstartsselskaper innen autonom skipsfart, undervannsteknologi og havbruksteknologi, med nærhet til den maritime industrien i regionen.

Tall og trender 2025

Venturekapital til norske oppstartsselskaper var i 2025 det svakeste i Norden, også målt som andel av BNP: svenske oppstartsselskaper hentet 8,5 milliarder kroner i tidligfaseinvesteringer i første halvår 2025, mot 610 millioner kroner i Norge — det laveste nivået på fem år. NVCA-direktør Allon Groth uttalte at «svenskene rykker fra alle i Norden, men Norge er helt forbikjørt», ifølge NRK. Også i første kvartal 2025 falt aktiviteten kraftig: norske startups hentet 1,4 milliarder kroner, ned 67 prosent fra 4,3 milliarder kroner i samme kvartal 2024, og antall finansieringsrunder falt fra 69 til 37. 83 prosent av kapitalen gikk til Oslo-baserte selskaper, ifølge Shifters gjennomgang av kapitalmarkedet. Samtidig kutter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 gründertilskudd, tapsavsetninger for risikolån og innovasjonskontrakter med 94 millioner kroner, og fjerner det grønne investeringstilskuddet på 100 millioner kroner helt, ifølge Innovasjon Norges egen sak om statsbudsjettet.

Sentrale aktører og investorer

Investinor, det statlige investeringsselskapet, investerer risikokapital direkte i lovende selskaper og forvalter statens såkorn- og presåkornfondordning, blant annet gjennom Såkorninvest Midt-Norge og Investinor Nord-Norge, ifølge Investinors egen side. Nysnø Klimainvesteringer, statens investeringsselskap for klimateknologi, ble opprettet i 2017, eies av Nærings- og fiskeridepartementet, har hovedkontor i Stavanger og investerer i unoterte selskaper og fond innen fornybar energi og ressurseffektivisering, ifølge Store norske leksikon. Innovasjon Norge tilbyr per september 2026 oppstartstilskudd 1 på inntil 150 000 kroner og oppstartstilskudd 2 på inntil 1 million kroner, samt Skattefunn-ordningen, som gir 19 prosent skattefradrag for FoU-kostnader; se gjennomgangen av gründerakseleratorer og inkubatorer for detaljer om ordningene, søknadsprosessen og private akseleratorer som StartupLab og Katapult. Blant private venturefond med norsk forankring er Alliance Venture i Oslo, som har investert i over 70 selskaper i tidligfase i hele Norden, ifølge Alliance VCs egen nettside, og Viking Growth i Trondheim — tidligere Viking Venture, som byttet navn i april 2025 — som investerer vekstkapital i nordiske B2B SaaS-selskaper med 2–15 millioner euro i årlig omsetning, ifølge Viking Growths egen nettside.

Muligheter og utfordringer for norske gründere

Norske startups har noen strukturelle fordeler: tilgang til offentlige støtteordninger, høy tillit i næringslivet og et stabilt makroklima. Utfordringene er like reelle: det norske hjemmemarkedet er lite, slik at internasjonalisering ofte blir nødvendig tidlig i selskapets liv. Tilgangen på risikokapital i de tidligste fasene er dessuten markant svakere enn i de andre nordiske landene, som beskrevet over.

Rekruttering av teknisk talent er en utfordring for mange norske oppstartsselskaper, som ofte ikke kan tilby like høy lønn som etablerte teknologiselskaper. Ett tiltak er den gunstige opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper: verken tildeling eller innløsning av opsjoner utløser skatteplikt — bare selve salget av aksjene gjør det. Ordningen ble utvidet 13. mars 2025 til å gjelde selskaper med inntil 150 ansatte (mot tidligere 50), en balanse på inntil 200 millioner kroner og en selskapsalder på inntil 12 år, ifølge Skatteetaten.

Norsk startup – veien videre, og debatten om exit-skatt

Debatten om exit-skatt og formuesskatt for gründere har blitt en sentral del av samtalen om norsk startup-politikk. I et debattinnlegg i tk.no i februar 2025 hevdet Sigri Sevaldsen, bransjedirektør for teknologi i Virke, at over 500 norske gründere og verdiskapere har flyttet til Sveits, og skrev: «Virke er ikke imot enhver exit-skatt, men vi er helt imot at Norge skal være et skattefengsel.» Robotikkselskapet 1X Technologies, med opprinnelse i Moss, varslet i 2025 at det flytter fra Moss til Silicon Valley. Konsernsjef Bernt Øyvind Børnich omtalte exit-skatten som «vippepunktet» i beslutningen, og pekte på at kombinasjonen av formuesskatt og opsjonsskatt gjør det vanskelig å rekruttere internasjonalt talent til Norge, ifølge Nettavisen; mellom 40 og 60 arbeidsplasser i Moss forsvant i flyttingen.

Skattekommisjonen, som leverte sin rapport NOU 2026:9 24. juni 2026, anbefalte i hovedsak å videreføre den såkalte tolårsregelen i exit-skatten, med enkelte justeringer som fritak for personer med midlertidig opphold i Norge — men det var uenighet blant kommisjonens medlemmer om hvordan regelverket bør innrettes, ifølge Revisorforeningen. Debatten er dermed uavklart: næringsorganisasjoner og selskaper som 1X Technologies ønsker lettelser, mens skattekommisjonens flertall går inn for å beholde hovedlinjene i dagens regelverk. Samtidig viser børsnoteringen av AutoStore og oppkjøpet av Cognite at modne norske teknologiselskaper fortsatt kan hente store internasjonale kapitalsummer, selv om nyetablerte startups møter et vesentlig strammere tidligfase-kapitalmarked.