Statlig forskningsfinansiering – slik fungerer det

Hva er statlige forskningsmidler?

Statlige forskningsmidler er økonomisk støtte fra offentlige kilder til forskning og innovasjon. Norske myndigheter investerer betydelige summer i forskning gjennom ulike kanaler og institusjoner. Disse midlene skal bidra til å styrke norsk kunnskapsgrunnlag og innovasjon.

Hovedfinansiørene er Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Hver institusjon har sitt eget fokusområde og sine egne søknadsprosesser. Samlet sett gir Norge betydelig økonomisk prioritet til forskning.

Formålet med forskningsmidlene er å fremme vitenskapelig kvalitet, innovasjon og verdiskaping. Pengene skal støtte både grunnforskning og anvendt forskning. Dermed får Norge tilgang til toppforskere og innovative løsninger.

Hvilke typer forskningsmidler finnes?

Det finnes flere typer forskningsmidler tilpasset ulike behov og målgrupper. Grunnforskningsprogrammer støtter fundamental kunnskapsutvikling uten direkte kommersiell målsetning. Disse programmene er åpne for universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Bedriftsrettet forskning fokuserer på innovasjon og kommersialisering av forskning. Her er småbedrifter, startups og større næringsbedrifter målgruppene. Et sentralt virkemiddel er SkatteFUNN, et skattefradrag på 19 prosent av kostnadene til et forsknings- og utviklingsprosjekt, der prosjektet kan ha kostnader på maksimalt 25 millioner kroner per inntektsår og per bedrift. Innovasjonsprosjekt i næringslivet er en annen ordning fra Forskningsrådet rettet mot bedrifter som vil utvikle nye produkter, tjenester eller løsninger; verken enkeltpersonforetak eller forskningsorganisasjoner kan søke alene.

Noen programmer er programbaserte og fokuserer på spesifikke samfunnsutfordringer som energi, klima, helse og mat. Andre er åpne konkurransearenaer basert på søkerens egne ideer, slik som forskerprosjekter innenfor alle fagfelt. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en egen ordning for langsiktig samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og forskningsmiljøer, der sentrene varer i opptil åtte år.

Tall og trender

Norge brukte drøyt 93 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i 2024, tilsvarende 1,80 prosent av bruttonasjonalproduktet – ned fra 1,85 prosent i 2023, og en realnedgang på 5,4 prosent justert for lønns- og prisvekst, ifølge SSBs FoU-statistikk. Forskningsrådet fordeler alene rundt elleve milliarder kroner årlig til forskning og innovasjon på vegne av norske departementer.

Hvordan søker du om forskningsmidler?

Søknadsprosessen består vanligvis av flere steg. Først må du finne aktuelt program og forstå kravene. Deretter utarbeider du en søknad med prosjektbeskrivelse, budsjett og tidsplan. Forskningsrådet vurderer søknader ut fra tre kriterier – kvalitet (excellence), effekter (impact) og gjennomføring – på en skala fra 0 til 5.

Hvem kan søke om forskningsmidler?

Universiteter og høgskoler er naturlige søkere av forskningsmidler og har lange erfaringer med søknadsprosesser. Offentlige og private forskningsinstitutter kan også søke. Fra næringslivet kan både små og større bedrifter søke, gjerne i samarbeid med forskningsmiljøer.

Startups og innovative bedrifter tilbys ofte særskilte programmer med tilpasset veiledning. Frivillige organisasjoner og offentlige virksomheter kan også være søkere på relevante områder. Det finnes programmer for nesten alle typer forskningsmiljøer.

En viktig forutsetning er at prosjektet skal ha norsk relevant forskningsmiljø involvert. Internasjonalt samarbeid er ofte både tillatt og ønsket. Søkeren må også kunne dokumentere tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre prosjektet.

Hvor finner du mer informasjon?

Norges Forskningsråd har en omfattende nettside med informasjon om alle programmer og søknadsprosesser. Der finner du også søknadsfrister, kontaktinformasjon og eksempler på bevilgede prosjekter. Innovasjon Norge og Siva har tilsvarende ressurser.

Mange institusjoner og bedrifter har egne rådgivere som kan hjelpe med søknadsprosessen. Det er derfor smart å ta kontakt med din institusjon eller næringshuset for å få lokal veiledning. Å investere tid i god søknadsforberedelse øker sjansen for bevilgning.

Å forstå hvilke midler som finnes og hvordan søknadsprosessen fungerer, gjør det mulig for både forskningsmiljøer og bedrifter å få støtte til sine prosjekter. Norge har en robust ordning som gjør det mulig for mange å realisere sine forsknings- og innovasjonsideer.