Slik fungerer forskningsfinansieringen i Norge

Forskning og innovasjon i Norge

Norge har et tverrpolitisk mål om å bruke tre prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling, og at det offentliges andel skal utgjøre én prosent, ifølge Store norske leksikon.

Høsten 2026 fikk regjeringen Støre ny minister for forskning og høyere utdanning, Eileen Fugelsnes, ifølge Store norske leksikon.

Samtidig er internasjonalt samarbeid stadig viktigere, og Norges forskningsråd forvalter blant annet Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

I 2022 deltok nesten 97 000 personer i FoU i Norge, og FoU-utgiftene utgjorde 1,56 prosent av BNP, ifølge Store norske leksikon. Norges forskningsråd investerte 11,3 milliarder kroner i forskning og innovasjon i 2023, ifølge Store norske leksikon. Gjennom skatteinsentivet SkatteFUNN kan bedrifter få 19 prosent av prosjektkostnadene dekket, og de samlede skattesubsidiene beløper seg til rundt fire milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.

Grønn omstilling og forskning

Grønt skifte betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning, og begrepet ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2015, ifølge Store norske leksikon.

Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd pekte i sin langtidsplan fra 1984 på bevaring av naturressursgrunnlaget og naturmiljøet som sentrale temaer, ifølge Store norske leksikon.

Forskning kan bidra med kunnskap om hvordan samfunnet kan omstille seg i mer miljøvennlig retning.

Offentlig og privat finansiering

I 2022 ble det brukt i underkant av 89 milliarder kroner på FoU, fordelt på næringslivet (44 milliarder), universitets- og høgskolesektoren (29 milliarder) og instituttsektoren (17 milliarder), ifølge Store norske leksikon.

Det offentliges andel av samlet forskningsinnsats utgjør rundt halvparten, og er høyere i Norge enn i de fleste andre land, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er den største statlige andelen, cirka 45 prosent, grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler.

For å finansiere større prosjekter er det ofte nødvendig å kombinere midler fra flere hold og samarbeide på tvers av offentlig sektor, næringsliv og akademia.

Grunnforskning og anvendt forskning

Forskning deles gjerne inn i grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling, ifølge Store norske leksikon. Mikrobiologen Jostein Goksøyr søkte bevisst å unngå et skille mellom anvendt forskning og grunnforskning, ifølge Store norske leksikon.

Planlegg strategisk for fremtiden

Forskningsmiljøer som vil søke midler bør kjenne til de ulike finansieringskildene. Norges forskningsråd finansierer prosjekter ved universiteter, høyskoler, institutter, næringsliv og offentlig sektor, og forvalter Norges deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa, ifølge Store norske leksikon.

Norge betalte i overkant av fire milliarder kroner i kontingent for deltakelsen i Horisont Europa i 2023, ifølge Store norske leksikon.

Det kan være lurt å bygge nettverk og samarbeide på tvers av sektorer, og å søke både nasjonale og internasjonale midler. Grunnforskning vil fortsatt være viktig, men den bør kommuniseres tydelig for å vise samfunnsrelevans.