Hva kan vi egentlig vite? Vi tester tre filosofiske svar

En undring som alle barn stiller seg selv

«Hvordan vet du at du ikke drømmer akkurat nå?» Det er spørsmålet som filosof René Descartes stilte seg selv på 1600-tallet, og det er et spørsmål som barn har stilt siden menneskehetens barndom. Hvordan vet vi at solen kommer opp i morgen? Hvordan vet vi at foreldre forteller sannhet? Hvordan vet vi at lekseboka virkelig sier det den sier?

Disse spørsmålene virker banale, men de er grunnfestende for alt vi vet. Filosofi handler om å ta alvorlig de spørsmålene som virker dumme. I dag skal vi gå gjennom tre måter å svare på: empirismen (alt kommer fra erfaring), rationalismen (alt kommer fra tenkning), og den vitenskapelige metoden (en kombinasjon av begge).

1. Empirismen — erfaring er alt vi har

Empiristen sier: Jeg vet at solen kommer opp i morgen fordi den har gjort det hver morgen hele mitt liv. Jeg vet at is er kaldt fordi jeg har følt det. Jeg vet at årstidene skifter fordi jeg har opplevd det år etter år. Alt jeg virkelig vet, er det jeg selv har opplevd personlig.

Det virker rimelig helt til du spør: Hva hvis du alltid har hatt samme mye dårlig drøm? Hva hvis alle dine opplevelser er illusjoner skapt av en ondsinnet maktet som bedrager deg? Descartes sa at du ikke kan være helt sikker på at sanser forteller sannheten. En empirist må erkjenne at erfaring kan være fullstendig bedrag.

2. Rationalismen — tankekraften som det eneste grunnlaget

Rasjonalisten sier: Jeg vet at 2+2=4 fordi jeg kan tenke det ut logisk. Jeg trenger ikke å telle fire blokker — jeg vet det fra ren abstrakt tenkning. Og jeg vet at det ikke finnes en geometrisk figur som både er en trekant og ikke er en trekant samtidig. Disse kunnskapene kommer fra tankekraften alene, ikke fra erfaring.

Så argumenterer rasjonalisten videre: Hvis jeg kan vite noe bare ved å tenke, så kanskje jeg kan finne hele verden ved rent logisk tenkning. Descartes mente at han kunne bevise Guds eksistens ved bare å tenke nøye gjennom logikken. Men her havarerer rationalismen for de fleste — det viser seg at tankekraft alene ikke kan besvare spørsmål om den faktiske verden rundt oss.

Tall og trender

Filosofiske spørsmål om kunnskap og virkelighet har opplevd en renessans i populærkulturen. Filmer og serier som «The Matrix» og «Black Mirror» baserer seg helt på Descartes' tvil-spørsmål. Millioner søker på epistemologi og vitenskapelig metode.

3. Den vitenskapelige metoden — empirisme møter logikk

Den moderne løsningen på empirisme-rationalisme-striden er vitenskapelig metode. Du observerer verden (empirisme), du tenker logisk (rasjonalisme), og så gjør du eksperimenter som kan bevise deg fullstendig feil. Et vitenskapelig krav er: «Hva ville jeg observere hvis jeg hadde urett?»

Et barn som lurer på om sol er varm, kan stikke handen i sollyset og merke varmen. Men en vitenskapsmann vet at følelse kan bedrages, så han måler temperatur objektivt. Og han deler resultatene med andre som reproduserer eksperimentet uavhengig. Hvis de får samme resultat, så er det bevis. Det er ikke absolutt sikkerhet, men det er mye bedre enn erfaring eller logikk alene.

Hva barn bør lære fra denne filosofiske reisen

Barn kan lære at tvil er sundt og normalt — ikke tegn på dårlig tenkning, men tegn på god tenkning. Spørsmålet «Hvordan vet du?» er ikke irriterende — det er samme spørsmål som filosofer har stilt i tusenvis av år. Når et barn spør hvorfor solen er varm, er det ikke dumt — det er dypt filosofisk.

Det viktigste budskapet er at vi vet ting på ulike måter. Vi vet fra erfaring, vi vet fra logikk, og vi vet fra vitenskapelige bevis. Og når vi ikke vet, er det greit å si «jeg vet ikke» — det er ikke en svakhet, det er starten på ny læring. Det som skiller mennesker fra maskiner er ikke at vi vet sikkert, men at vi kan stille undringsfylte spørsmål.