Hva kan man egentlig vite? Tre filosofiske svar

En undring som alle barn stiller seg selv

Filosofen René Descartes mente at man kan rasjonelt tvile på sanseerfaringen fordi det er mulig at alt en opplever er resultatet av en livaktig drøm, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan vet man at solen kommer opp i morgen? Hvordan vet man at foreldre forteller sannhet? Hvordan vet man at lekseboka virkelig sier det den sier? Disse spørsmålene er grunnfestende for det man kaller kunnskap. Filosofi handler om å ta alvorlig de spørsmålene som virker enkle. Teksten ser på tre måter å nærme seg kunnskapsspørsmålet: empirisme, rasjonalisme og den vitenskapelige metoden.

1. Empirismen — erfaring er alt man har

Ifølge empiristene er menneskets tankeliv strengt erfaringsbasert, og kriteriet for sannhet er at påstander har observerbar forankring i virkeligheten, skriver Store norske leksikon. Empirismen vokste frem som strømning særlig i moderne britisk filosofi på 1700-tallet, med filosofer som John Locke, George Berkeley og David Hume, ifølge Store norske leksikon.

Descartes mente at man kan rasjonelt tvile på det sanseerfaringen forteller om verden utenfor en selv, fordi sansene kan bedra, eller fordi det er mulig at alt en opplever er resultatet av en livaktig drøm, ifølge Store norske leksikon. I den tidligmoderne filosofien oppstod en konflikt om kunnskapens grunnlag, der empiristene hevdet at all kunnskap stammer fra sanseerfaring og avviste medfødte ideer, ifølge Store norske leksikon.

2. Rasjonalismen — fornuften som kunnskapens kilde

Rasjonalisme er et syn som hevder at fornuften og tenkningen, snarere enn sansene og sanse-erfaringen, er de grunnleggende kildene til erkjennelse og kunnskap, ifølge Store norske leksikon. Filosofer som Platon, René Descartes, Baruch de Spinoza og Gottfried Wilhelm Leibniz regnes som sentrale representanter for rasjonalisme, ifølge Store norske leksikon.

Klassiske rasjonalister som Descartes tar utgangspunkt i visse begreper som fornuften alene kan avgjøre at er åpenbart sanne, og bruker denne kunnskapen til å begrunne annen type kunnskap, ifølge Store norske leksikon. Descartes hevdet at ideen om et perfekt vesen, Gud, var en iboende del av sitt eget sinn, og han søkte å bevise Guds eksistens ut fra denne ideen, ifølge Store norske leksikon.

Vitenskapens røtter

Grunnlaget for den moderne naturvitenskapen ble lagt av tenkere som Nicolaus Kopernikus, Johannes Kepler, Galileo Galilei, Isaac Newton, René Descartes og Francis Bacon, ifølge Store norske leksikon.

3. Den vitenskapelige metoden — observasjon og kritisk undersøkelse

Francis Bacon ønsket å utarbeide en ny vitenskapelig metode for de fremvoksende naturvitenskapene, og tok til orde for at vitenskapene skulle basere seg på observasjon av ytre sammenhenger, ifølge Store norske leksikon. Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse som følger visse kriterier for god forskning, ifølge Store norske leksikon.

I vitenskapsfilosofien er falsifikasjon et viktig begrep, særlig hos Karl Popper, som argumenterer for at det foreligger en betydningsfull asymmetri mellom falsifikasjon og verifikasjon når det gjelder generelle utsagn og naturlover, ifølge Store norske leksikon. En fullstendig verifikasjon av naturlover er umulig hvis de har den logiske strukturen «Alle A har egenskapen E», ifølge Store norske leksikon.

Hva barn bør lære fra denne filosofiske reisen

Barn kan lære at tvil er sundt og normalt, og at spørsmålet «Hvordan vet du?» er det samme som filosofer har stilt siden antikken. Når et barn spør hvorfor solen er varm, er det ikke dumt — det er dypt filosofisk.

Det viktigste budskapet er at man kan vite ting på ulike måter: fra erfaring, fra logikk og fra vitenskapelige bevis. Og når man ikke vet, er det greit å si det — det er starten på ny læring. Å stille spørsmål om hva man kan vite, er starten på filosofisk tenkning.