I dypet — hemmeligheten om de uutforskede havområdene

Vi har vært på månen — men vi vet mindre om havdypene enn verdensrommet

Det er ett merkelig faktum: vi har sendt mennesker til månen, vi har sendt roboter til Mars, men vi har aldri sendt ett bemannet fartøy til Marianergraven — det dypeste stedet i havet. Og det er bare tre mennesker som noen gang har vært helt ned til bunnen av Marianergraven. Tre mennesker! Mot hundrevis til månen.

Havdypet under omkring 200 meter kalles 'dyphavet', og under omkring 1000 meter kalles det 'abyssalhavet'. Det er områder på Jorden hvor lyset ikke når, hvor trykket kan knuse en menneskekropp på sekunder, og hvor temperaturen nær ved hydrotermalske kilder kan være over 400 grader Celsius. Det er en helt annen verden.

Vi møte Per Ståle Tvedt, en norsk dykkemeister og havforsker som har brukt tiår på å utforske havdypet rundt Norge. Han forteller oss om mysteriene i dypet, om de underlige dyrene som lever der, og om hvorfor havdypet fortsatt er en av Jordens største ukjente områder.

Mysterier i mørket — hva lever i dypet?

I havdypet finnes det dyr som virker som de er fra science fiction. Fiskene har store tenner og små øyne — øynene er til ikke så mye bruk når det er helt mørkt. Mange dyr har sine egne lys, som glør og skinner i mørket. Det er litt som at hele universum av stjerner finnes under overflaten av havet.

En av de mest mystiske dyrene er gigantblekkspruten. Den kan bli over 10 meter lang, men vi vet veldig lite om den. Vi har bare sett noen få eksemplarer, og de fleste av dem har vært døde når vi fant dem. Det er som om gigantblekkspruten er ett myte som noen ganger blir sant.

Tvedt forteller at for hver ekspedisjon ned i dypet, finner de nye arter som aldri før har blitt dokumentert. Bare i de siste 20 årene har man oppdaget omkring 2000 nye arter i dyphavet. Det betyr at vi bokstavelig talt ikke vet hva som finnes der — det kan være millioner av arter vi ikke vet om ennå.

Hvorfor er dyphavet så vanskelig å utforske?

Det er tre hovedutfordringer: trykket, mørket, og temperaturen. Når du dykker til 100 meter, er trykket omkring 10 ganger høyere enn ved overflaten. Når du dykker til 1000 meter, er trykket omkring 100 ganger høyere. En menneskekropp kan bare tåle omkring 300-400 meters dyp før selv en dykkemeister risikerer alvorlige skader.

For å unngå disse problemene bruker forskerne fjernstyrte roboter — ROVs (Remotely Operated Vehicles). Disse robotene kan dykke ned til flere kilometer dyp uten å ta noen risiko med menneskelig liv. Men ROVs gir ikke samme detaljert observasjon som en menneskelig dykker kan gi. Og så er det ekstremt dyrt — en enkel ekspedisjon kan koste millioner av kroner.

Tvedt selv har dykket ned til omkring 300 meter — og han sier at selv det er ekstremt utfordrende. Du kan ikke bare dykke ned og opp som på grunnere dykk. Du må bruke flere timer på å komme ned, og timer på å komme opp igjen. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg trykket, og du må dekomprimes langsomt for å unngå 'dykkerens sykdom'.

Tall og trender

Omkring 95 prosent av havene har aldri blitt utforsket av mennesker. Det er mer kjent territorium på månen enn under havet. Hvis vi skal forske på havene, trenger vi mye mer finansiering og bedre teknologi.

Fantastiske oppdagelser fra nylige ekspedisjoner

I 2017 oppdaget forskere helt nye økosystemer ved hydrotermalske kilder i havdypet. Disse kildene spruter hettvann ned på havbunnen, og rundt dem lever organismer som ikke behøver sollys — de lever av kjemikalier fra Jorden selv. Det ble oppdaget helt nye arter av bakterier, snegler og krummer som kan overleve under disse ekstreme forholdene.

"Hver gang vi dykker ned i dypet, blir jeg minnet på hvor liten jeg er, og hvor mye vi ennå ikke vet. Havdypet er den siste grensen på Jorden — og det er mindre utforsket enn Mars eller månen. Det bør inspirere oss til å stille flere spørsmål og søke flere svar."

Fremtiden for dyphavsforskingen

Det finnes planer for å sende nye ekspedisjoner til dypet, med bedre teknologi og større budsjett. En av planene er å sende mennesker tilbake til Marianergraven — ikke bare tre mennesker, men flere. Og vi vil bruke bedre roboter og sensorer for å få mer detaljert informasjon om livet i dypet.

Tvedt sier at en av de viktigste grunner til å utforske havdypet er å forstå hvordan livet kan oppstå under de mest ekstreme forholdene. Hvis vi kan forstå hvordan liv kan oppstå i havdypet, kan vi kanskje forstå hvordan liv kan oppstå på andre planeter. Det er ikke bare en vitenskapelig quest — det er ett filosofisk spørsmål om livets muligheter.

Så neste gang du ser havet, husk at under overflaten finnes det en helt verden som du ikke kan se. En verden med lys og mørke, varme og kulde, og liv som virker helt utrolig. Og den verden er fortsatt i stor del uutforsket. Det kan bare bety én ting: vi har ennå så mye igjen å oppdage.