De dypeste og mest mystiske havgropene i verden

Verdens siste grenser ligger under vann

Mennesker har reist til månen, men bare 13 personer har til nå nådd bunnen av Marianegropen — jordens dypeste punkt — ifølge Guinness World Records. Det forteller noe om hvor lite som er kjent om havets mørkeste hjørner. Oseanografer jakter fortsatt på mysterier i dypet: ukjente dyrearter, hydrotermale kilder som koker, og geologiske mønstre som først nå begynner å bli forstått.

For dykkere og havinteresserte har havgroper og dyputforsking blitt en fascinasjon. Hvert år dykker mange i groper og blåhull rundt om i verden. Noen er relativt tilgjengelige for sportsdykking, andre krever spesialutstyr og hele forskerteam for å utforske på en sikker måte.

Tall og trender

Havforskningen har tatt stor fart de siste årene, men det aller meste av havbunnen er fortsatt uutforsket i detalj. Per juni 2025 er 27,3 % av verdens havbunn kartlagt i moderne oppløsning, ifølge Seabed 2030 — langt mer enn de 5–10 % som ofte ble nevnt for noen år tilbake. Marianegropens dypeste punkt, Challenger Deep, er om lag 10 935 meter dypt, ifølge NOAA. Til sammenligning er Mount Everest 8 849 meter høyt — senker du fjellet ned i gropen, ville toppen ligget rundt 2 086 meter under havoverflaten. Trykket ved bunnen er over 1 000 ganger så høyt som ved havoverflaten.

Topp 3: Marianegropen, Tongagropen og Kurilgropen

Nummer 1: Marianegropen (Stillehavet, ved Guam) — Challenger Deep er om lag 10 935 meter dyp, ifølge NOAA, og er jordens dypeste kjente punkt. Bare 13 mennesker har til nå vært der, ifølge Guinness World Records — først batyskafen Trieste i 1960, deretter filmregissør James Cameron i 2012, og fra 2019 en rekke dykk med ubåten Limiting Factor, der Victor Vescovo alene har dykket ned åtte ganger. Miljøet er så ekstremt at det lenge var usikkert om liv kunne eksistere der. Det gjør det: fisk og mikrober har tilpasset seg det enorme trykket og mørket.

Nummer 2: Tongagropen (Stillehavet, ved Tonga) — det dypeste punktet, Horizon Deep, ble målt til 10 823 meter (± 10 meter) av Five Deeps-ekspedisjonen i juni 2019, ifølge Triton Submarines, som bygde ubåten som ble brukt. Det gjør Tongagropen til det dypeste punktet på den sørlige halvkule. Gropen er stedet der to tektoniske plater møtes og den ene dras ned under den andre, og temperaturen varierer fra oppvarmede områder rundt hydrotermale kilder til iskaldt bunnvann.

Mystikum og mikroliv

Nummer 3: Kurilgropen (det nordvestlige Stillehavet, utenfor Kamtsjatka og Kuriløyene) — nyere målinger med trykksensorer montert på ubåt viser at det dypeste punktet er om lag 9 604 meter, ikke de rundt 10 500 meter som eldre kilder har angitt, ifølge en fagfellevurdert studie. Gropen er en subduksjonssone der Stillehavsplaten glir ned under Okhotskplaten, og det finnes aktiv vulkanisme og hydrotermale kilder i området.

Groper du faktisk kan dykke i

Ikke alle groper krever forskerutstyr og store budsjetter. Great Blue Hole i Belize er om lag 125 meter dyp, ifølge PADI, og er en av verdens mest kjente dykkedestinasjoner, tilgjengelig for erfarne sportsdykkere. Det er et nesten perfekt sirkulært hull i korallrevet, dannet for tusenvis av år siden da havnivået var lavere.

Dean's Blue Hole på Bahamas er 202 meter dypt, men er ikke verdens dypeste blåhull: ifølge Guinness World Records er det nå det tredje dypeste, etter Dragon Hole i Sør-Kina-havet og rekordholderen Taam Já Blue Hole i Mexico, som er minst 420 meter dyp. Dean's Blue Hole er likevel et populært mål for fridykkere fra hele verden.

Havet innbyder: Vil du dykke?

For mange dykkere og havinteresserte er utforsking av havgroper et av livets store eventyr. Det kombinerer vitenskap, utforsking, personlig utfordring og møte med naturen på sitt mest råeste. Enten målet er et tilgjengelig blåhull som Great Blue Hole, eller en drøm om en gang å delta i en oseanografisk ekspedisjon til Marianegropen, handler det om samme drivkraft: nysgjerrigheten på det ukjente.

Havet dekker rundt 71 % av jordens overflate, og det aller meste av havbunnen er fortsatt lite kartlagt. Hvert år oppdager forskere nye arter og nye geologiske formasjoner i dypet — en påminnelse om hvor mye som gjenstår å lære om planetens egne, mørkeste hjørner.