Bioluminescens er utstråling av synlig lys fra levende organismer i havet. Fenomenet oppstår blant annet når alger som fureflagellater forstyrres i mørket.
Kort fortalt
- Bioluminescens
- Er utstråling av synlig lys fra levende organismer, ifølge Store norske leksikon
- Utbredelse
- Flest lysende dyrearter finnes på store havdyp, ifølge Store norske leksikon
- Quorum-sansing
- Ble først oppdaget i 1970 hos den lysende bakterien Allivibrio fischeri, ifølge Store norske leksikon
- Luciferin
- Kan isoleres fra visse marine organismer, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Det første øyeblikket under det sorte vannet
Når det er mørkt i vannet, kan bioluminescens — kjent som morild — bli sterkest synlig ved omrøring, ettersom fureflagellater og andre alger sender ut lys når de blir forstyrret.
Bioluminescens er utstråling av synlig lys fra levende organismer, som oftest når luciferin oksideres av enzymet luciferase.
For dykkere kan dette øyeblikket være spesielt, fordi havet viser en side av seg selv som vanligvis er skjult i mørket.

Kjemien bak lysen
Svært ofte er det luciferin som oksideres av enzymet luciferase. Ved oksidasjonsprosessen overføres energi til et ustabilt reaksjonsprodukt, og fra dette avgis energien som lys.
Forskjellige marine dyr bruker bioluminescens til ulike formål: lysende bakterier i symbiose med akkar sender lys nedover slik at akkaren unngår å bli sett av rovdyr under, mens noen dyphavsmarulker har et lysende agn.
De biokjemiske prosessene er i prinsippet de samme hos alle organismer med denne egenskapen.
Bioluminescens i dyphavet
Flest lysende dyrearter finnes på store havdyp, der det ikke er nok lys til å drive fotosyntese.
Slik er det å dykke i bioluminescens
For å oppleve bioluminescens under vann, kan du bevege deg i mørket; morild blir sterkest synlig ved omrøring, fordi fureflagellater sender ut lys når de blir forstyrret.
Fargen på lyset kan variere fra blått hos enkelte organismer til rødt hos andre.
Gi øynene tid til å venne seg til mørket, og unngå sterkt kunstig lys som kan gjøre det vanskelig å se fenomenet.
Hvorfor evolusjon fant opp lys under vann
For dyr som lever i dyphavet, der det ikke er nok lys til å drive fotosyntese, kan bioluminescens være en kraftig sansekanal. Lysende bakterier i symbiose med akkar sender lys nedover slik at akkaren unngår å bli sett av rovdyr under, og noen dyphavsmarulker har et lysende agn.
Hos enkelte dyphavsarter produseres lyset av bakterier i slimlaget på hudoverflaten.
Fra hav til laboratorium
Forskning på lysende bakterier har vist at bioluminescens er avhengig av lux-genene, og at quorum-sansing ble først oppdaget i 1970 hos Allivibrio fischeri.
Selv om bioluminescens forekommer naturlig i havet, gir studiene av fenomenet innsikt i både kjemi og genetikk.
Kontakt & nettverk
- Norsk Dykkeforbundhttps://www.dykkeforbundet.no/






