Under svart vann — møte med havets egne lysshow ved natt

Det første øyeblikket under det sorte vannet

Når det er mørkt i vannet, kan bioluminescens — kjent som morild — bli sterkest synlig ved omrøring, ettersom fureflagellater og andre alger sender ut lys når de blir forstyrret.

Bioluminescens er utstråling av synlig lys fra levende organismer, som oftest når luciferin oksideres av enzymet luciferase.

For dykkere kan dette øyeblikket være spesielt, fordi havet viser en side av seg selv som vanligvis er skjult i mørket.

Kjemien bak lysen

Svært ofte er det luciferin som oksideres av enzymet luciferase. Ved oksidasjonsprosessen overføres energi til et ustabilt reaksjonsprodukt, og fra dette avgis energien som lys.

Forskjellige marine dyr bruker bioluminescens til ulike formål: lysende bakterier i symbiose med akkar sender lys nedover slik at akkaren unngår å bli sett av rovdyr under, mens noen dyphavsmarulker har et lysende agn.

De biokjemiske prosessene er i prinsippet de samme hos alle organismer med denne egenskapen.

Bioluminescens i dyphavet

Flest lysende dyrearter finnes på store havdyp, der det ikke er nok lys til å drive fotosyntese.

Slik er det å dykke i bioluminescens

For å oppleve bioluminescens under vann, kan du bevege deg i mørket; morild blir sterkest synlig ved omrøring, fordi fureflagellater sender ut lys når de blir forstyrret.

Fargen på lyset kan variere fra blått hos enkelte organismer til rødt hos andre.

Gi øynene tid til å venne seg til mørket, og unngå sterkt kunstig lys som kan gjøre det vanskelig å se fenomenet.

Hvorfor evolusjon fant opp lys under vann

For dyr som lever i dyphavet, der det ikke er nok lys til å drive fotosyntese, kan bioluminescens være en kraftig sansekanal. Lysende bakterier i symbiose med akkar sender lys nedover slik at akkaren unngår å bli sett av rovdyr under, og noen dyphavsmarulker har et lysende agn.

Når marulken vifter med hudfliken, lokkes små fisk nærmere, og når byttet er nært nok, åpnes den store munnen og byttet suges inn.

Hos enkelte dyphavsarter produseres lyset av bakterier i slimlaget på hudoverflaten.

Fra hav til laboratorium

Forskning på lysende bakterier har vist at bioluminescens er avhengig av lux-genene, og at quorum-sansing ble først oppdaget i 1970 hos Allivibrio fischeri.

Luciferin er en organisk forbindelse som kan isoleres fra visse marine organismer, og som oksideres av luciferase for å utsende lys i det synlige området.

Selv om bioluminescens forekommer naturlig i havet, gir studiene av fenomenet innsikt i både kjemi og genetikk.