Vi testet insektelyder — hvilke kritter lager best?

Sommeren fylles av musikk fra små musikanter

Få mennesker innser at sommernattenes mest karakteristiske lyder kommer fra insekter — gresshopper, sirisser, og en haug av andre småkryp som bruker lydproduksjon for å kommunisere, attrahyre potensielle kjærester, og merke territorium. Disse dyrene har utviklet sofistikert lydmekanikk over millioner av år, og resultatet er noen av naturens vakreste lyder. Selv om mennesker oppfatter dette som bakgrunnsstøy — 'krikket-krikket' fra gresshopper — handler det faktisk om svært spesialisert kommunikasjon med distinkte mønstre, frekvenser og betydning. En enkel kveldsmarsj på landsbygda blir dermed en symfonisk opplevelse når du begynner å høre og forstå hva som faktisk blir sagt.

Gresshopper — både fioler og trommer

Når vi tenker på insektelyder, er det ofte gresshopper vi tenker på. Og det er ikke uten grunn — gresshoppenes lydproduksjon er både genial og kraftfull. Gresshopper produserer lyder ved å stryke deres bakbenspinner mot vingene deres, på samme måte som en violinist strykker en fiolin. Hver art har sitt eget karakteristiske mønster, og forskere kan identifisere arten bare ved å lytte. Noen gresshopper lager lange, monotone toner, andre laker raskt repetitivt 'sprett-sprett-sprett'. Frekvensen varierer fra lavfrekvente brummer til ultralydfrekvenser som mennesker bare oppfatter som vibrasjoner. En stor grønn gresshopp kan produsere lyd på over 80 decibel — like høyt som stille trafikk.

Sirisser — naturens metronom

Mens gresshopper er mer som improviserte musikere, er sirisser mer som presisjonsmetronomer. Sirisser lager sine lyder ved å stryke spesielle organer på vingene mot hverandre. Sirissenes lyder er jevn, rytmisk og hypnotisk. Nogle arter produserer enkelt tone som repeteres med bemerkelsesverdig presisjon — det samme 'krik-krik-krik' som mennesker hører fra hver enkelt sirisse. Temperaturen påvirker sirissenes sangfrekvens direkte — jo varmere det er, jo raskere synger de. Faktisk kan du bruke en sirisse som biologisk termometer — telle antal slag per 14 sekunder, legg til 40, og du har omtrent celsiustemperaturen!

Tall og trender

Vitenskapen bak insektesangen

Mens gresshopper og sirisser bruker mekanikk ved friksjon, finnes det andre insekter som bruker helt andre metoder. Cikader har tyktfluidumstrukturer som vibrerer ekstremt raskt — opptil 900 ganger per sekund — for å produsere karakteristisk lyd. Dette er faktisk en av de høyeste lydfrekvensene fra insekter. Knappnåler bruker lignende vibrasjonsmekanismer. En del insekter bruker luftsekker som resonatorkamre for å forsterke lyden — nøyaktig som en gitars kasse forsterker vibrasjonene fra strenger. Disse systemene har gjort det mulig for små dyr å lage lyder som kan høres fra mange meter unna, selv i konkurranse med andre insekter.

Vår sommerstest: Hvem lager best musikk?

Vi brukte en dag i juni til å dra til ulike steder og gjøre en uformel 'musikk-test' av ulike insektarter. Gresshoppene av arten Chorthippus mollis laget den mest 'vakre' lyden — en melodisk serie av høyt toner som låt nesten som miniaturfiolin. Sirisser av arten Gryllus campestris laget en mer mekanisk, men like fascinerende lyd — hypnotisk og beregnelig. Cikader laget den mest dramatiske lyden — høy, gjennomtrengende og utrettelig. Men 'beste' er subjektivt — fra biologisk perspektiv, er enhver av disse lydene perfekt tilpasset sin art sin kommunikasjonsbehov. Allikevel, hvis du må velge, er det vanskelig å ikke bli trollbundet av en sommerens simple 'krik-krik-krik' fra en sirisse.

"Hver gang jeg hører en sirisse, blir jeg påminnet om at naturen har alle verktøy den trenger for vakker kommunikasjon."