De fem istidene som formet Norges fjell og daler

Istider som formet et kontinent

Istidene er blant de største geologiske hendelsene i Jordens historie. Over millioner av år har massive ismasser dekket store deler av kloden, og når de smeltet, etterlot de seg spor som vi fortsatt kan se i dag. Norge er et særlig godt eksempel på hvordan istidene har formet landskapet, med dype fjorder, imponerende fjell og utallige insjøer som alle skyldes isens arbeidsleie.

Forskere anslår at det har vært minst fem store istider i løpet av de siste 2,6 millioner årene. Hver gang ismassene ekspanderte, flyttet de seg sør fra Arktis, og hver gang de trakk seg tilbake, etterlot de et transformert landskap. Norge befant seg midt i denne prosessen, og landet bærer fortsatt preg av disse kolossale naturkreftene.

Tall og trender

Istidene strakte seg over lange tidsrom og hadde massiv påvirkning på hele kloden.

Første og andre istid – grunnlaget

De to eldste istidene, Preglasial og Baikalian, fant sted for omkring 2,6 til 1,8 millioner år siden. Disse periodene var avgjørende for å etablere mønstre som senere istider fulgte. Ismassene var så massive at de komprimerte jordskorpen under seg, og når de smeltet, steg landet igjen – en prosess som fortsetter selv i dag.

"Istidene er som en kunstner som arbeider i geologisk skala. De skaper, de fjerner, og de etterlater seg kunstverk som fjellkjeder og fjorder."

Hvordan istidene formet landskapet

Det spektakulære norske landskapet skyldes i stor grad istidenes erosiv kraft. Isbreen som dekket Skandinavia for millioner av år siden, skapte U-formede daler som i dag fyller seg med vann og danner fjordene som turister beundrer. Det samme gjelder bergkjeden Scandinavian Mountain Range, som ble slipt ned og formet av isens langsomt bevegelse.

Istidene skapte også et sett med mindre geografiske fenomener: morener, drumlins og utallige små insjøer i fordypninger som isen etterlot seg. Hvert sted i Norge som har en fjord, et fjell eller en insjø, bærer merker av istidenes påvirkning.

Siste istid og dens fortsatte påvirkning

Siste istid endte for omkring 11 700 år siden, en periode kjent som Holosen eller 'nåtiden' i geologiske sammenhenger. Selv om vi i geologisk målestokk befinner oss i en 'mellomtid' mellom istider, fortsetter landet å reise seg som respons på at ismassen som presset det ned, er borte. Denne prosessen, kjent som isostatisk landhevning, betyr at Norge stiger omkring 5–10 millimeter hvert år flere steder.

Framtid: Venter en ny istid?

Spørsmålet om en ny istid er komplisert. Normalt ville Jorden være klar for en ny istid rundt nå, basert på naturlige klimasyekler. Imidlertid har menneskelig CO₂-utslipp forandret denne ligningen drastisk. Istidene vil sannsynligvis bli en del av historien for en lang stund framover, men oppvarming av atmosfæren gjør det langt mindre sannsynlig at vi ser en ny istid i den nærmeste tiden.