Istider formet verden vår

Tiden da is dekket verden

Forestill deg verden der snø og is dominerte kontinentene. For 11 700 år siden var Norge helt dekket av is som var tusenvis av meter tykk. Disse massive isbremene var som gigantiske bulldozere som presset seg over fjellene og dalene. De slettet alt i sin vei — eller formet det fundamentalt annerledes.

Når vi ser på landskapet rundt oss i dag, fra Sognefjorden til Hardangervidda, ser vi spor av disse gamle glacierne. De dype fjordene, de bratte bergveggene, de runde fjellene — alt dette er signaturen fra istidene. Det er som om isbroene skrev sin egen historie inn i steinen rundt oss.

Hvordan istider dannes og virker

Istidene kommer ikke fra ingensteds. Over millioner av år handler det om små klimaforskyvninger som oppstår på grunn av endringer i jordas bane rundt solen. Når temperaturen synker bare noen få grader, begynner snøfallet å samle seg. Lag på lag av snø pakkes sammen, år etter år, og blir til tung, hvit is.

Isen blir så tung at den begynner å bevege seg — den flyter nedover daler som en elv av is. Når den presser seg nedover, utvider den dalene og gjør dem større og dypere. Materiale fra fjellene blir pushet foran isen, og når isen trekker seg tilbake, ligger disse steinmassene igjen som enorme voller og morener.

Landskapet blir omformet

Når du kjører gjennom Norge og ser de karakteristiske U-formede dalene, vet du at du ser bevis på istider. Før istidene var dalene V-formet, skapt av vann som renner nedover. Isen gjorde dem bredere og dypere. De samme kreftene som skapt disse dalene skapt også fjordene våre. Sognefjorden, som strekker seg 205 kilometer innover landet, er en av disse glasiale fjordene.

Steiner som har blitt transportert mange kilometer fra opprinnelsessted sitt ligger der som stille monumenter fra istidene. Hvis du er oppmerksomhetsfullt observant når du vandrer, kan du finne disse 'erratiske blokkene' — steiner som tydelig ikke hører hjemme hvor de ligger, men som isen har tatt med seg dit.

Tall og trender

Istidene påvirker fortsatt verden vår. Selv om vi ikke er i en istid nå, smelter gjenværende glacierer raskt.

Eksperter forteller

Dr. Johan Lundgren fra Universitetet i Oslo har brukt livet sitt på å studere istidenes spor.

"Istidene er som et skript skrevet inn i steinen. Hver bergvegg, hver dal, hver fjord forteller en historie. Når vi leser disse historiene, forstår vi ikke bare fortiden — vi forstår også fremtiden."

Slik ser istidene ut i 2027

I 2027 vil vi forstå istidene bedre enn noen gang. Nye teknologier som radar som penetrerer is og satellittovervåking vil gi oss mer presise kart over hvordan istidene dannet landskapet vårt. Flere universiteters isdrill-prosjekter vil grave ned i gamle isdepoter og låse inn luftboblene som inneholder atmosfærisk gass fra istidene.

Vi vil kunne lese klimahistorien fra istidene som en bok. Vi vil kunne se eksakt hvordan temperaturen endret seg, hvordan gasser i atmosfæren varierte, og hvilke planter som vokste hvor. Dette kunnskapsskritet vil hjelpe oss å forstå dagens klimakrise bedre og planlegge for fremtiden.