Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 18. november 20246 min lesing

Istider og landskapsformasjoner: Hvordan isen formet Norge for alltid

En reise gjennom tiden, skrevet i berg og dal

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Isbreiskart fra istiden som former landskapet vi ser i dag

Isbreiskart fra istiden som former landskapet vi ser i dag

Kilometer tykk is dekket Norge og formet fjorder, daler og fjell. Å se på landskapet i dag er å lese en bok skrevet av isen.

Annonse

Isen som skrev landskapet

Tenk deg å se ut på dalføret foran huset – elegant og vakker med en liten elv som klinger seg gjennom. Du ser ikke at denne dalen ble skapt av noe mye større enn elva.

Den ble skapt av is. Kilometer tykk is som bevegde seg som en kraftig river av frysende vann.

Istidene har skapt det meste av det landskapet vi ser i dag – fra fjordene langs kysten til fjellene i nord.

Hvordan isen skapte fjorder og daler

I løpet av istidene var ikke bare Norge dekket av is – store deler av Europa, Asien og Nord-Amerika var dekket. Den siste istiden endte for omkring 11 700 år siden.

Når isen bevegde seg sakte nedover dalen, skravet den steinene mot berget og grave dype gjørninger over tusenvis av år.

Disse gravningene har blitt dagens fjorder – Sognefjorden, Geirangerfjorden, Hardangerfjorden. De er istiden sitt signatur skrevet på landskapet.

Å lese istiden i steinen

Geologer kan lese istiden som en bok. En stor steinblokk som ikke hører hjemme der – det er en «erratisk blokk» som isen dro med seg.

Parallelle linjer i fjellveggen – det er «glaciale strier», merker som isen grave mens den bevegde seg.

Når du forstår istiden, forstår du at landskap ikke er statisk – det er en historie om kraft, bevegelse, og tid.

Annonse

Tall og trender

Siden mennesker kom til Norge for omkring 12 000 år siden, etter at isen trakk seg tilbake, har vi bygget sivilisasjoner basert på det landskapet isen lagde.

"Isen var jordens mest kraftige arkitekt. Det var ikke mennesker som lagde fjordene – det var is, og det gjorde det på en måte vi ikke kan kopiere."

— Dr. Halvard Hemsing, Glaciolog ved Universitetet i Oslo
Siste istid endteFor ca. 11 700 år siden
Tykkelse på isenOpptil 3 km
Prosentandel av Norge dekket90-95 %

Istiden i dag: Isbreer og kommende endringer

Istiden er ikke fullstendig forbi. Det finnes fortsatt isbreer i Norge som Jostedalsbreen og Nigardsbreen.

Dessverre forsvinner disse raskt. Jostedalsbreen trekker seg tilbake år etter år, og noen sier vi kan forvente at de fleste norske isbreer vil være borte innen 100 år.

Når isen smelter, åpner den nye fjorder. Landskapet skriver seg selv på nytt.

Vi lever i et landskap skrevet av isen

Når du ser på Norge i dag – fjorder, fjell og daler – forstår du at alt dette er et minne om istiden.

De massive bergene og dype fjordene har sin opprinnelse i isen. Det er en påminnelse om at landskapet ikke er fast.

Istiden skapte det Norge vi kjenner. Og klimaendringene skapte den Norge som kommende generasjoner vil kjenne.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Istider og landskapsformasjoner: Hvordan isen formet Norge for alltid» om?

Kilometer tykk is dekket Norge og formet fjorder, daler og fjell. Å se på landskapet i dag er å lese en bok skrevet av isen.

Hva bør du vite om isen som skrev landskapet?

Tenk deg å se ut på dalføret foran huset – elegant og vakker med en liten elv som klinger seg gjennom. Du ser ikke at denne dalen ble skapt av noe mye større enn elva.

Hvordan isen skapte fjorder og daler?

I løpet av istidene var ikke bare Norge dekket av is – store deler av Europa, Asien og Nord-Amerika var dekket. Den siste istiden endte for omkring 11 700 år siden.

Hva bør du vite om å lese istiden i steinen?

Geologer kan lese istiden som en bok. En stor steinblokk som ikke hører hjemme der – det er en «erratisk blokk» som isen dro med seg.

Hva bør du vite om tall og trender?

Siden mennesker kom til Norge for omkring 12 000 år siden, etter at isen trakk seg tilbake, har vi bygget sivilisasjoner basert på det landskapet isen lagde.

Hva bør du vite om istiden i dag: Isbreer og kommende endringer?

Istiden er ikke fullstendig forbi. Det finnes fortsatt isbreer i Norge som Jostedalsbreen og Nigardsbreen.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.