Lyden av fly — hvorfor jetmotorer høres så spektakulære ut

Lyden som definerer den moderne verden

Få lyder er så karakteristiske som en jetmotors dype, romlende brøl. For noen er det musikk i ørene, for andre uønsket støy — men lyden er alltid en påminnelse om at maskiner kan løfte hundrevis av tonn opp i luften.

Lyden av en jetmotor er ikke tilfeldig, men resultatet av fysikk og ingeniørkunst. Kildene til lyden ligger inne i selve motoren.

Hvordan en jetmotor lager lyd

En jetmotor suger inn luft, presser den sammen, varmer den opp ved forbrenning og skyter ut varme gasser med høy hastighet. GE90-115B, den kraftigste sertifiserte turbofanmotoren i kommersiell bruk og en av motortypene på Boeing 777-300ER, har en lufttilførsel på 1350 kilo luft i sekundet ved bakkekjøring — rundt 1,35 tonn luft per sekund.

Ifølge NASA Glenn Research Center kommer motorstøyen hovedsakelig fra viften (fan), fra eksosstrålen der varm kjerneluft og kaldere fanluft blandes med omgivelsesluften (jetstøy), fra forbrenningskammeret og fra turbinen. Ved høy effekt under avgang dominerer normalt vifte- og jetstøy; ved lavere effekt, som under innflyging, kan kompressor-, forbrennings- og turbinstøy utgjøre en større andel av totalstøyen.

Tall og trender

Motorstøy fra fly sertifiseres i EPNdB (effective perceived noise decibel), målt på tre faste punkter rundt en flyplass. Ifølge EASAs europeiske miljørapport ligger jetfly sertifisert siden 1990-tallet 8–15 EPNdB under grensen i ICAOs kapittel 14 — nyere modeller som Airbus A320neo, A350 og Boeing 787 har bedre støyytelse enn sine forgjengere. I Norge er grenseverdien for støy på en arbeidsplass et daglig eksponeringsnivå (LEX,8h) på 85 dB(A) og et toppnivå (LpC,peak) på 130 dB(C), ifølge forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Fra propell til jet — en akustisk evolusjon

De første flyene ble drevet av propellmotorer beslektet med datidens bilmotorer, og lyden var en ujevn, durende brumming. Det første jetdrevne flyet var tyske Heinkel He 178, som fløy for første gang 27. august 1939 — en total revolusjon, ikke bare i ytelse, men i hvordan et fly høres ut. Den første jetdrevne rutetrafikken kom med britiske de Havilland Comet, som fløy for første gang i juli 1949 og satte de første betalende passasjerene i luften for BOAC i mai 1952.

Overlydsflyet Concorde fløy for første gang 2. mars 1969, gikk inn i passasjertrafikk i 1976 og ble tatt ut av tjeneste i 2003. I marsjfart nådde det omkring Mach 2 — over dobbel lydhastighet — og var kjent for et dypt, rungende brøl som kunne høres fra bakken lenge før flyet var synlig.

Kampen for stillere motorer

Motorprodusenter jobber kontinuerlig med å redusere motorstøy. Én løsning er chevrons — sagtannede kanter på eksosdysen, utviklet gjennom simuleringer og bakke- og flytester i regi av NASA på 1990- og 2000-tallet. Chevronene får den varme kjerneluften og den kaldere fanluften til å blandes jevnere, noe som demper jetstøyen både i kabinen og på bakken.

I Norge reguleres støy fra flyplasser gjennom retningslinje T-1442 fra Miljødirektoratet, som setter støysoner rundt flyplasser for å skjerme boliger og annen støyfølsom bruk. Avinor overvåker støy og flytraséer med et eget anlegg som registrerer radarspor og støydata for alle flyginger til og fra Oslo lufthavn, og optimaliserer inn- og utflygingstraséer for å skjerme bebyggelse.

Hvorfor vi elsker eller hater jetmotorlyden

For de som vokste opp med fly omkring seg, kan jetmotorlyden være en trøstelyd — en påminnelse om frihet, eventyr og fjerne steder. For andre er den irriterende og invasiv. Uansett er det en lyd som har blitt ikonisk i den moderne verden.

Flyentusiaster samler seg ved flyplasser bare for å høre og se motorene på oppstart. For mange handler det ikke bare om teknologien — det handler om romantiseringen av farten, luftfarten og menneskehetens ønske om å fly. Lyden er det emosjonelle hjertet av den opplevelsen.