Klimasoner rundt om i verden – hvilken er din?

Fem verden – én planet

Jorden er delt inn i klimasoner, og hver sone har sin egen karakter, sitt eget tempo og sine egne lover. Hvor du blir født på planeten vår bestemmer ikke alt – men det bestemmer mye om hvordan du vil leve, hva slags dyr og planter som omgir deg, og hvordan været vil former dagen din.

Klimazonene ble først kartlagt av tyske geografer på 1800-tallet, men vitenskapen bak dem er fra det 18. århundre. Selv i dag bruker klimatologer disse samme delene som en grunnleggende måte å forstå verden på.

1. Tropisk klima – Varme, vett og vann

Tropisk klima strekker seg langs ekvator og er karakterisert av konstant varme. Her er ingen riktig vinter – temperaturen holder seg året rundt mellom 20 og 25 grader. I stedet for årstider har tropene regntid og tørringsid.

Omkring 40% av verdens befolkning bor i tropisk klima, og det er her mye av verdens viktigste biodiversitet finnes. Regnskogene i Amazonas og Indonesia inneholder omtrent halvparten av jordens plantearter. Det paradoksale: selv om klimaet er ideelt for liv, opplever mange mennesker som bor her fattigdom og mangel.

2. Temperert klima – Klassisk firedeling

Nord for og sør for tropene finnes det tempererte klimasonen – området som de fleste nordeuropeere og nordamerikanere kaller hjemme. Her er det fire riktige årstider, og årlig temperaturvariasjon kan være 30-40 grader eller mer.

Det tempererte klimaet er påfallende fordelaktig for menneskelig aktivitet. Her ble de første sivilisasjonene født, her finnes de mest produktive jordene, og her har menneskets teknologiske og kulturelle utvikling blomstret raskest. Det er ikke tilfeldig.

3. Torrt klima, subpolarklima og polareklima

Nære polene og på høye fjell finnes tørr og kaldt klima. Polarene er faktisk stedet på jorden med minst nedbør – de er teknisk sett ørkener. Permafrost dekker store deler av Sibir og Canada, stedene hvor jorden forblir frosset året rundt selv når sommertemperaturen stiger.

Mennesker har tilpasset seg disse ekstreme klimaene gjennom tusenvis av år – inuitter i Arktis, samer i nord, og tibetanere høyt oppe på Himalaya. Deres kunnskaper om å overleve i disse klimaene er like sofistikert som enhver moderne teknologi.

Tall og trender

Planeten oppvarmes, og klimazonene beveger seg sakte nordover og sørover. I løpet av det siste århundre har vi sett skiftninger av omkring 150 kilometer nord for hver timenhet. Hvis denne trenden fortsetter, vil Europas jordbrukszone forskyves betydelig.

Klimazonene som formar oss

Din klimasone bestemmer ikke hvem du er – men den bestemmer de ytre rammer for hva som er mulig. En bonde i Norge må planlegge helt annerledes enn en bonde i Kenya. Et hus bygget i Sverige må tåle helt andre krefter enn et hus i India.

Mens mennesker fortsetter å bevege seg rundt på planeten, og teknologi lar oss bygge miljøer som strekker seg på tvers av klimasoner, forblir det enkle faktum: jorden har sitt tempo, og vi må lære å danse i takt med det.

"Klimasonen du lever i er ikke en begrensning – det er en mulighet. Hver sone har sin egen geni, sin egen måte å lære mennesker på."