De kvinnene som redefinerte menneskeheten og romfarten

Før det var et «mannsfelt» — det var kvinners felt

Du kanskje ikke vet det, men den første mennesket som gjorde matematikken som sendte mennesker til månen, var en svart kvinne som ikke engang hadde en ordentlig spisestue på jobben fordi hun var svart. Hennes navn var Katherine Johnson, og hun jobbet for NASA mens segregasjonen var lovlig i USA. Hennes beregninger var så nøyaktige at ingen — ikke engang de frykten mannlige ingeniørene — tørte å tvile på dem. Når John Glenn spurte: "Spurte du Katherine?", visste han at hvis Katherine sa tallene var riktige, så skulle de til månen.

Historien om romfarten er ikke en historien om heroiske pilotene — det er historien om tusenvis av mennesker, og en disproportional stor andel av dem var kvinner som aldri fikk æren.

Pionierer som ble skjult av historien

Valentina Tereshkova: Hun var den første mennesket (ikke den første kvinnen — det første mennesket bortsett fra menn) som fløy til rommet, i 1963. Hun var 26 år gammel, ikke astronaut av yrke, men fallskjermhopper som ble tatt inn i det sovjetiske programmet. hennes flyvning varte 70 timer og hun gjorde 48 omløp rundt jorden. Soviets holdt det hemmelig hvor dyktig hun var fordi det skulle være hemmeligheten deres. Hedy Lamarr: Ja, den vakre Hollywood-skuespillerinnen. Men hun var også en genialt ingeniør som oppfant frekvenssprang-teknologien som senere blir grunnlaget for moderne WiFi og militær kommunikasjon. Hun patenterte det på 1940-tallet mens både politikere og Hollywood sa hun burde holde seg til skuespill.

Sally Ride: Den første amerikanske kvinnen i rommet, i 1983. Hun var fysiker og pilot — en sjelden kombinasjon. Hun fløy to ganger til rommet før hun ga seg og ble utdanningsprogramleder fordi hun mente at romfarten trengte bedre STEM-rekruttering. Egentlig, hun hadde rett.

Tall og statistikk som viser hvor vi er

I dag er 14 % av alle astronauter kvinner — det høres lavt ut, men det er faktisk dobbelt så mange som for 20 år siden. Fra 1960 til 1990 var det færre enn 5 % kvinnelige astronauter. Av de 600+ mennesker som har vært i rommet, er omtrent 70 kvinner — og antallet vokser.

Kvinnene som bygger fremtiden — akkurat nå

Anne McClain: Amerikaner, Air Force-pilot, og astronaut som har vært på to romoppdrag. Hun planlegger å være på månen igjen innen få år. Peggy Whitson: Recordholder for mest tid brukt i rommet av alle mennesker (665 dager samlet). Hun er 65 år gammel og skal nok til ISS igjen. Jessica Meir: Marinebiololog som fløy til romstasjonen og gjorde vitenskapelig arbeid som ingen mann kunne ha gjort bedre — det er ikke sexisme å si, det er bare at hennes ekspertise var helt unik.

Disse kvinnene er ikke heroer fordi de er kvinner i et "mannsfelt". De er heroer fordi de er dyktige. Og at de er kvinner, gjør at de inspirerer millioner av jenter til å tro at rommet er deres også.

Hvorfor historia betyr noe

Hvis du ikke vet at Katherine Johnson gjorde de beregningene, så tenker du at menn kunne gjøre det. Hvis du ikke vet at Hedy Lamarr oppfant WiFi, tenker du at oppfinnelser bare var for menn. Hvis du ikke vet at Sally Ride fløy romfarten som pilot, tenker du at piloteringen var for menn. Historia forteller ikke til de som allerede vet — den forteller til de som ikke vet ennå. Den forteller til jenter som sitter og ser på romskipet og tenker: kan jeg gjøre det?

Svaret er ja. Du kan gjøre det. Det finnes allerede en sti markert av tusenvis av kvinner som gjør det, akkurat nå, på hver eneste romfartsmisjon.

Framtiden er allerede her

Artemis-programmet — NASAs plan for å sende mennesker tilbake til månen — vil ha kvinner på månen. For første gang, etter 70+ år, vil det være en kvinne som setter foten på månen. Det er ikke en eventualitet — det er planen, og den bygges nå.

"Vi er ikke interessert i å være «første kvinne». Vi er interessert i å gjøre jobben godt. At vi tilfeldigvis er kvinner, det er bare biologi."