Oversatt litteratur — verdenskunst i norsk hverdag

Verden i norske bokstaveri

Jeg satt på togstationen i Valdres med en bok av Haruki Murakami, en japansk forfatter som skriver om parallelle virkeligheter og unge mennesker som søker svar. Murakami skrev på japansk. En oversetter gjorde det til engelsk. Så en annen oversetter gjorde det til norsk. Og jeg — norsk leser — satt der og leste ordene hans som formet min tankegang. Den boken hadde krysset så mange grenser og språk før den nådde meg. Og likevel føltes det som om Murakami snakket direkte til meg. Det er hemmeligheten ved oversettelse: når det er godt gjort, forsvinner oversettelsen. Du leser forfatteren direkte — eller nesten.

Tall og trender

Norge oversetter omtrent 2.000 utenlandske bøker hvert år. Oversatt litteratur utgjør 30–35 % av det norske bokmarkedet, høyere enn i de fleste andre lands.

Fra en oversetter

En oversetter er en leser som brenner av å dele en bok. Vi er ikke helt forfatter, ikke helt leser. Vi er noe i mellom — og det mellomrommet er hvor magien skjer.

"En oversetter er en leser som brenner av å dele en bok. Vi er ikke helt forfatter, ikke helt leser. Vi er noe i mellom — og det mellomrommet er hvor magien skjer."

Hvordan blir Gabriel García Márquez til norsk diktning

Gabriel García Márquez skrev på spansk. Hans ord var fulle av ordspill, humor og latinamerikansk kulør. En oversetter må ikke bare oversette ord — de må oversette følelse. Ordet 'huse' på spansk kommer fra ordet for 'fly bort' — det har tyngde som 'house' ikke helt har på engelsk. Og på norsk? En god oversetter finner norske ord som gir samme assosiasjon. Ikke det ordene betyr, men hva de *føler*. Et navn som 'Remedios' betyr 'medisin' på spansk — det setter en tone. I norsk kan oversettere holde navnet som navn og la leseren oppdage betydningen langsomt, eller de kan prøve å finne et ekvivalent norsk navn. Disse valgene gjøres hundrevis av ganger per bok.

Leserne blir reisende uten å forlate sofaen

Når Saadat Hasan Manto skrev noveller om Mumbais slummefolk, skrev han på urdu. Hans verden var helt fjernt fra nordnorsk virkelighet. Men en norsk leser som leser ham i norsk oversettelse, blir tatt inn i hans verden. Vi lærer å forstå hinduistisk-muslimsk konflikt gjennom kjærlighetshistorier og kriminalitet. Vi møter mennesker som er så fjerne fra oss selv at vi plutselig skjønner hvor relativt vår eget liv er. Oversatt litteratur gjør verden mindre. Den gjør det mulig for en leser fra Bergen å spørre seg selv: hva ville jeg gjort hvis jeg var født i Mumbai? I Seoul? I Buenos Aires? Det er det oversettelse gjør — den åpner verden inn i stua di.

Takk til de usynlige arbeiderne

Hver gang du leser en bok som var skrevet på et annet språk, skylder du en oversetter takk. De er språkets stille helter — de som lar fremmed ord bli hjemlig, og fjerne kulturer bli nær. De bygger broer made av ord. Vi skal gå over dem så ofte vi bare kan.