Hvilke bøker fra andre språk er verdt tiden din? Her er åtte prisbelønte romaner — fra Sør-Korea, Nigeria, Colombia, Japan, Polen, Hviterussland, Frankrike og Egypt — med forfatter, oversetter og forlag i norsk utgave.

Kort fortalt

Vegetarianeren (Han Kang)
Oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax Forlag, 2019
Den forbudte elven (Chigozie Obioma)
Oversatt av Tone Formo, Font Forlag, 2017
Hundre års ensomhet (Gabriel García Márquez)
Oversatt av Kjell Risvik, Gyldendal, 2021
Norwegian Wood (Haruki Murakami)
Oversatt av Ika Kaminka, Pax Forlag, 1998
Før plogen din over de dødes knokler (Olga Tokarczuk)
Oversatt av Julia Wiedlocha, Gyldendal, 2019
Krigen har intet kvinnelig ansikt (Svetlana Aleksijevitsj)
Oversatt av Alf B. Glad, Kagge Forlag, 2014
Innhold i artikkelen (6)
  1. Når litteratur krysser grenser
  2. Åtte verk som har fått internasjonal oppmerksomhet
  3. Forlagene bak oversettelsene
  4. Oversetterens rolle
  5. Hvorfor oversettelser betyr noe
  6. Begynn din litterære verdenssafari

Når litteratur krysser grenser

Oversatt litteratur åpner norske lesere for stemmer og steder utenfor det norske og det engelskspråklige. Åtte av de mest omtalte oversatte romanene i nyere tid kommer fra Sør-Korea, Nigeria, Colombia, Japan, Polen, Hviterussland, Frankrike og Egypt.

Alle er oversatt til norsk av navngitte oversettere og utgitt på etablerte norske forlag, og alle har fått internasjonal anerkjennelse i original- eller oversatt utgave — de fleste gjennom Nobelprisen i litteratur eller nominasjon til Man Booker International Prize.

Under følger forfatter, originaltittel og -språk, norsk oversetter og forlag, samt hva bøkene handler om og hvorfor de har fått oppmerksomhet.

Oversatte bøker åpner dører til verden.
Oversatte bøker åpner dører til verden.

Åtte verk som har fått internasjonal oppmerksomhet

«Vegetarianeren» av den sørkoreanske forfatteren Han Kang kom først ut i Korea i 2007 under tittelen 채식주의자 (Chaesikjuuija), og handler om Yeong-hye, en kvinne som slutter å spise kjøtt etter en drøm og møter stadig sterkere motstand fra familien. Den engelske oversettelsen, ved Deborah Smith, delte i 2016 Man Booker International Prize mellom forfatter og oversetter. Den norske utgaven, oversatt av Vivian Evelina Øverås, kom ut på Pax Forlag i 2019. Han Kang fikk senere Nobelprisen i litteratur i 2024, som den første søkoreanske forfatteren som er tildelt prisen — se hvordan Nobelprisen i litteratur fungerer.

«Den forbudte elven» av nigerianske Chigozie Obioma ble utgitt på engelsk i 2015 under tittelen The Fishermen og shortlistet samme år til Man Booker Prize. Romanen handler om fire brødre i byen Akure i Nigeria på 1990-tallet som fisker i en forbudt elv og får en ødeleggende spådom av en synsk mann. Den norske oversettelsen, ved Tone Formo, kom ut som «Den forbudte elven» på Font Forlag i 2017.

«Hundre års ensomhet» av colombianske Gabriel García Márquez ble utgitt i 1967 under tittelen Cien años de soledad, og skildrer familien Buendía og byen Macondo gjennom hundre år — fra grunnleggelse til undergang — i en fortelling som blander realisme og det fantastiske med Colombias og Latin-Amerikas historie, ifølge Bokklubben. García Márquez mottok Nobelprisen i litteratur i 1982 «for his novels and short stories, in which the fantastic and the realistic are combined in a richly composed world of imagination, reflecting a continent's life and conflicts». Den norske oversettelsen, ved Kjell Risvik, er utgitt på Gyldendal.

«Norwegian Wood» av japanske Haruki Murakami ble utgitt i 1987 under tittelen ノルウェイの森 (Noruwei no Mori), og følger studenten Toru Watanabe som fra midten av livet ser tilbake på studieårene i Tokyo på slutten av 1960-tallet og forholdet til de to kvinnene Naoko og Midori. Den norske oversettelsen, ved Ika Kaminka, kom ut på Pax Forlag i 1998 — den første av Murakamis romaner som ble oversatt direkte fra japansk til norsk, og fortsatt tilgjengelig i norsk utgave hos Akademika.

«Før plogen din over de dødes knokler» av polske Olga Tokarczuk ble utgitt i 2009 under tittelen Prowadź swój pług przez kości umarłych, og handler om Janina Duszejko, en eksentrisk kvinne i et lite fjellsamfunn i Polen, som blander astrologi og dyrevern inn i etterforskningen av en serie drap på lokale jegere. Den engelske oversettelsen ble shortlistet til Man Booker International Prize i 2019. Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur for 2018 (utdelt i 2019) «for a narrative imagination that with encyclopedic passion represents the crossing of boundaries as a form of life». Den norske oversettelsen, ved Julia Wiedlocha, kom ut på Gyldendal i 2019.

«Krigen har intet kvinnelig ansikt» av hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj ble utgitt i 1985 under tittelen У войны не женское лицо, og bygger på intervjuer med rundt to hundre sovjetiske kvinner som tjenestegjorde som soldater, sykepleiere og partisaner under andre verdenskrig, ifølge Bokklubben. Aleksijevitsj mottok Nobelprisen i litteratur i 2015 «for her polyphonic writings, a monument to suffering and courage in our time». Den norske oversettelsen, ved Alf B. Glad, kom ut på Kagge Forlag i 2014.

«Årene» av franske Annie Ernaux ble utgitt i 2008 under tittelen Les Années, og er beskrevet som en «kollektiv selvbiografi» der forfatteren bruker fotografier av seg selv som utgangspunkt for å fortelle om eget liv vevd sammen med etterkrigstidens franske samfunnsutvikling, ifølge Gyldendal. Den engelske oversettelsen ble shortlistet til Man Booker International Prize i 2019, og Ernaux mottok Nobelprisen i litteratur i 2022 «for the courage and clinical acuity with which she uncovers the roots, estrangements and collective restraints of personal memory». Den norske oversettelsen, ved Henninge Margrethe Solberg, kom ut på Gyldendal i 2020.

Kairo-trilogien av egyptiske Naguib Mahfouz — «Mellom to slott» (1990), «Begjærets palass» (1991) og «Sukkerhuset» (1991) i norsk utgave — følger tre generasjoner av en familie i Kairo, og skildrer Egypts samfunnsutvikling gjennom første halvdel av 1900-tallet, ifølge Store norske leksikon. Pax Forlag sikret rettighetene til Mahfouz' bøker rett før det ble kjent at han hadde vunnet Nobelprisen i litteratur i 1988 — «for et forfatterskap rikt på nyanser, snart klarsynt realistisk, snart fortettet tvetydig, som har formet en arabisk fortellerkunst som gjelder hele menneskeheten» (originalt: «who, through works rich in nuance – now clear-sightedly realistic, now evocatively ambiguous – has formed an Arabian narrative art that applies to all mankind»), ifølge Store norske leksikon. Den norske oversettelsen er ved Kjell Risvik.

Annonse

Forlagene bak oversettelsene

Font Forlag, som ga ut den norske oversettelsen av Obiomas roman, ble grunnlagt i 2005 av Halfdan W. Freihow og Knut Ola Ulvestad med oversatt skjønnlitteratur som hovedfokus, og er siden 2017 et imprint under Cappelen Damm. Pax Forlag, som ga ut Han Kangs bok, har i intervjuer omtalt en bevisst satsing på litteratur utenfor det engelskspråklige, med utgivelser fra blant annet Japan, Finland, Indonesia, Sør-Korea, Ukraina, Danmark og Island, ifølge Vinduet. Blant de øvrige bøkene i denne oversikten er Gyldendal forlaget bak de norske utgavene av García Márquez, Tokarczuk og Ernaux, Kagge Forlag har gitt ut Aleksijevitsj, og Pax Forlag har i tillegg til Vegetarianeren også gitt ut Murakami og Mahfouz i norsk oversettelse.

Oversetterens rolle

Kvaliteten på oversettelsen kan avgjøre hvordan en oversatt bok mottas i Norge. Norsk Oversetterforening deler hvert år ut Bastianprisen til en oversetter som har levert en fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk til norsk. Prisen, som er gitt siden 1951, består av en statuett laget av kunstneren Ørnulf Bast og 60 000 kroner.

Annonse

Hvorfor oversettelser betyr noe

Oversatte bøker utvider leserens verdensbilde. De viser at sorger, gleder og spørsmål ofte er universelle, men at måtene å håndtere dem på kan variere sterkt mellom kulturer.

En oversettelse er alltid et tolkningsarbeid. Oversetteren må finne norske ord og rytmer for noe som opprinnelig ble tenkt og skrevet på et annet språk, uten å miste det som gjorde originalen sterk.

For et lite språksamfunn som Norge er oversettelser en viktig dør til verdenslitteraturen — uten dem ville norske lesere vært henvist til det som skrives på norsk og engelsk.

Begynn din litterære verdenssafari

Velg en av disse åtte bøkene og la deg transportere til Seoul, Akure, Macondo, Tokyo, et polsk fjellandskap, den sovjetiske østfronten, etterkrigstidens Frankrike eller Kairo. Kanskje oppdager du en favorittforfatter fra et land du aldri har vært i.

Oversatt litteratur er ikke en kategori — det er en inngangsport til verden. I en tid da verden føles fragmentert, er en god bok fra en fremmed forfatter et bånd som forbinder.

Start med det som pirrer fantasien din, og del gjerne leseopplevelsen med noen.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bøker & litteratur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →