Øyenstikkernes hemmeligheter — naturen langs norske vann

Når en øyenstikker zoomer forbi deg langs en norsk bekk

Det er en stille sommerkväll ved Nitelva utenfor Oslo. Du sitter på en stein og betrakter vannet når det plutselig zoomer noe blått og metallglinsende forbi. Det er en øyenstikker — en av naturens mest eventyrlige små skapninger. Med sin blågrønne kropp og vingene som slår 30 ganger per sekund, er den både vakker og et mirakel av utviklingsmekanikk.

Øyenstikkerne har eksistert i hundrevis av millioner av år. De var her før dinosaurene, og de overlevde det som utslettet dinosaurene. I dag finnes det omkring 5000 arter på jordkloden, og i Norge alene har vi over 60 arter. Hver enkelt av dem er ekspert på sitt felt — noen på fotjakt, andre på å unnslippe predatorer.

Det som gjør øyenstikkerne så spennende å studere, er at de er små mekaniske marvels. Deres øyne, deres vinger, deres evne til å manøvrere i luften — alt det har blitt perfeksjonert gjennom millioner av år av evolusjon. De er perfekte rovdyr av små insekter, og de er også perfekte offer for fugler og større insekter.

Øynene — 30 000 små linsesystemer i ett

En øyenstikker har øynene som ikke bare er små, men faktisk gigantiske sammenlignet med hodet. Øynene dekker nesten helt rundt hodet, noe som betyr at øyenstikkeren kan se både foran, bak og på sidene samtidig. Men det blir enda mer fantastisk når du forstår hva som skjer inne i øynene.

Hvert av øynene til en øyenstikker består av omkring 30 000 små øye-enheter, kalt ommatidier. Hver enhet har sin egen linsesystem, netthinne og nervefibre. Dette betyr at øyenstikkeren i praksis ser verden som ett enormt mosaikk av bilder — ikke slik mennesker ser verden, men på en måte som gjør det mulig å oppdage de minste bevegelser.

Et enda mer fantastisk faktum: øyenstikkernes øyne kan se ultraviolett lys — lys som menneskelige øyne ikke kan se. Det betyr at øyenstikkerne ser verden i farger og mønstre som vi bare kan fantasiere om. Mange insekter har markerte ultraviolette mønstre på kroppen som øyenstikkerne bruker til å gjenkjenne hverandre, eller til å finne potensielle partnere.

Flygningen — akrobatikk som strider mot fysikken

En øyenstikker kan flyve fremover, bakover, sidelengs, og den kan holde seg stille i luften — det siste som en helikopter. Den kan også foreta vendinger som ville få mennesker til å miste bevisstheten av g-kraft. Hvordan klarer den alt dette med kroppen som ikke er større enn en lillefinger?

Hemmeligheten ligger i vingene. Øyenstikkeren har fire vinger, og hver av dem kan slå uavhengig av de andre. Dette betyr at øyenstikkeren har en grad av kontroll over flyet sitt som de fleste andre insekter ikke har. Mens sommerfugler har to par vinger som er koblet sammen, kan øyenstikkeren kontrollere alle fire vingene separat.

Vingene slår omkring 30 ganger per sekund, noe som produserer et karakteristisk sutring. Hver slag gir lift og kraft til å bevege seg. Og fordi øyenstikkeren kan kontrollere hver vinge uavhengig, kan den manøvrere i det små området rundt vannflaten hvor fødestoffet — små mygg og moskitoer — holder til. Det gjør øyenstikkeren til en dødelig rovdyr av små insekter.

Tall og trender

Øyenstikkerne er en av de mest vellykkede insektgruppene på Jorden. De lever både i små tjern og i store elver, og de gjør det både i områder med kaldt og varmt klima. Som predatorer av små insekter spiller de en viktig rolle i økosystemet.

Fargene som forteller historier

Mange øyenstikker-arter skifter farge når de modnes. En ung hannøyenstikker kan være rød, men når den blir voksen og fullt utviklet, kan den bli blå eller grønn. Dette er ikke en tilfeldighet — det forteller andre øyenstikkere at den er klar til å parre seg. Det er som en signalkode skrevet på kroppen.

"Når du beobserverer øyenstikkernes farger og atferd ved vannkanten, er du vitne til miljøtilstanden som påvirkes av temperaturen, vannkvaliteten og tilgjengeligheten av mat. Øyenstikkerne er sjelen biomarkører for helsa av våre norske vassdrag."

Beskyttelse av øyenstikkernes verden

Øyenstikkerne er avhengig av rent vann og relativt uberørt natur. De vandrer fra egg til nymfe til voksen øyenstikker over lang tid — noen arter tar tre år fra egg til voksen. Dette betyr at hvis vannkvaliteten blir dårlig, vil øyenstikkepopulasjonen falle raskt.

I dag er mange øyenstikker-arter truet av forurensing, tørking av våtmarker og klimaendringer. For å beskytte dem må vi beskytte deres naturlige habitat — små bekker, tjern og elver hvor de har levd i hundrevis av millioner av år. Når du ser en blå eller rød øyenstikker zoome forbi deg, er du vitne til en av naturens mest fantastiske skapninger.

Så neste gang du er ut i naturen og ser en øyenstikker, ta deg tid til å observere den. Se på fargen, på flygingen, på måten den går på jakt på små insekter. Du ser ikke bare ett lite insekt — du ser ett levende eksempel på millioner av år av evolusjon og tilpasning. Og det er nærmest magisk.