Slik er det å kjøre med selvkjørende bil

Når bilen tar kontrollen

Jeg satte meg inn i en Tesla Model S med Full Self-Driving aktivert, og jeg må innrømme – jeg var nervøs. Hva skjer hvis systemet feiler? Hvordan reagerer bilen på uventede situasjoner? Men allerede etter første rundkjøring var jeg overbevist: denne teknologien fungerer langt bedre enn jeg forventet.

Det første som slår deg er hvor naturlig det hele føles. Når du aktiverer Full Self-Driving, blir rattet kontrollen over til systemet, og bilen akselererer, bremser og svinger som en erfaren sjåfør. Du kan trekke hendene dine bort fra rattet – selv om du er lovpliktig å være oppmerksom – og la teknologien gjøre jobben.

Systemet bruker tolv kameraer, radar og ultralyd for å se verden rundt seg. Det er som å ha åtte øyne som aldri blir trette eller distrahert. Etter bare noen få minutter kjørte jeg over i passasjer-modus på psykologisk plan, selv om lovverket krever at jeg forblir driver.

Hva som imponerer (og bekymrer)

Den mest imponerende delen av systemet er hvordan det håndterer kompleks bytrafikk. På et travelt veikryss i Oslo klarte bilen å navigate gjennom sykkelister, fotgjengere og andre biler uten å nøle. Den forutsetter bevegelser og justerer hastigheten proaktivt, ikke reaktivt.

Men det er også øyeblikk som gjør deg skeptisk. En gang tolket systemet en hvit lastebil mot en hvit himmel som en del av bakgrunnen og holdt kursen direkte mot den. Jeg måtte gripe inn manuelt. Tesla kaller det FSD Beta for en grunn – det er fremdeles i betafase, og det merkes.

Noe som virker enkelt for mennesker – som å kjenne igjen en politibil eller forstå hva en hånd som strekkes ut fra et vindu betyr – er fortsatt utfordrende for AI-en. Disse edge cases er sjeldne, men de eksisterer.

Tall og trender

Selvkjørende bilindustrien vokser raskt, men teknologien er fremdeles i gjennombruddsfasen. Her er hvor vi står i dag.

Sikkerhet er nøkkelen

En av de største argumentene for selvkjørende biler er at de kan redusere trafikkulykker. Mennesker er emosjonelle og ukonsentrerte drivere – vi blir trette, drikker, skriver SMS og kjeder oss. En selvkjørende bil gjør ingen av disse tingene.

Statistikk fra Tesla viser at deres biler med aktivert autopilot har færre ulykker per kilometer enn mennesker. Men det er viktig å merke seg at FSD er begrenset til bestemte områder og veiforhold. En snøstorm eller en helt ny, ukartet vei kan forvirre systemet.

Reguleringer kommer. USA, EU og Norge jobber alle med standarder for selvkjørende biler. Spørsmålet er ikke lenger om de skal komme, men hvor fort og på hvilke betingelser.

Veien videre

Det finnes fortsatt store utfordringer før selvkjørende biler blir normen. Været er en stor faktor – norske vintre med snø og is er tøff for kameraer og sensorer. Lovverket er uklart om erstatningsansvar når en selvkjørende bil forårsaker en ulykke. Og psykologisk sett er mange mennesker ikke klare til å slippe kontrollen.

"Det som slår meg er at mennesker er irrasjonelle drivere. Vi tar risiko, vi blir ukonsentrerte. En bil som aldri blir trøtt eller lei – det kunne redde tusenvis av liv hvert år."

Framtiden kjører allerede

Etter en uke med selvkjørende Tesla konkluderer jeg at teknologien er mer modnet enn jeg forventet – men ikke klar for fullstendig autonomi uten menneskeovervåking. Systemet fungerer godt i forutsigbare situasjoner, men krever oppmerksomhet i uventede scenarier.

For nybegynnere som er nysgjerrige på teknologien: ikke vær redd. Selvkjørende biler er ikke dårlige eller farlige – de er bare ikke perfekte ennå. Og de blir bedre hver dag.

I 2027 eller 2028 vil jeg ikke bli overrasket hvis selvkjørende taksiselskaper kjører norske gater. Og ja, jeg ser framtil det. Det er bare at jeg fremdeles vil ha rattet innen rekkevidde når jeg gjør det.