Fra kong og bonde til dronning mot bonde – fem sluttspill som gir deg fundamentet for å vinne når de fleste brikkene er borte.
Kort fortalt
- Forvandling
- En bonde som når bakerste rad, må forvandles til dronning, tårn, løper eller springer i samme trekk – aldri stå som bonde (FIDE Laws of Chess, art. 3.7.3.3).
- Kvadratregelen
- Vis om en fribonde når frem uten hjelp fra egen konge: tegn et kvadrat fra bonden til forvandlingsfeltet – kan motstanderens konge komme inn i kvadratet på sitt trekk, fanges bonden (Old School Chess).
Innhold i artikkelen (7)
- Sluttspill – hvor genier og amatører skilles
- Sluttspill 1: Kong og bonde mot konge
- Sluttspill 2: Dronning og konge mot konge
- Sluttspill 3: Tårn og konge mot konge
- Sluttspill 4: Tårnsluttspill – Lucena- og Philidor-stillingen
- Sluttspill 5: Dronning mot bonde på 7. rad
- Fra teori til spill – øvelse gjør mester
Sluttspill – hvor genier og amatører skilles
Sluttspill er den delen av sjakkpartiet hvor få brikker er igjen på brettet. Det kan virke enklere enn middelspillet, men det er i sluttspillet den rene teknikken avgjør. Med få brikker blir hvert trekk kritisk, og en enkelt unøyaktighet kan bety forskjellen mellom seier og remis.
For nybegynnere kan det være vanskelig å vite hva som er riktig plan når det er så få brikker igjen. Svaret ligger i å lære et lite sett grunnleggende sluttspill: kong og bonde mot konge, de to grunnleggende sjakkmattene med dronning og med tårn, tårnsluttspillet som avgjøres av Lucena- og Philidor-stillingen, og dronning mot bonde. Mestrer du disse fem, kan du vinne og holde remis i stillinger andre gir opp.

Sluttspill 1: Kong og bonde mot konge
Kong og bonde mot konge er det mest grunnleggende sluttspillet i sjakk, og resultatet avgjøres av tre begreper: kvadratregelen, opposisjon og nøkkelfelt, ifølge Old School Chess' gjennomgang av kongebonde-sluttspill.
Kvadratregelen viser raskt om en fribonde kan nå fram til forvandlingsraden uten hjelp fra egen konge: tegn et kvadrat fra bonden til forvandlingsfeltet – kan motstanderens konge komme inn i kvadratet på sitt trekk, blir bonden fanget.
Opposisjon oppstår når de to kongene står på samme linje eller rad med akkurat ett felt mellom seg. Spilleren som har trekket, må da vike til side, noe som slipper motstanderens konge fram – et prinsipp som er like viktig i forsvar som i angrep.
Nøkkelfelt er feltene som, når den angripende kongen når dem, garanterer forvandling uansett hva forsvareren gjør; hvilke felt som er nøkkelfelt, avhenger av hvor bonden står.
Når bonden når den bakerste raden, må den forvandles til dronning, tårn, løper eller springer i samme trekk – det er ikke lov å la den bli stående som bonde, ifølge FIDE Laws of Chess, artikkel 3.7.3.3.
Sluttspill 2: Dronning og konge mot konge
Å sette matt med dronning og konge mot en ensom konge er det enkleste av de rene sjakkmattsluttspillene, og teknikken er beskrevet i Chess.com sin gjennomgang av dronningmatt.
Metoden går i fire trinn: plasser dronningen et springerhopp unna motstanderens konge slik at kongen stenges inne i en «boks», gjenta bevegelsen når kongen flytter seg slik at boksen krymper for hvert trekk, la dronningen stå stille uten å gi sjakk når kongen er presset helt inn mot kanten for å unngå patt, og før til slutt din egen konge fram til motstanderens konge står fanget mellom to felt før du gir sjakkmatt.
Sluttspill 3: Tårn og konge mot konge
Sjakkmatt med tårn og konge følger en lignende, men strammere logikk, forklart av Chess.com sin gjennomgang av tårnmatt.
Tårnet skyver motstanderens konge inn i en boks langs en rad eller linje, og boksen krympes gradvis etter hvert som din egen konge rykker fram. Når motstanderens konge ikke lenger kan bevege seg bort fra tårnets linje uten å komme i sjakk, brukes et ventetrekk med tårnet til å overføre trekkplikten, slik at din konge til slutt kan ta opposisjonen rett foran motstanderens konge – først da gir tårnet den avsluttende sjakken langs kanten av brettet.
Sluttspill 4: Tårnsluttspill – Lucena- og Philidor-stillingen
De fleste tårn- og bondesluttspill ender i enten Lucena- eller Philidor-stillingen, ifølge GM Aditya Mittals gjennomgang av de to stillingene på Chess.com. Siden med bonden prøver å styre partiet mot Lucena-stillingen for å vinne, mens forsvarssiden prøver å holde Philidor-stillingen for å spille remis.
I Lucena-stillingen står den angripende kongen foran sin egen bonde nær forvandlingsraden, med tårnet på en annen linje. Vinnermetoden kalles å «bygge bro»: tårnet drives til fjerde rad for å skjerme kongen mot sjakker fra siden, slik at bonden kan forvandles i ro.
I Philidor-stillingen holder forsvarerens konge stand foran bonden, mens forsvarerens tårn stilles på tredje rad for å hindre angriperens konge i å rykke fram – et forsvar som holder stillingen remis så lenge tårnet ikke tvinges bort fra raden.
Sluttspill 5: Dronning mot bonde på 7. rad
Dronning mot bonde oppstår når en spiller har dronning og konge mot en motstander med bare konge og én bonde helt fram på nest bakerste rad. Utfallet avhenger av hvilken bondetype det er, ifølge Chess.com sin sluttspillkurs om dronning mot bonde av IM Jeremy Silman.
Mot springer- og midtbønder vinner dronningsiden så godt som alltid. Mot tårn- og løperbønder (bonden på a-, c-, f- eller h-linjen) kan derimot forsvarssiden holde remis dersom egen konge står nær nok til bonden – bonden kan da brukes til å true med patt og redde partiet selv mot en dronning.
Fra teori til spill – øvelse gjør mester
Den beste måten å lære sluttspill på er å øve. Bruk en sjakk-app eller en nettbasert sjakkplattform, og spill korte sluttspillstillinger med få brikker igjen. Start enkelt med kong og bonde, og bygg videre mot de mer sammensatte stillingene i tårn- og dronningsluttspill.
Sluttspillkunnskap bygger på seg selv: når kong og bonde-sluttspillet sitter, blir de mer sammensatte tårn- og dronningsluttspillene lettere å forstå, fordi de samme prinsippene – opposisjon, nøkkelfelt og trekkplikt – går igjen.






