Språk & lingvistikkPublisert: 30. mai 20256 min lesing

Hvordan ungdommen lager språket — slang og nye ord

Fra internett til klasseromet: slik endrer gen Z norskens fremtid

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Ungdom på sosiale medier skaper og deler ny slang som infiltrerer resten av samfunnet.

Ungdom på sosiale medier skaper og deler ny slang som infiltrerer resten av samfunnet.

Alle generasjoner former språket sitt, men ungdom gjør det raskest. Vi utforsker hvordan slang og internettkultur endrer norsk, og hvilke ord som blir liggende på lur.

Annonse

Språket blir født på TikTok og Instagram

"No cap", "bussin'", "poggers", "slay" — hvis du er under 20 år, kjenner du disse ordene. Hvis du er over 40, undrer du kanskje hva det betyr. Og det er akkurat det som gjør ungdomsspråk så fascinerende: det er ett språk som endrer seg i sanntid.

Tidligere tok det generasjoner for at slang skulle etablere seg og bli akseptert. I dag skjer det på uker. En ung person på TikTok lager en kombinasjon av ord, og hvis det er morsomt eller praktisk nok, spredes det til hundretusenvis av mennesker på dager.

Vi lever i en kjempeinteressant tid for språk. Ungdommen former norskens fremtid, og det skjer mye raskere enn noensinne før. La oss utforske hvordan og hvorfor.

Hvor oppstår slangen? Internett og schulturk

Slang handler altid om identitet og tilhørighet. Du bruker ord som markerer at du «er en av oss». For ungdom i dag betyr «oss» både fysiske venner og online-fellesskap.

En trend starter gjerne på TikTok, Instagram Reels eller Discord. En influencer eller content-creator sier noe på en spesiell måte, eller lager en kombinasjon av ord som *ting* rett. Hvis videoene får millioner av views, ser millioner av mennesker det. Mange av dem er ungdommer som sier det samme til venner, som sier det til andre venner.

Sosiale medier gjør prosessen langt raskere enn før. Du trenger ikke lengre å vente på at ord skal «diffundere» gjennom landet via radio og TV. Det skjer på timer, og når det først har spredt seg til nok mennesker, blir det bare... språk.

Ord som oppsto og ble akseptert på få år

"Bae" ("baby"/"kjære") kom fra afroamerikansk slang rundt 2013 og var internasjonalt og normalisert innen 2015. I dag bruker selv eldre mennesker det i uformelle tekster.

"Slay" ("være awesome") oppsto fra drag-kulturen men ble massivt populær på TikTok rundt 2022. Nå finner du det i ordlister, brukt av folk over hele verden uavhengig av kjønn eller alder.

"Cringe" ("pinlig/ekkelt") har utviklet seg fra internettkulturen til å være et etablert engliskomtrent ord i norsk (og mange andre språk) som selv voksne bruker. Det illustrerer hvor raskt språk kan absorbere nye ord fra ungdomskulturen.

Annonse

Fra slang til etablert ord — hvordan fungerer det?

Ikke all slang overlever. Veldig mye forsvinner etter et år eller to. Men når et ord løser et reelt behov — når det uttrykker noe som ikke fantes ett ord for før — har det sjanse til å bli værende.

"Ghosting" (å plutselig slutte å snakke med noen) var slang i 2010erne, men det fylte et gap i språket, og det ble akseptert ord i ordlister rundt 2016–2017. Ordet løste et problem: hvordan beskriver vi kort denne moderne opplevelsen?

Når ordet er spredt nok, blir det ansett som "normalt" av nok mennesker, og fagfolkfolket som språkrådene begynner å ta det opp i ordlister. Det kan ta 3–5 år fra det første brukes på sosiale medier til det er offisielt akseptert.

Tall og trender

Forskning viser at 87 % av ungdom under 18 år bruker internett-slang daglig i tekstkommunikasjon. Og cirka 30 % av dem sier at slangen deres er så blandet mellom norsk og engelsk at de ikke engang tenker på det som "to språk" lenger.

Ungdom som bruker internett-slang daglig87 %
Nye ord som spres via sosiale medier årlig400–500
Gjennomsnittlig tid fra slang til etablert ord3–5 år

Hva skjer med norsk framover?

Språk utvikler seg alltid, og det er friskt. Når ungdom bruker ord som «banger", "lit", "flex" eller "vibe check", gjør de det samme som ungdommer i 1950-tallet: de former språket sitt, og noen av ordene blir værende.

"Ungdommen er språkets fremtid. Det kan være frustrerende for eldre mennesker som ikke skjønner det, men det er helt naturlig og sundt. Norsk blir rikere av det."

— Synne Larsen, Lingvist og språkforsker, Norges Språkråd
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Hvordan ungdommen lager språket — slang og nye ord» om?

Alle generasjoner former språket sitt, men ungdom gjør det raskest. Vi utforsker hvordan slang og internettkultur endrer norsk, og hvilke ord som blir liggende på lur.

Hva bør du vite om språket blir født på TikTok og Instagram?

"No cap", "bussin'", "poggers", "slay" — hvis du er under 20 år, kjenner du disse ordene. Hvis du er over 40, undrer du kanskje hva det betyr. Og det er akkurat det som gjør ungdomsspråk så fascinerende: det er ett språk som endrer seg i sanntid.

Hvor oppstår slangen? Internett og schulturk?

Slang handler altid om identitet og tilhørighet. Du bruker ord som markerer at du «er en av oss». For ungdom i dag betyr «oss» både fysiske venner og online-fellesskap.

Hva bør du vite om ord som oppsto og ble akseptert på få år?

"Bae" ("baby"/"kjære") kom fra afroamerikansk slang rundt 2013 og var internasjonalt og normalisert innen 2015. I dag bruker selv eldre mennesker det i uformelle tekster.

Fra slang til etablert ord — hvordan fungerer det?

Ikke all slang overlever. Veldig mye forsvinner etter et år eller to. Men når et ord løser et reelt behov — når det uttrykker noe som ikke fantes ett ord for før — har det sjanse til å bli værende.

Hva bør du vite om tall og trender?

Forskning viser at 87 % av ungdom under 18 år bruker internett-slang daglig i tekstkommunikasjon. Og cirka 30 % av dem sier at slangen deres er så blandet mellom norsk og engelsk at de ikke engang tenker på det som "to språk" lenger.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker språk & lingvistikk. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.