De beste slangordene ungdom bruker nå – og hvordan de skaper språk

Slang som språkutvikling

Hver generasjon ungdom skaper sitt eget språk. I dag handler det blant annet om «no cap», «mid», «bestie» og «cringe».

Men det er ikke bare vilkårlig oppfinnelse. Slang er faktisk en av de viktigste måtene språket utvikler seg på. Lingvister vil si at det er ungdom som former språket – de eksperimenterer, låner fra andre språk og kombinerer ord på nye måter.

Det som er interessant, er at mye av dagens norske ungdomsslang har andre kilder enn tidligere. I dag er det sterk engelsk påvirkning – ofte via sosiale medier – i tillegg til påvirkning fra flerspråklige ungdomsmiljøer og fra ungdomskulturer andre steder i verden.

Under følger noen av de mest brukte slangordene blant ungdom i dag, og en forklaring på hvor de kommer fra.

De fire beste slangordene

1. «No cap» – Uttrykket betyr «ingen løgn» eller «seriøst talt», og brukes for å understreke at noe stemmer selv om det høres utrolig ut: «Jeg sov hele dagen, no cap.» Det stammer fra afroamerikansk slang, der å «cap» om noe betyr å skryte, overdrive eller lyve – en bruk som går tilbake til tidlig 1900-tall og som fikk fotfeste i hiphop-miljøet i Atlanta før det spredte seg videre, ifølge Dictionary.com.

2. «Mid» – En forkortelse som betyr middelmådig: «Filmen var mid.» Ordet stammer fra «mid-grade», en betegnelse for cannabis av middels kvalitet tidlig på 2000-tallet. Betydningen ble gradvis utvidet til alt som er gjennomsnittlig eller kjedelig, og ordet ble allment kjent på TikTok fra rundt 2019, ifølge Dictionary.com.

3. «Bestie» – En forkortelse for det engelske «best friend» (bestevenn), brukt om ens nærmeste venn: «Hun er bestien min.» Ordet ble først registrert brukt allerede på 1990-tallet, men dukket ikke opp i ordbøker som eget slangord før en gang etter 2010, ifølge Dictionary.com.

4. «Cringe» – Beskriver noe som er flaut eller ubehagelig å se på: «Det var så cringe.» Som slang-adjektiv defineres ordet av Dictionary.com som «cringeworthy» eller «cringey» – noe som fremkaller flauhet eller ubehag hos den som ser på.

Tall og trender

Ordene i denne oversikten har svært ulik alder. «Bestie» ble først registrert brukt allerede på 1990-tallet, men dukket ikke opp i ordbøker som slangord før en gang etter 2010, ifølge Dictionary.com. «No cap» har røtter i afroamerikansk slang fra tidlig 1900-tall, men fikk sitt gjennombrudd i det brede språket i 2017 (Dictionary.com). «Mid» stammer fra en betegnelse for cannabis av middels kvalitet tidlig på 2000-tallet, og ble allment kjent gjennom TikTok fra rundt 2019 (Dictionary.com). Mønsteret går igjen: de fleste ordene ungdom bruker i dag, har eksistert i årevis i egne miljøer før sosiale medier gjorde dem kjent for et bredere publikum.

Hvor kommer slangen fra?

Moderne norsk ungdomsslang har flere kilder. Den største er engelsk, spredt via musikk, film og sosiale medier. Direktør Åse Wetås i Språkrådet peker på at unge eksponeres for engelsk «i alle mulige sammenhenger der språk spiller en stor rolle» – blant annet gjennom filmer, serier og dataspill – og understreker at det ikke er de unges egen skyld, men handler om hva samfunnet gjør og byr dem på.

En annen viktig kilde er flerspråklige og multietniske ungdomsmiljøer, særlig i storbyer. Ifølge Store norske leksikon vever multietnolekt sammen trekk fra flere språk i majoritetsspråket, og brukes bevisst som et gruppespråk. Unge uten innvandrerbakgrunn tar også i bruk trekk fra disse miljøene, «trolig for å delta i et etablert gruppespråk eller ungdomsslang i sitt miljø» – samme mekanisme som gjør at nye ord siden kan spres videre til stadig flere grupper.

Noen ganger oppstår slang også som en ren nyskaping i norsk. Ifølge Store norske leksikon kan ord som til å begynne med oppleves som slang, over tid gå over i normalspråket. Et eksempel er ordet «gøy», som på 1950-tallet var et slangord med lav stilverdi, men som etter hvert har blitt et nøytralt, allment akseptert ord.

Sosiale medier bidrar til at nye ord og uttrykk kan spres raskt til et stort publikum. TikTok, Instagram og Discord er blant stedene der nye ord testes ut og justeres før de eventuelt sprer seg videre til resten av ungdomsmiljøet.

Hvordan sprer nye slangord seg?

Det er ikke mulig å forutsi nøyaktig hvilket ord som blir det neste store ungdomsslanget. Språkforskningen gir derimot noen svar på hvorfor slang stadig fornyer seg. Ifølge Store norske leksikon mister slangord etter hvert sin stilistiske verdi når de blir en del av normalspråket, og må da erstattes av nye ord for at ungdom fortsatt skal ha et eget, avgrenset språk.

Nye ord sprer seg typisk gjennom grupper som ønsker å signalisere tilhørighet. Store norske leksikon peker på at unge tar i bruk språktrekk fra andre ungdomsmiljøer enn sitt eget nettopp for å delta i et etablert gruppespråk – samme mekanisme som gjør at et ord som oppstår i én ungdomskultur, kan spres til helt andre grupper, i dag ofte via sosiale medier.

Det eneste som er sikkert, er at et nytt sett med ord før eller siden vil ta over etter hvert som dagens slang enten blir en del av normalspråket eller går av moten.

Slang er ikke språkforringelse

Mange eldre mennesker klager på at ungdom «ødelegger» språket. Men lingvister vil si at slang faktisk er en av de viktigste måtene språket utvikler seg på.

Det gjelder også for ord som i dag oppfattes som helt vanlig norsk. Ifølge Store norske leksikon kan ord som i utgangspunktet oppleves som slang, over tid gå over i normalspråket og miste sitt uformelle preg.

Det viktige er at ungdom fremdeles bruker det naturlige språket sitt; de holder det levende og i utvikling. Uten ungdom som eksperimenterer med ord og uttrykk, ville språket stagnere.

Så neste gang du hører en ungdom si «no cap» eller «det var mid», i stedet for å tenke på hvor språket var på din tid, kan du innse at du ser språket utvikle seg i sanntid. Og det er faktisk ganske kult.