Ungdom bruker slang for å signalisere identitet og gruppetilhørighet. Se hvilke ord som faktisk er dokumentert i dag – fra multietnolekten i Oslo til lånord som «rizz» og «chat» – og hva forskningen sier om hvorfor slang oppstår.
Innhold i artikkelen (6)
Hva er slang, og hvordan oppstår det?
Slang er bevisste avvik fra normalspråket i ord, vendinger og betydninger, ifølge Store norske leksikon. Det er uformelt, følelsesladet språk som ikke er bundet til dialekt eller fagspråk, og som typisk brukes for å markere at man hører til en bestemt gruppe.
Nye slangord oppstår på tre hovedmåter: ved at etablerte ord får ny betydning, ved forkortelser, eller ved at ord lånes inn fra andre språk – særlig engelsk, ifølge samme kilde. Fordi slang er sosialt ladet, signaliserer bruken av bestemte ord fortsatt hvilken gruppe man tilhører.
Slang og nyord i tall
Ifølge NRK ble 70 nye ord nylig lagt til i en oppdatert slangordbok basert på «Ung2025», en rapport om unge i Norge utarbeidet av meningsmålingsbyrået Opinion. Språkrådet kårer også et årets ord hvert år, men dette er nyord i samfunnsdebatten – i 2025 «tekoligark» og i 2024 «beredskapsvenn» – og ikke ungdomsslang spesielt.
Multietnolekt: et eget talespråk i Oslo
I flerkulturelle bydeler i Oslo har det vokst fram en egen talespråksvariant som forskere kaller multietnolekt, også kjent under det uformelle navnet kebabnorsk, ifølge Store norske leksikon. Varianten oppstår ved at ungdom bevisst blander trekk og ord fra flere språk inn i norsk, og det er en stilistisk markering av identitet – ikke mangelfull språkbeherskelse, ifølge samme kilde.
Fenomenet er dokumentert gjennom forskningsprosjektet UPUS ved Universitetet i Oslo, ledet av blant andre Toril Opsahl, Bente Ailin Svendsen og Unn Røyneland, som samlet inn og analyserte talespråk fra 90 ungdommer i Oslo. Ett av ordene som er dokumentert i denne samtalestilen er «wolla», en norsk gjengivelse av det arabiske «wallah» («jeg sverger»), analysert av Opsahl i en artikkel i Nordic Journal of Linguistics.
TikTok og spredning av slang
Flere kjente slangord blir ofte antatt å ha oppstått på TikTok, men opprinnelsen er som regel eldre: skibidi, no cap og sigma har alle en historie som går lenger tilbake enn plattformen selv. Det sosiale medier som TikTok gjør, er å spre ord raskt til et stort publikum. Et ord som har blitt en etablert del av norsk uformell skriftkommunikasjon, er «chat», som ifølge Det Norske Akademis ordbok betyr uformell skriftlig kommunikasjon direkte mellom to eller flere personer på nett.
Rizz og andre engelske lånord blant ungdom
Et annet ord som har spredd seg internasjonalt via sosiale medier, er «rizz» – en forkortelse for karisma, brukt om evnen til å sjarmere eller tiltrekke seg noen. Ordet ble kåret til årets ord av Oxford University Press i 2023, og brukes også av norsk ungdom: å «rizze noen opp» forklares som å flørte med noen på ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom, drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Hvilke ord som brukes, varierer sterkt mellom aldersgrupper, og de fleste slangord er ute av bruk igjen etter noen år, ifølge Store norske leksikon.
Engelsk i norsk ungdomsspråk
Mye av dagens slang blant unge er lånt fra engelsk. Språkrådet har ingen prinsipiell motstand mot dette, men anbefaler norske alternativer der de finnes, og peker på at engelske ord brukt ureflektert der gode norske ord alt dekker betydningen, ofte virker lite gjennomtenkt. Samtidig erkjenner Språkrådet at lånord kan tilføre nyanser det ikke finnes presise norske ord for.
Ungdomsspråket er dermed i stadig endring, drevet av både internasjonale trender via sosiale medier og lokale talespråksvarianter som multietnolekten i Oslo. Hvilke ord som blir værende og hvilke som forsvinner, er det ikke mulig å si noe sikkert om på forhånd.
Emner
