Koreansk og asiatisk film i vinden – hvordan Østasia erobret Hollywood

Da verden skjønte at Østasias filmkunst var verdensklasse

I 2020 tok "Parasite" Oscar for Best Picture – og det endret alt. Ikke fordi det var en overraskelse for de som hadde sett god asiatisk film, men for de som trodde Hollywood var centrum av filmverdenen. Bong Joon-hos meisterverk om klassekonflikt i Seoul vant fire Oscar, og pludselig så alle at koreansk film var ikke bare god – det var eksepsjonelt. Men Parasite var ikke tilfeldig. Årene før hadde koreansk film (Oldboy, The Handmaiden), japansk film (Your Name, Spirited Away), og kinesisk film oppbygget et globalt publikum. Asiatisk film ble ikke plutselig bra i 2020 – den var alltid bra. Verden tok bare endelig notis.

Fra niche til mainstream – hvordan streaming endret markedet

Det som endret spillet var distribusjonen. Streaming-tjenester som Netflix gjorde asiatisk film tilgjengelig globalt med undertekst på dusinvis av språk. Det var plutselig enkelt å se den siste koreanske thriller på sin sofa, akkurat som en Hollywood-blockbuster. Tidligere måtte du søke på spesialbiografer eller kjøpe dyre DVD-er – nå var det standard. Samtidig ble mennesker mer globale i smaken: anime-kulturen spredte seg gjennom fandoms, K-pop eksploderte som fenomen, og asiatisk kultur var ikke lenger eksotisk – det var bare kultur. Det gjorde at publikum ville se film fra Asia, og Hollywood-studioa merket at disse filmene kunne tjene penger. Dermed begynte de å distribuere og promotere dem seriøst.

Tall og trender

Asiatisk film er ikke lenger en sidespor – det er en økonomisk og kunstnerisk kraft som rivaliserer Hollywood.

Unik stil og fortelling – hva som gjør asiatisk film annerledes

Asiatisk film har ofte en annen fortellerlinse og stilistikk enn vestlig film. Koreansk film er kjent for sitt mørke humor, økt klassebevissthet, og en vilje til å ikke gå til møte forventninger. Parasite starter som komedie og blir drama – det er ikke lineært fornøjelig. Japansk film, spesielt under Makoto Shinkai, brydde seg ikke om vestlig plot-struktur – de lager film basert på følelse og tempo. Kinesisk film bruker ofte vidt filmhistorie og filosofi. Anime går sitt eget kurs og ignorerer realisme til fordel for visuell kreativitet. Og thailandsk film er ofte rå og upolert, med en dokumentar-kvalitet som fanger mennesker på måter som Hollywood aldri gjør. Denne stilistiske mangfold gjør at publikum får film som ikke ligner hverandre.

En blomstrende industri – Sør-Korea og Kina som filmkrefter

Sør-Korea og Kina har fra 2010-tallet investert enormt i filmindustri. Sør-Koreas CJ ENM-gruppe og andre produksjonsselskaper lager film på Hollywoodnivå, men med mindre budsjett og større eksperimentering. Det har gjort dem innovative og friske. Kina investerer milliarder i filmstudio og distribusjonsnettverk – de ønsker å være en «filmstormakt» som USA. Dette har gjort at begge lands filmkunst blomstrer. Tross begrensninger produseres det kontinuerlig god film fra disse regionene. Japan har lenge etablert seg som auteur-nation med regissører som Hayao Miyazaki som respekteres globalt. Thailand og Vietnam har også oppstå som interessante produksjonsland. Denne industrielle konkurranse har økt hele Asias filmkvalitet.

Påvirkning på Hollywood og global filmkultur

Asiatisk film påvirker nå Hollywood direkte. Amerikanske filmstudio kjøper rettighetene til asiatiske filmer og lager sine egne versjoner. Regissører som Denis Villeneuve har sagt at de leter inspirasjon fra asiatisk film. Ikonografi fra anime dukker opp i vestlig kunst. Og viktigst: Hollywood merket at asiatisk publikum er enormt, så de gjør nå filmer med asiatiske karakterer og regissører. Det er ikke sann representasjon ennå, men det er bedre enn før. Globalisering av film har påtvunget Hollywood å anerkjenne at de ikke lenger dikterer smak globalt – publikum gjør det, og publikum liker asiatisk film.

"Asiatisk film viser at historier ikke trenger å følge vestlig mønster for å være universal – de trenger bare å være ekte og godt fortalt."