Au pair i Norge 2026 — regler, lønn, rettigheter og slik finner du kandidaten

Hva er au pair-ordningen?

Au pair-ordningen er et kulturelt utvekslingsprogram der en ung person fra et annet land bor hos en vertsfamilie i Norge og bidrar med lett husarbeid og barnepass i bytte mot kost, losji, lommepenger og muligheten til å lære norsk kultur og språk. Au pair er ikke en billig alternativ til barnehage eller nanny — ordningen er strengt regulert og er ment som en gjensidig kulturell berikelse, ikke et arbeidsforhold.

I Norge er au pair-ordningen regulert av utlendingsloven og UDIs retningslinjer. Au pairen må søke om oppholdstillatelse som au pair, og vertsfamilien må registrere seg og signere en standardisert vertsavtale. Brudd på regelverket kan føre til at vertsfamilien mister retten til å ha au pair, og au pairen kan miste oppholdstillatelsen.

Regler og krav — UDIs betingelser

For å få oppholdstillatelse som au pair i Norge gjelder følgende krav:

• Alder: Au pairen må være mellom 18 og 30 år (unntak kan gis til 31 år i særskilte tilfeller). Noen land har egne aldersbegrensninger i bilaterale avtaler med Norge.
• Opprinnelsesland: Au pair-ordningen er åpen for borgere av land utenfor EØS. EØS-borgere trenger ikke au pair-tillatelse, men kan selvsagt bo og jobbe som au pair.
• Uten egne barn: Au pairen kan ikke ha forsørgeransvar for egne barn.
• Kulturelt formål: Au pairen skal delta i norskopplæring (vertsfamilien dekker utgiftene) og kan ikke bare arbeide.
• Ikke i slekt: Au pairen kan ikke være i nær familie med vertsfamilien (foreldre, søsken, ektefelle).
• Maks 2 år: Oppholdstillatelse innvilges for opptil ett år av gangen, maksimalt to år totalt i Norge.

Lommepenger og rettigheter

Au pairen mottar ikke lønn i tradisjonell forstand, men «lommepenger». Fra 2024 er minste lommepenger for au pair i Norge 6 400 kroner per måned. I tillegg plikter vertsfamilien å dekke kost og losji, reise til og fra hjemlandet ved avtalens start og slutt, norskopplæring (kurs på minimum 100 timer), og 28 dager ferie per år.

Au pairen har rett til fri dag én dag per uke, og en sammenhengende fri helg per måned. Maksimal arbeidstid er 30 timer per uke og 5 timer per dag. Au pairen har rett til eget rom med lås. Det er vertsfamiliens ansvar å melde inn au pairen til Skatteetaten, betale arbeidsgiveravgift og rapportere lommepengene som lønn. Lommepengene er skattepliktige for au pairen. Familier som ikke følger regelverket risikerer bøter og fratakelse av au pair-tillatelse.

Slik søker man om oppholdstillatelse

Au pairen søker om oppholdstillatelse til UDI fra hjemlandet. Søknaden leveres på UDIs nettside og krever: utfylt søknadsskjema, signert vertsavtale med vertsfamilien (UDIs standardskjema), kopi av pass, politiattest fra hjemlandet, og bevis på at vertsfamilien er registrert i Folkeregisteret og er norsk statsborger eller har permanent oppholdstillatelse.

Søknadsgebyret er per 2025 rundt 6 000 kroner og betales av au pairen (eller vertsfamilien etter avtale). Behandlingstiden hos UDI varierer fra noen uker til flere måneder. Det er sterkt anbefalt å søke i god tid — minst tre til fire måneder — før planlagt ankomst. Au pairen kan ikke begynne å arbeide i Norge før oppholdstillatelsen er innvilget. Etter ankomst til Norge må au pairen registrere seg hos politiet og ta biometrisk oppholdskort.

Slik finner du en au pair

Den vanligste måten å finne en au pair er via internasjonale au pair-portaler. AuPairWorld (aupairworld.com), Au Pair in America og Cultural Care Au Pair er blant de mest brukte. På disse plattformene kan vertsfamilier legge ut profil og bla gjennom hundrevis av kandidater — med bilde, video, referanser og egenomtale. De fleste portaler har gratis grunnmedlemskap, mens fullt tilgang koster noen hundre kroner per måned.

Alternativt kan du bruke rekrutteringsbyråer som spesialiserer seg på au pair-formidling. Disse tar en høyere engangspris (typisk 5 000–15 000 kr), men hjelper med hele prosessen inkludert UDI-søknaden. Uansett metode: sjekk alltid referanser, gjennomfør videointervju, og sørg for at au pairen forstår hva oppgavene innebærer. Det er en stor beslutning å ha en fremmed person boende hjemme, og grundig forhåndskartlegging sparer begge parter for ubehagelige overraskelser.

Vertsavtalen og plikter som vertsfamilie

Vertsfamilien og au pairen signerer UDIs standardvertsavtale, som regulerer arbeidsoppgaver, arbeidstid, lommepenger, fri, ferie og opphevelse av avtalen. Det er viktig å lese denne nøye og være tydelig om forventninger fra begge sider. Arbeidsoppgavene skal begrenses til lett husarbeid og barnepass — tungt rengjøringsarbeid, matlaging for andre enn familien, eller omsorg for eldre er ikke tillatt.

Vertsfamilien har ansvar for å: melde inn au pairen som ansatt til Skatteetaten og A-meldingen (månedlig rapportering), betale arbeidsgiveravgift på lommepengene, dekke norskopplæringskostnader og eventuelle sykdomsutgifter i starten (inntil au pairen er registrert og eventuelt har rett til stønad). Dersom avtalen brytes før tid, bør dette reguleres i vertsavtalen med tydelige oppsigelsesfrister — normalt én måned for begge parter.

Alternativer til au pair

Au pair-ordningen passer best for familier med barn i alderen 2–12 år som trenger fleksibelt barnepass og kulturell berikelse, og som har et hjem med plass til en ekstra person. Dersom behovet er rent praktisk barnepass, finnes det andre og ofte enklere alternativer: dagmamma (privat barnepass hjemme hos dagmammaen), privat barnehage, SFO/AKS (skolefritidsordning), og nanny (ansatt barnepassassistent).

En nanny er ulikt en au pair fordi nanny ansettes som vanlig arbeidstaker med full lønn etter tariff (minimum 180–220 kr per time), arbeidsmiljølovens beskyttelse og ikke bor i hjemmet. En nanny kan komme fra EØS uten spesialtillatelse. Dersom familiens primærbehov er barnepass og ikke kulturelt utveksling, kan en nanny eller dagmamma være mer hensiktsmessig enn au pair-ordningen.