Au pair i Norge: ordningen er avviklet – hva nå?

Viktigst først: au pair-ordningen er avviklet

Den viktigste opplysningen i denne guiden er også den som færrest kjenner til: Norge har ikke lenger en au pair-ordning. Ordningen ble avviklet med virkning fra 15. mars 2024, og UDI tar ikke lenger imot nye førstegangssøknader om oppholdstillatelse som au pair. Søknader som ble registrert etter fristen, blir avslått.

Bakgrunnen står i regjeringens pressemelding fra 15. februar 2024. Justis- og beredskapsdepartementet begrunnet avviklingen med at behovet for ufaglært arbeidskraft som hovedregel skal dekkes fra EØS-området, i tråd med Hurdalsplattformen. Departementet viste samtidig til at ordningen over tid hadde utviklet seg bort fra det kulturelle utvekslingsformålet og i praksis fungerte som rimelig hjelp i hjemmet — med tilhørende risiko for utnytting.

Overgangsreglene var stramme. De som allerede hadde tillatelse, kunne søke fornyelse og bytte vertsfamilie ut den samlede toårsperioden sin, men ikke lenger. Ifølge UDIs retningslinjer var siste mulige fornyelse 15. mars 2026. Det betyr at det per august 2026 i praksis ikke lenger finnes gyldige au pair-tillatelser i Norge. Leter du etter au pair i dag, er svaret at du må se på andre løsninger — dem gjennomgår vi lenger ned.

Hva au pair-ordningen faktisk var

Au pair-ordningen var et kulturelt utvekslingsprogram, ikke en billig barnehage. En ung person fra et annet land bodde hos en norsk vertsfamilie, bidro med lett husarbeid og barnepass, og fikk til gjengjeld kost, losji, lommepenger og norskopplæring. Formålet, slik det var formulert i utlendingsforskriften og UDIs retningslinjer, var at au pairen skulle lære norsk språk og kultur.

Nettopp dette skillet — kulturutveksling kontra arbeidsforhold — er grunnen til at reglene var så detaljerte. Au pairen var ikke en vanlig arbeidstaker med arbeidsmiljølovens fulle vern, men hadde til gjengjeld en rekke absolutte minsterettigheter som var kontraktsfestet i UDIs standardiserte kontrakt. Når disse rettighetene ble brutt, kunne vertsfamilien miste retten til å ha au pair.

Hvem som var au pair i Norge var også ganske ensartet: et klart flertall kom fra Filippinene, og typiske vertsfamilier var travle tobarnsfamilier i og rundt de store byene. Det var denne skjevheten — unge kvinner fra land med langt lavere lønnsnivå, i private hjem uten tilsyn — som drev fram kritikken og til slutt avviklingen.

Reglene som gjaldt — UDIs betingelser i detalj

Vilkårene er samlet i UDIs retningslinje UDI 2012-015 Oppholdstillatelse til au pair. De er fortsatt relevante hvis du skal forstå en gammel kontrakt, et etteroppgjør eller en klagesak. Merk at flere av tallene som verserer i eldre norske artikler er utdaterte — blant annet påstanden om maks fem timer per dag, som ikke stemmer med regelverket.

Dette var kravene til au pairen og til oppholdet:

• Alder: 18–30 år ved førstegangssøknad. Fornyelse kunne gis etter fylte 30 år.
• Statsborgerskap: ordningen gjaldt borgere utenfor EU/EØS. EØS-borgere trengte aldri au pair-tillatelse.
• Arbeidstid: maksimalt 30 timer per uke og maksimalt 6 timer per dag.
• Nattforbud: ingen arbeidsoppgaver mellom klokken 21.00 og 06.00.
• Fritid: minst én hel fridag (24 timer) i uken, minst én søndag fri per måned, og minst én fri ettermiddag i uken.
• Ferie: minst 25 virkedager ferie per år.
• Bolig: eget rom i vertsfamiliens faste bolig — au pairen skulle bo sammen med familien.
• Vertsfamilien: måtte ha norsk som hovedspråk i hjemmet, kunne bare ha én au pair av gangen, og kunne ikke være i nær slekt med au pairen.
• E-læring: vertsfamilien måtte gjennomføre UDIs obligatoriske e-læringskurs, gyldig i 18 måneder.
• Varighet: samlet oppholdstid som au pair var maksimalt to år.

Lommepenger, norskkurs og satsene som gjaldt

Au pairen fikk ikke lønn i tradisjonell forstand, men lommepenger med en fastsatt minstesats. Satsene ble sist justert 1. mars 2024 — bare to uker før ordningen ble stengt for nye søkere. UDIs satsvedlegg viser utviklingen tydelig: fra 5 200 kroner i måneden i 2013, via 5 900 kroner fra april 2019, til 7 000 kroner brutto per måned fra mars 2024.

Samtidig ble beløpet vertsfamilien måtte sette av til norskkurs økt fra 8 850 til 10 550 kroner i året, inkludert læremateriell. Kurset skulle tas ved en godkjent tilbyder, og pengene kunne ikke utbetales som kontanter til au pairen. I tillegg kom fri kost og losji, som vertsfamilien dekket fullt ut, og forsikring som dekket medisinsk hjemtransport ved alvorlig sykdom eller skade.

Vær oppmerksom på at 7 000 kroner var et bruttobeløp. Etter skatt satt au pairen igjen med mindre, samtidig som verdien av fri kost og losji ble lagt til som skattepliktig fordel. Regnestykket for vertsfamilien lå dermed reelt nærmere 12 000–14 000 kroner i måneden når arbeidsgiveravgift, norskkurs, mat, forsikring og reise ble regnet med — altså langt over det mange antok.

Skatt og arbeidsgiverplikter for vertsfamilien

Selv om au pairen formelt ikke var arbeidstaker, ble vertsfamilien behandlet som arbeidsgiver i skattesammenheng. Skatteetaten er tydelig på at lommepengene er skattepliktig inntekt, og at verdien av fri kost og losji også skal beskattes. Norskkurset betalt av vertsfamilien var derimot skattefritt.

De fleste au pairer havnet i kildeskatteordningen PAYE, med en flat sats på 25 prosent som ble trukket direkte. Da leverte au pairen ingen skattemelding og fikk ingen skatteoppgjør, men mistet også retten til fradrag. Alternativet var ordinær beskatning, som ofte ga lavere skatt for en au pair uten annen inntekt, men som krevde skattemelding. Vertsfamilien pliktet uansett å levere a-melding og gi lønnsslipp for hver utbetaling.

Reglene om lønnet arbeid i hjemmet er fortsatt aktuelle for alle som bruker dagmamma, barnepasser eller vaskehjelp. Etter Skatteetatens regler for arbeid i oppdragsgivers hjem kan du betale inntil 6 000 kroner per person per kalenderår skattefritt fra husholdningen. Betaler du mer enn 6 000 kroner til én person, skal hele beløpet rapporteres. Og passerer husholdningens samlede utbetalinger til privatpersoner 60 000 kroner i året, regnes du som ordinær arbeidsgiver med plikt til arbeidsgiveravgift og vanlig a-melding — selv om hvert enkeltbeløp er under 6 000 kroner.

Helse, trygd og forsikring

Au pairer med gyldig oppholdstillatelse ble automatisk medlemmer av folketrygden. Ifølge Helsenorge ga det rett til dekning av nødvendige utgifter til helsetjenester i det offentlige helsevesenet, med samme egenandeler som norske innbyggere.

I tillegg hadde vertsfamilien en konkret forsikringsplikt: de måtte tegne forsikring som dekket medisinsk hjemtransport til au pairens hjemland ved alvorlig sykdom eller skade. Var forsikringen ikke på plass, satt vertsfamilien selv med regningen for hjemtransporten. Dette er en av plikthene som oftest ble oversett, og en av dem som kunne bli dyrest.

Ved sykdom hadde au pairen rett til å beholde lommepengene i sykefraværsperioder etter kontrakten, og vertsfamilien kunne ikke uten videre avslutte avtalen fordi au pairen ble syk. Oppsigelse skulle skje skriftlig med den fristen som sto i den standardiserte kontrakten, normalt én måned for begge parter.

Karantene: da vertsfamilier kunne bli utestengt

Et av de mest oversette punktene ved ordningen var sanksjonene mot vertsfamiliene. Etter utlendingsloven § 27 b kunne UDI ilegge en vertsfamilie karantene — altså vedta at det ikke skulle gis au pair-tillatelse til noen som ville bo hos den familien. Grunnlaget kunne være brudd på vilkårene for tillatelsen, for eksempel at au pairen ble satt til å jobbe mer enn 30 timer i uken, gjøre rengjøring hos slektninger, eller ble betalt under minstesatsen.

Reglene ble strammet inn ved lovendring 29. mai 2020, som blant annet innførte muligheten for permanent utestengelse i de mest alvorlige tilfellene. UDI 2014-008 beskriver hvordan karantenetiden ble beregnet, og skiller mellom brudd på utlendingsloven og tilfeller der vertsfamilien var straffedømt for forhold begått mot en au pair. For sistnevnte kreves rettskraftig dom.

Hjelpetilbudet til au pairer er samtidig svekket. Det nasjonale au pair-senteret, drevet av Caritas Norge på oppdrag fra UDI siden 2017, ble lagt ned fra 1. januar 2025 fordi det ikke ble bevilget midler i statsbudsjettet. Au pairer som fortsatt er i Norge, henvises nå til Caritas' ordinære ressurssentre for innvandrere i Oslo, Bergen, Drammen, Trondheim og Stavanger.

Kan man fortsatt ha au pair fra EØS?

Ja — og dette er den delen av bildet som ofte misforstås. Avviklingen gjelder oppholdstillatelsen for tredjelandsborgere. Regjeringen presiserte selv at au pairer og praktikanter fra EØS-land fortsatt kan tas imot etter de vanlige reglene om fri bevegelighet. En 22-åring fra Spania, Polen eller Litauen kan altså flytte inn hos en norsk familie og passe barn.

Men da gjelder ikke lenger au pair-regelverket. Det finnes ingen UDI-kontrakt, ingen minstesats for lommepenger og ingen norskkursplikt. I stedet er dette et helt vanlig ansettelsesforhold: arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven, lønn som partene avtaler, feriepenger, sykepenger, arbeidsgiveravgift og a-melding. Skal personen bo i huset, må kost og losji verdsettes og beskattes etter Skatteetatens satser.

I praksis blir dette dyrere enn den gamle au pair-ordningen, ikke billigere. Det er også grunnen til at mange familier som tidligere hadde au pair, i dag heller kombinerer barnehage, SFO og en deltidsansatt barnepasser noen ettermiddager i uken.

Alternativene i 2026 — hva barnepass faktisk koster

Det gode nyheten for norske barnefamilier er at det offentlige alternativet har blitt kraftig billigere i samme periode som au pair-ordningen forsvant. Etter Prop. 1 S (2025–2026) fra Kunnskapsdepartementet er maksprisen for en heltids barnehageplass 1 200 kroner per måned fra 1. januar 2026, tilsvarende 13 200 kroner i året. I de minst sentrale kommunene er satsen 700 kroner, og i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms er barnehagen gratis.

I tillegg finnes inntektsbaserte ordninger: fra 1. august 2026 er inntektsgrensen for gratis kjernetid (20 timer i uken) 692 465 kroner i årsinntekt for husholdningen. Ordningen med 12 timer gratis SFO for elever på 1.–3. trinn videreføres i 2026. Har du ikke fått plassen du trenger, er det verdt å lese om rettigheter og klagemuligheter ved barnehageopptak, og om hvordan foreldrefradraget for barnehage og SFO reduserer den reelle kostnaden ytterligere.

For behov som barnehagen ikke dekker — henting, kveldsvakter, ferier — er de realistiske løsningene dagmamma (barnepass hjemme hos dagmammaen, som selv står for skatt og eventuelt enkeltpersonforetak), privat ansatt barnepasser, eller en avlastningsordning delt med andre familier. Har du småbarn og skal planlegge overgangen fra permisjon til barnehage, henger dette tett sammen med hvordan foreldrepermisjonens kvoter fordeles.

Slik ansetter du barnepasser lovlig — steg for steg

Skal du ansette en barnepasser privat i 2026, er prosessen enklere enn en au pair-søknad, men den har egne formkrav. Følg denne rekkefølgen:

• Sjekk oppholds- og arbeidsstatus. EØS-borgere kan jobbe fritt. Tredjelandsborgere må ha en tillatelse som gir rett til arbeid — sjekk dette i UDIs oversikt før første arbeidsdag.
• Be om politiattest. Du har ikke krav på den ved privat ansettelse, men du kan be kandidaten selv søke om barneomsorgsattest og vise den til deg.
• Skriv arbeidsavtale. Arbeidsmiljøloven krever skriftlig avtale med oppgaver, arbeidstid, lønn, prøvetid og oppsigelsesfrist.
• Avklar beløpsgrensene. Under 6 000 kroner per person per år er skattefritt. Over det skal alt rapporteres. Over 60 000 kroner samlet per år fra husholdningen blir du ordinær arbeidsgiver.
• Rapporter riktig. Bruk Skatteetatens skjema for lønnet arbeid i hjemmet, eller ordinær a-melding hvis grensene er passert.
• Tegn forsikring. Sjekk at innboforsikringen dekker ansvar, og vurder yrkesskadeforsikring — den er lovpålagt for arbeidsgivere.
• Dokumenter timene. Før enkel timeliste fra første dag. Det beskytter begge parter ved uenighet om lønn eller arbeidstid.

Fallgruver og svindelforsøk du bør kjenne igjen

Au pair-avviklingen har skapt et marked for tvilsomme tilbud. Flere internasjonale formidlingsportaler markedsfører fortsatt Norge som destinasjon uten å opplyse om at ordningen er stengt, og enkelte byråer tar betalt for å søke om en tillatelse UDI ikke lenger innvilger. Betaler du et gebyr for en au pair-plassering i Norge i 2026, betaler du for noe som ikke kan gjennomføres lovlig.

Den andre fallgruven er å ta inn noen «uoffisielt». Å la en tredjelandsborger uten arbeidstillatelse bo og jobbe hjemme hos deg er ulovlig arbeid — med risiko for gebyr eller straffansvar for deg og utvisning for personen. Uten skriftlig avtale og rapportering står heller ikke barnepasseren dekket ved yrkesskade.

Den tredje er å undervurdere kostnaden. Regner du hjem en heltids barnepasser med norsk lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift, ender du fort over 400 000 kroner i året. Sammenlignet med 13 200 kroner for en barnehageplass er det en helt annen størrelsesorden, og for de fleste familier er kombinasjonen barnehage pluss noen timer innleid hjelp både billigere og mer forutsigbar.

Kilder og videre lesing

Denne artikkelen bygger på offentlige kilder. Om avviklingen: UDI: Avvikling av au pair-ordningen og regjeringen.no: Au pair-ordningen avvikles.

Om vilkår og satser: UDI 2012-015 Oppholdstillatelse til au pair og satsvedlegget UDI 2012-015V. Om sanksjoner mot vertsfamilier: UDI 2014-008 Forvaltningstiltak mot vertsfamilier og lov 29. mai 2020 nr. 58 på Lovdata.

Om skatt og arbeidsgiverplikter: Skatteetaten: Au pair i Norge og Skatteetaten: Lønn til privatpersoner for arbeid i oppdragsgivers hjem. Om helserettigheter: Helsenorge: Au pair fra land utenfor EU/EØS. Om hjelpetilbudet: Caritas: Au pair-senteret avvikles. Om barnehagepriser: Prop. 1 S (2025–2026), Kunnskapsdepartementet.

Satser for lommepenger og norskkurs ble justert årlig etter konsumprisindeksen. Tallene her er de siste som var i kraft før ordningen ble avviklet. Barnehagesatsene gjelder budsjettåret 2026 og vedtas på nytt hvert år av Stortinget.