Miljø & bærekraftPublisert: 10. november 20246 min lesing

Hvem er virkelig bærekraftig? En analyse

Ikke alt grønt er like grønt

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Bærekraftige valg krever mer enn bare grønne merkelapper.

Bærekraftige valg krever mer enn bare grønne merkelapper.

Vi sammenligner påstander om bærekraft for norske forbrukere. Hva er faktisk bærekraftig og hva er smart markedsføring?

Annonse

Bærekraft er blitt en markedskraft

I norske butikker og på nettet blir vi bombardert med påstander om at produkter er bærekraftige, miljøvennlige, eller "net zero". Men hvor mange av disse påstandene er faktisk sanne? En ny analyse av norske forbruksvalg viser at mye av det vi tror er bærekraftig, kanskje ikke er det i det hele tatt.

Fenomenet kalles "greenwashing" — når bedrifter bruker miljøvennlig språk og image for å selge produkter som faktisk ikke er så miljøvennlige. En undersøkelse fra Senter for Miljøforskning ved Universitetet i Bergen avslører hvor utbredt denne praksisen er i Norge.

Tall og trender

Norske forbrukere rapporterer at de prøver å gjøre miljøvennlige valg, men få har faktisk undersøkt om disse valgene har reell påvirkning.

Norske forbrukere som tror deres valg er bærekraftig67 %
Som faktisk har verifiable miljøpåvirkninger18 %
Bedrifter som bruker greenwashing62 %
Forbrukere som sjekker miljøpåvirkning før kjøp12 %

Greenwashing — falsk miljøvenlighet

Et eksempel: En matvarebutikk reklamerer for "bærekraftig fisk" som er fanget på andre siden av verden og fløyet inn til Norge. Ja, det er potensielt tatt fra en utholdbar bestand. Men miljøkostnaden fra luftfrakt negerer ofte miljøfordelen. Likevel er det merket som grønt og bærekraftig.

Et annet: En klesbedrift bruker ordet "eco-friendly" i markedsføringen sin, men bruker fortsatt pestisidbasert bomull og arbeidsforhold som ikke oppfyller internasjonale standarder. Fargestoffene som brukes, polluter lokale vannkilder. Men ordet "eco" gjør folk tror det er godt.

Annonse

Sammenligning: Hva er faktisk bærekraftig?

Lokalt kjøtt fra norsk gård som bruker regenerativt jordbruk vs. importert biff fra Brasil: Lokalt vinner fordi det ikke krever lange transporter, og regenerativt jordbruk lagrer faktisk karbon i jorden. Norsk elektrisk strøm vs. solceller importert fra Kina: Norsk strøm er faktisk renere, selv om solcellene må transporteres langt.

Bruk av samme klær i flere år vs. å kjøpe nye "eco-friendly" klær: Å bruke samme klær i flere år er omtrent alltid bedre, selv om klærne ikke er bærekraftig produsert. Produksjonen av klær er ressurskrevende — jo lengre du bruker den samme plaggen, jo bedre for miljøet.

Hva sier ekspertene?

"Nordmenn tror de gjør det riktige, men de blir lurt av bedrifter som bruker miljøspråk uten substans. Vi trenger bedre merking, regulering, og forbrukerkunnskap."

— Prof. Thomas Eriksen, Miljøforsker, Universitetet i Bergen

Hvordan unngår du greenwashing?

Sjekk etter certificeringer fra tredjepart — ikke bedriftens egne påstander. Sertifikater som MSC (for fisk), GOTS (for bomull), og Fair Trade har faktiske standarder. Vet hvor produktet kommer fra og hvordan det blir laget. Spør bedrifter spørsmål — hvis de ikke kan svare konkret på miljøpåvirkningene, er det et rødt flagg.

Husk at det beste miljøvalget ofte er å kjøpe mindre og bruke det lenger. En dyr, bærekraftig jakke som varer 10 år er bedre enn fem billige jakker som kastes etter ett år. Tenk på hele livssyklusen til produktet, ikke bare hvor det ble laget.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Hvem er virkelig bærekraftig? En analyse» om?

Vi sammenligner påstander om bærekraft for norske forbrukere. Hva er faktisk bærekraftig og hva er smart markedsføring?

Hva bør du vite om bærekraft er blitt en markedskraft?

I norske butikker og på nettet blir vi bombardert med påstander om at produkter er bærekraftige, miljøvennlige, eller "net zero". Men hvor mange av disse påstandene er faktisk sanne? En ny analyse av norske forbruksvalg viser at mye av det vi tror er bærekraftig, kanskje ikke er det i det hele tatt.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norske forbrukere rapporterer at de prøver å gjøre miljøvennlige valg, men få har faktisk undersøkt om disse valgene har reell påvirkning.

Hva bør du vite om greenwashing — falsk miljøvenlighet?

Et eksempel: En matvarebutikk reklamerer for "bærekraftig fisk" som er fanget på andre siden av verden og fløyet inn til Norge. Ja, det er potensielt tatt fra en utholdbar bestand. Men miljøkostnaden fra luftfrakt negerer ofte miljøfordelen. Likevel er det merket som grønt og bærekraftig.

Sammenligning: Hva er faktisk bærekraftig?

Lokalt kjøtt fra norsk gård som bruker regenerativt jordbruk vs. importert biff fra Brasil: Lokalt vinner fordi det ikke krever lange transporter, og regenerativt jordbruk lagrer faktisk karbon i jorden. Norsk elektrisk strøm vs. solceller importert fra Kina: Norsk strøm er faktisk renere, selv om solcellene må transporteres langt.

Hvordan unngår du greenwashing?

Sjekk etter certificeringer fra tredjepart — ikke bedriftens egne påstander. Sertifikater som MSC (for fisk), GOTS (for bomull), og Fair Trade har faktiske standarder. Vet hvor produktet kommer fra og hvordan det blir laget. Spør bedrifter spørsmål — hvis de ikke kan svare konkret på miljøpåvirkningene, er det et rødt flagg.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker miljø & bærekraft. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.