Ingen testvinner: se hva pantestatistikken fra Infinitum og en fersk livsløpsanalyse faktisk viser om gjenbruksflasker, matkontaktsikkerhet og vedlikehold.

Kort fortalt

Pantegrad bokser (2025)
93,1 % – Infinitum
Pantegrad plastflasker (2025)
92,4 % – Infinitum
Resirkulert til nytt råstoff, bokser
97,2 % – Infinitum
Resirkulert til nytt råstoff, plastflasker
92,8 % – Infinitum
BPA forbudt i matkontaktmaterialer i Norge fra
16. juni 2025 – Mattilsynet
Innhold i artikkelen (5)
  1. Pant, materialer og miljøgevinst
  2. Pantesystemet i tall
  3. Gjenbruk eller engangsflaske – hva sier livsløpsanalysen
  4. Materialer i kontakt med mat og drikke
  5. Praktisk vedlikehold av gjenbruksflasken

Pant, materialer og miljøgevinst

Norge har et av verdens mest omfattende retursystem for drikkevareemballasje av plast og metall, drevet av Infinitum. I 2025 oppgir selskapet en pantegrad på 93,1 prosent for bokser og 92,4 prosent for plastflasker, og selskapets anlegg resirkulerer 97,2 prosent av boksene og 92,8 prosent av plastflaskene til nytt råstoff.

Om en engangsflaske eller en gjenbruksflaske av stål, glass eller plast er det mest miljøvennlige valget, er et eget spørsmål, uavhengig av pantesystemet. Denne artikkelen går gjennom hva forskning sier om miljøregnskapet, hvilke materialer som er trygge i kontakt med mat og drikke, og hvordan en gjenbruksflaske bør vedlikeholdes.

Bærekraftige drikkeflasker blir stadig mer populære blant norske forbrukere
Bærekraftige drikkeflasker blir stadig mer populære blant norske forbrukere

Pantesystemet i tall

Infinitum skiller mellom pantegrad og resirkuleringsgrad, og tallene bør ikke blandes: pantegraden viser hvor stor andel av flaskene og boksene som blir levert tilbake, mens resirkuleringsgraden viser hvor mye av det innsamlede materialet som faktisk blir til nytt råstoff. Den samlede innsamlingsgraden for drikkevareemballasje i Norge er 98 prosent, som Infinitum omtaler som verdens høyeste.

For bokser er pantegraden 93,1 prosent, og 97,2 prosent av det innsamlede materialet resirkuleres til nytt råstoff. For plastflasker er pantegraden 92,4 prosent, og 92,8 prosent resirkuleres til nytt råstoff. Ifølge Infinitum kan plasten gå gjennom det lukkede kretsløpet opptil fem ganger, og resirkulering gir 96 prosent lavere CO2-utslipp enn produksjon av ny plast.

Annonse

Gjenbruk eller engangsflaske – hva sier livsløpsanalysen

En livsløpsanalyse publisert i Environmental Research av Summa, Costa, Tamisari, Castaldelli og Tamburini sammenlignet klimaavtrykket ved produksjon av en engangsflaske i PET med gjenbruksflasker i aluminium, glass, HDPE-plast og rustfritt stål. Alene i produksjon har PET-flasken lavest avtrykk, med 0,0925 kilo CO2-ekvivalenter, mens produksjonen av gjenbruksflaskene varierte fra 0,2831 til 13,1035 kilo CO2-ekvivalenter avhengig av materiale.

Bildet snur når forbruket regnes over tid: ved daglig forbruk av 1 liter vann i ett år akkumulerer engangsflasker i PET et klimaavtrykk på 67,54 kilo CO2-ekvivalenter, ifølge samme studie, mens gjenbruksflaskenes avtrykk i all hovedsak er begrenset til den ene produksjonen. Studien fant også at vask i oppvaskmaskin ga lavest miljøbelastning og reduserte bakterieinnholdet i flaskene med om lag 90 prosent.

Annonse

Materialer i kontakt med mat og drikke

EU vedtok i desember 2024 et forbud mot bisfenol A (BPA) i alle matkontaktmaterialer, basert på EFSAs reviderte risikovurdering fra april 2023, som konkluderte med at BPA i mat utgjør en helserisiko og kraftig senket det tolerable daglige inntaket sammenlignet med grensen fra 2015. Forbudet gjaldt i EU fra januar 2025, og i Norge fra 16. juni 2025 med overgangsordninger for produkter allerede i omsetning, ifølge Mattilsynet.

En drikkeflaske av plast skal være produsert av materialer godkjent for matkontakt og brukes i tråd med produsentens bruksanvisning, slik at stoffer ikke avgis fra plasten ved feil bruk, ifølge Mattilsynet.

Praktisk vedlikehold av gjenbruksflasken

Vann som blir stående lenge i en flaske kan utvikle vekst av mikroorganismer, og det er viktig å skylle flasken godt før bruk, ifølge Mattilsynet. Den samme livsløps- og mikrobiologistudien fant at vask i oppvaskmaskin ga lavest miljøbelastning og størst reduksjon i bakterieinnhold, og bør derfor foretrekkes framfor håndvask der flasken tåler det.

Uavhengig av materiale er det viktigste miljøtiltaket å bruke gjenbruksflasken jevnlig over lang tid, siden produksjonsavtrykket til en engangsflaske gjentas for hver nye flaske som kjøpes, mens en gjenbruksflaskes avtrykk i hovedsak oppstår én gang.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor miljø & bærekraft. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →