4 startinstrumenter for barn – slik velger du

Musikk starter med riktig instrument

Ikke alle barn er klare for pianoet eller gitaren som sto på loppemarkedet. Fire instrumenter går ofte igjen som startinstrument for barn fordi de er små, rimelige å anskaffe og gir raske resultater: ukulele, blokkfløyte, xylofon (eller metallofon) og munnspill.

Under følger hva som kjennetegner hvert av dem, og hvor barn i Norge kan få strukturert undervisning gjennom kulturskolen.

Ukulele – lite instrument med fire strenger

Ukulelen er et lite, firestrenget instrument i gitarfamilien som stammer fra Portugal. Portugisiske immigranter tok med seg instrumentet til Hawaii på 1870-tallet, der det fikk navnet «ukulele».

Instrumentet finnes i flere størrelser – sopran, konsert, tenor og baryton. Sopranukulelen er den minste og letteste, og markedsføres av produsenter som Kala som best egnet for barn og andre med små hender, blant annet fordi den har kortest halslengde og tettest båndavstand.

Fordi ukulelen har få og myke nylonstrenger sammenlignet med gitar, er den ofte lettere for barn å håndtere i starten enn et seksstrengs instrument.

Blokkfløyte – tradisjonelt skoleinstrument

Blokkfløyten er et treblåseinstrument der tonen dannes ved at luftstrømmen fra et munnstykke ledes mot en skarp kant (labium) i et hull i instrumentet. Den vanligste oppsettet i dag er en kvartett med sopran-, alt-, tenor- og bassblokkfløyte.

Instrumentet fikk stor utbredelse i norske barneskoler på 1950- og 1960-tallet som pedagogisk verktøy, men bruken har gått ned siden den gang, ifølge Store norske leksikon. Det krever en del øvelse å spille rent på blokkfløyte, og det stiller derfor noen krav til veiledning fra en lærer.

Xylofon og metallofon – musikk uten stemming

En xylofon er et melodisk slagverksinstrument med tonestaver av tre, mens en metallofon har tonestaver av metall. Mange av instrumentene som selges og brukes som «barnexylofoner» er derfor egentlig metallofoner.

Instrumentpedagogen Carl Orff utviklet mindre varianter av begge instrumenttypene til bruk i musikkundervisning. På disse Orff-instrumentene kan enkelte staver fjernes, slik at barn lettere kan spille riktige toner uten forkunnskap, ifølge Store norske leksikon.

Fordi instrumentene ikke krever stemming og alltid gir en ren tone når staven treffes riktig, er de ofte brukt som et første møte med rytme og tonehøyde for yngre barn.

Munnspill – kompakt og rimelig

Det moderne munnspillet ble utviklet i Europa på 1820-tallet. Oppfinnelsen krediteres tyskeren Christian Friedrich Buschmann, som patenterte instrumentet i 1821, og det ble videreutviklet og masseprodusert av Matthias Hohner, som grunnla sitt firma i 1857, ifølge Store norske leksikon.

På et diatonisk munnspill, den vanligste typen for nybegynnere, gir hvert hull to forskjellige toner avhengig av om man blåser eller trekker luft inn. Hohner anbefaler et 10-hulls diatonisk munnspill i C-toneart som førstevalg, blant annet fordi det meste av nybegynnermateriellet er skrevet for denne stemmingen.

Munnspill krever verken notelesing eller finmotorikk i samme grad som streng- og blåseinstrumenter, og er lite og enkelt å ta med seg.

Har tidlig musikkundervisning effekt på annet enn musikk?

Det finnes ikke god dokumentasjon for at musikkundervisning gir barn bedre generelle kognitive eller akademiske ferdigheter. En metaanalyse av Giovanni Sala og Fernand Gobet, som gikk gjennom 38 studier med til sammen over 3000 deltakere, fant bare en svak sammenheng (d = 0,16) mellom musikkopplæring og kognitive eller akademiske resultater hos barn og unge, og konkluderte med at effekten trolig skyldes andre bakenforliggende faktorer snarere enn selve musikkopplæringen, ifølge studien. Verdien av å lære et instrument bør derfor vurderes som musikalsk og sosial læring i seg selv, ikke som en snarvei til bedre skoleprestasjoner.

Kulturskolen som neste steg

Alle norske kommuner er pålagt å ha et kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skolen og kulturlivet, etter opplæringslova § 26-1. Norsk kulturskoleråd er interesse- og utviklingsorganisasjonen for de kommunale kulturskolene, og kan gi mer informasjon om tilbudet i den enkelte kommune.

Hvilket instrument som passer best, avhenger av barnets alder, håndstørrelse og interesser. Ukulele og blokkfløyte gir tilgang til noter og et bredere repertoar etter hvert, mens xylofon/metallofon og munnspill krever mindre forkunnskap før barnet hører et resultat.