Barnebidrag: avtale, endring og bidrag etter 18 år

Barnebidrag: hvem betaler, til hvem og hvor lenge

Barnebidrag er penger som den ene forelderen betaler til den andre for å forsørge barnet når foreldrene ikke bor sammen, ifølge Nav. Nav beskriver det som en privat sak og viser til at foreldre er forpliktet til å bidra økonomisk uansett hvordan de bor. Plikten følger av barneloven § 66 og § 67. Den som betaler, kalles bidragspliktig, og den som mottar bidraget, kalles bidragsmottaker.

Hovedregelen er at plikten varer til og med måneden barnet fyller 18 år, opplyser Nav. Også barneloven § 68 sier at plikten varer til barnet er 18 år, med mindre noe annet er avtalt eller fastsatt. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til bidrag så lenge det går på videregående skole. Dette er omtalt i en egen del lenger ned.

Selve regnestykket for hvor mye som skal betales, står i Barnebidrag i Norge – slik beregnes det. Overordnet er bidraget den bidragspliktiges andel av det Nav kaller underholdskostnaden, altså hva det koster å forsørge et barn ut fra alder. Barneloven sier at foreldre skal forsørge barnet forholdsmessig ut fra inntekt, opplyser Nav.

Privat avtale eller fastsettelse fra Nav

Foreldre kan bli enige om bidraget selv. En avtale bør være skriftlig og tydelig: beløp, når betalingen skal skje, hvilket kontonummer som brukes, og hva som skjer når barnet blir eldre eller inntekten endrer seg. En skriftlig privat avtale, bidrag fastsatt av Nav, en domstol eller et rettsforlik kan danne grunnlag for innkreving, opplyser Nav.

Avtalen bør henge sammen med samværet, siden samværet påvirker størrelsen på bidraget. Vedlegg 1 til barnelova beskriver beregning av underholdsbidrag til barn, med sjabloner og andre satser. Velger foreldrene «vanlig samværsrett», betyr det ifølge barneloven § 70 en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

Foreldre som ikke blir enige, eller som ikke vil ordne dette selv, kan be Nav fastsette bidraget. Nav peker på at barnebidrag i utgangspunktet er en privat sak, men at Nav kan utføre det som en tjeneste. Søker du om bidragsforskudd uten at det finnes en avtale om barnebidrag, åpner Nav en sak for å fastsette bidraget, opplyser Nav om bidragsforskudd. Har den andre forelderen samvær, må du legge ved en avgjørelse eller avtale om samværet.

Bor en av foreldrene i visse andre land, skal den som søker i utgangspunktet søke til myndigheten i landet der den andre forelderen bor. Nav opplyser at bidragsmottakere har en unntaksregel og kan velge om søknaden skal behandles i bostedslandet eller i landet der den bidragspliktige bor. Er bidraget fastsatt i et annet land, må du legge ved dokumentasjon på det, opplyser Nav om bidragsforskudd.

Saksgang, gebyr og hva Nav trenger

Når Nav fastsetter eller endrer barnebidrag, krever Nav gebyr fra både bidragsmottaker og bidragspliktig. Nav begrunner det med at barnebidrag i utgangspunktet er en privat sak. En forelder som søker på vegne av barnet før barnet fyller 18 år, må betale et gebyr på 1 345 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr, opplyser Nav.

Søker du etter at barnet har fylt 18 år, trenger du ikke å betale gebyr. Nav må da ha en fullmakt fra barnet.

Foreldre har plikt til å gi opplysninger om arbeid, utdanning, inntekt og formue til organet som behandler saken, og organet kan innhente opplysninger fra blant annet arbeidsgivere og banker, slik barneloven § 72 beskriver. Ifølge Nav om særbidrag må du legge frem dokumentasjon på endringen dersom du driver for deg selv eller har kapitalinntekter, og inntekten har endret seg mye siden forrige ligning.

I vedtaket står det hvordan du klager, hvem du klager til og hva klagefristen er, opplyser Nav.

• Sjekk om dere har en skriftlig avtale, eller om Nav skal fastsette bidraget.
• Samle samværsavtale eller dom og dokumentasjon på fast bosted.
• Finn inntektsopplysninger for begge foreldre.
• Betal gebyret hvis barnet er under 18 år, eller legg ved fullmakt hvis barnet er over 18 år.
• Les vedtaket og klagefristen når det kommer.

Betaling og innkreving av bidraget

Foreldrene kan betale bidraget direkte seg imellom. De kan også velge at Skatteetaten skal administrere innkrevingen: Skatteetaten krever da inn bidraget fra den bidragspliktige og utbetaler det til mottakeren, og tjenesten er gratis, opplyser Nav. Har barna de samme foreldrene, kan innkreving for flere av dem ordnes i ett og samme skjema.

Betaler den bidragspliktige ikke innen fristen, følger Skatteetaten automatisk opp saken. Nav opplyser at purringen sendes den 10. påfølgende måned med 14 dagers betalingsfrist. Betales den heller ikke, kommer en ny purring med varsel om tvangsinnkreving, også med 14 dagers frist.

Ved tvangsinnkreving kan Skatteetaten foreta utleggstrekk. Trekket tilsvarer det månedlige bidraget eller den betalingsordningen som gjelder, opplyser Nav.

Bidragsmottakeren kan ha rett til bidragsforskudd når den andre forelderen skal betale bidrag og Skatteetaten krever det inn. Barnet kan ikke bo sammen med begge foreldrene, og forskuddet kan gis til og med måneden barnet fyller 18 år, opplyser Nav om bidragsforskudd. Det er Skatteetaten som utbetaler forskuddet, og Nav kontaktsenter kan ikke svare på spørsmål om utbetalingene. Ta derfor direkte kontakt med Skatteetaten om utbetalingene.

Endre barnebidraget

Nav kan bare endre barnebidraget dersom en ny beregning gir en endring på over 12 prosent, opplyser Nav. Skjer det endringer i opplysningene etter vedtaket, kan du søke om å få vedtaket endret, jf. Nav om bidragsforskudd.

Som hovedregel endrer Nav bidraget fremover i tid. Bare i noen få tilfeller kan bidraget settes opp eller ned med tilbakevirkende kraft, og da må det være sterke grunner, opplyser Nav.

Er bidraget fastsatt av Nav og krevd inn av Skatteetaten, justeres det automatisk det året barnet fyller 6, 11 eller 15 år, med virkning fra 1. juli det året, opplyser Nav. Er det en privat avtale, må foreldrene selv sørge for tilsvarende justering. Skriv derfor et slikt punkt inn i avtalen.

Bidraget kan også stoppes før barnet fyller 18 år, og da må Nav få beskjed for å kunne lage et vedtak om at bidraget eller innkrevingen skal opphøre. Forskuddet stanses blant annet når du ikke lenger har daglig omsorg for barnet, for eksempel fordi barnet har flyttet til den andre forelderen, opplyser Nav.

Bidrag etter fylte 18 år og utdanning

Fortsetter barnet med skolegang som må regnes som vanlig etter fylte 18 år, har det krav på pengetilskudd så lenge skolegangen varer, og det skal fastsettes en tidsgrense, opplyser barneloven § 68. Nav forklarer at barnet kan ha rett til å bli forsørget gjennom videregående opplæring.

Det er barnet selv som avtaler eller er part i saken når det gjelder tilskudd til barn over 18 år, opplyser barneloven § 71.

Når Nav fastsetter bidrag til et barn over 18 år, settes det normalt frem til skolegangen forventes å være avsluttet. Er det tvil om barnet har sikret skoleplass gjennom hele videregående, vurderer Nav å fastsette bidraget for ett år av gangen, opplyser Nav. Hvis Skatteetaten krever inn bidraget, avsluttes det automatisk ved fylte 18 år med mindre det er søkt om bidrag under skolegang.

Slutter barnet på skolen, eller inngår foreldrene en privat avtale med 18-åringen, må foreldrene melde fra til Nav. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet kan selv melde fra om at bidraget skal stanses. Bidragsforskudd gis derimot ikke til barn over 18 år, selv om de kan ha rett til barnebidrag under skolegang, opplyser Nav om bidragsforskudd.

Klage på vedtaket og veien videre

Alle parter i en bidragssak kan klage på vedtaket fra Nav. Er barnet selv part i saken, kan det først klage når det har fylt 18 år, opplyser Nav om bidragsforskudd. Klagefristen og hvem du skal klage til, står i selve vedtaket, så sjekk det med en gang du får det.

Du klager til Nav-enheten som skrev vedtaket. Enheten vurderer saken på nytt og kan gjøre om vedtaket hvis det er grunn til det. Er de ikke enige i klagen, sendes den videre til Nav klageinstans, opplyser Nav om særbidrag.

I saker om bidragsforskudd gjør klageinstansen et endelig vedtak, og da er det ikke flere klagemuligheter, opplyser Nav. Vedtaket bygger på opplysningene som fantes på vedtakstidspunktet. En god klage peker derfor konkret på hva som er feil i opplysningene, og legger ved dokumentasjon, for eksempel lønnsslipper eller samværsavtale.

Forskudd, særbidrag og utenlandssaker

Ved siden av vanlig barnebidrag finnes særbidrag til ekstrautgifter som ikke dekkes av det ordinære bidraget, for eksempel konfirmasjon, briller eller tannregulering. Nav opplyser at utgifter til sportsutstyr, musikkinstrumenter, reiser og fritidsaktiviteter ikke kan kreves dekket slik. Utgiftene fordeles etter foreldrenes inntekter, og du må legge ved kvittering eller faktura.

Ifølge Nav om særbidrag tas barnets egen inntekt med i beregningen når den er over 60 300 kroner. Særbidrag kan heller ikke pålegges en forelder som ikke kan betale vanlig barnebidrag fullt ut.

Mer om støtte til enslige forsørgere står i artikkelen om aleneforeldres rettigheter og økonomisk støtte, og om barnetrygd i artikkelen Barnetrygd – hva får familien din?.

Hvem forvalter bidraget, og hvilke opplysninger må gis

Det er bidragsmottakeren som forvalter barnebidraget på barnets vegne, opplyser Nav. Det er også mottakeren som avgjør hvordan pengene brukes i den daglige forsørgelsen. Har den bidragspliktige betalt det fastsatte bidraget, skal vedkommende ikke betale mer i barnebidrag den måneden. Ekstrautgifter som ikke dekkes av det vanlige bidraget, må i stedet behandles som særbidrag.

Organet kan også kreve nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere, ligningsmyndigheter, arbeids- og velferdsetaten, forsikringsselskaper og banker uten hensyn til taushetsplikten. Foreldre som holder tilbake inntekt eller formue, risikerer dermed at saken avgjøres på et feilaktig grunnlag.

Barnet kan da klage selv, for et barn som er part må ha fylt 18 år for å kunne klage, opplyser Nav. Forelderen som søker etter at barnet er fylt 18 år, betaler ikke gebyr, men Nav må ha fullmakt fra barnet, opplyser Nav.

Underholdskostnaden er utgangspunktet for beregningen av barnebidrag, opplyser Nav. Barnebidraget er den bidragspliktiges andel av denne kostnaden, forklarer Nav. Hvordan samvær og sjablonger påvirker tallene, er gjennomgått i søsterartikkelen om beregning av barnebidrag.

Praktiske råd for deg som betaler eller mottar

Gjør avtalen skriftlig og konkret. Skriv inn beløp, forfallsdato, samværsordning og når justering skjer. Skal bidraget kunne kreves inn, må det være en skriftlig avtale, et vedtak, en dom eller et rettsforlik, som Nav opplyser.

Meld fra om endringer straks. Som hovedregel endrer Nav bidraget fremover i tid, og endringen må være på over 12 prosent, så det kan lønne seg å melde fra tidlig. Husk at plikten ifølge Nav varer til og med måneden barnet fyller 18 år, men at barnet kan ha rett til bidrag videre så lenge det går på videregående skole.

Kontakt Nav hvis dere ikke blir enige, hvis betalingen uteblir uten at innkreving er satt i gang, eller hvis du er usikker på om bidraget skal fortsette etter fylte 18 år. Er du bidragspliktig og får økonomiske problemer, bør du ta kontakt med Skatteetaten om betalingsordning før saken går videre til tvangsinnkreving.

Barnebidrag må ikke forveksles med Helfos bidragsordning for helseutgifter, som er en helt annen ordning. Der kan du søke om å få dekket 90 prosent av egenutgifter over 2293 kroner i 2026, opplyser Helsenorge.

• Er avtalen skriftlig?
• Er innkreving via Skatteetaten ønsket?
• Er samværet dokumentert?
• Har inntekten endret seg mer enn 12 prosent?
• Er barnet i ferd med å fylle 18 år og går på videregående?
• Står klagefristen fra vedtaket notert i kalenderen?