Familie, barn & oppvekstPublisert: 22. mars 20258 min lesing

Barnebidrag: slik beregnes det

Forstå hvordan NAV beregner barnebidrag, hvilke faktorer som påvirker størrelsen, og hva du kan gjøre hvis du vil endre bidraget.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Barnebidragets størrelse fastsettes ut fra inntekt, samvær og barnets alder.

Barnebidragets størrelse fastsettes ut fra inntekt, samvær og barnets alder.

Slik beregnes barnebidrag i Norge: NAVs prosentsatser, inntekt, samvær og barnets alder. Lær hva du kan endre og hvordan du søker.

Annonse

Hvem er bidragspliktig og hvem er bidragsmottaker?

Barnebidrag er en løpende betaling fra en forelder (bidragspliktig) til den forelderen barnet bor fast hos (bidragsmottaker). Plikten til å betale barnebidrag følger av barneloven og gjelder uavhengig av om foreldrene var gift, samboere eller aldri bodde sammen.

Bidraget skal dekke barnets løpende utgifter og er ment å sikre at barnet opprettholder en rimelig levestandard hos begge foreldre. Barnebidrag løper som hovedregel frem til barnet fyller 18 år, men kan fortsette til fylte 23 år dersom barnet er under utdanning og ikke selv er i stand til å forsørge seg.

Det er viktig å skille mellom avtalt bidrag (foreldrene blir enige selv) og offentlig fastsatt bidrag (NAV fastsetter). Begge er rettslig bindende, men fremgangsmåten og fleksibiliteten er ulik.

Hvordan samvær påvirker bidraget

Samværets omfang er avgjørende for bidragets størrelse. Jo mer tid den bidragspliktige tilbringer med barnet, desto mer anses vedkommende å betale direkte til barnets forsørgelse, og bidraget reduseres tilsvarende.

NAV opererer med fire samværsklasser: Klasse 1 (0–2 dager per mnd), klasse 2 (3–8 dager per mnd), klasse 3 (9–13 dager per mnd) og klasse 4 (14–15 dager per mnd). Samvær utover 15 dager per måned faller utenfor det ordinære bidragssystemet, og da bør foreldrene vurdere delt bosted.

Minimumssamværet etter barneloven er 14 dager per måned, men dette er ikke et krav — det er et utgangspunkt ved uenighet. Avtalt samvær kan være både mer og mindre enn dette.

Annonse

Endre bidraget — når og hvordan

Bidraget kan endres dersom det skjer vesentlige forandringer i den bidragspliktiges inntekt, i samværsomfanget eller i barnets situasjon. Begge parter kan be NAV om ny fastsettelse. Endringer gjelder normalt fra tidspunktet for søknaden, ikke tilbake i tid.

Dersom den bidragspliktige mister jobben eller inntekten faller vesentlig, bør vedkommende raskt kontakte NAV og søke om midlertidig nedsettelse. Å vente for lenge kan føre til opphopning av bidragsgjeld som er vanskelig å håndtere i ettertid.

Dersom foreldrene er enige, kan de selv endre avtalen uten å involvere NAV. En privat avtale om barnebidrag bør av hensyn til etterprøvbarhet alltid inngås skriftlig. NAV kan bistå med informasjon og fastsettelse ved uenighet.

Avtalefrihet og private bidragsordninger

Foreldrene har full avtalefrihet når det gjelder barnebidrag. De kan avtale et høyere bidrag enn det NAV ville fastsatt, eller et lavere beløp hvis begge er enige. Forutsetningen er at barnets behov dekkes på en forsvarlig måte.

En privat avtale er bindende mellom partene, men kan ikke tvangsinndrives på samme måte som et NAV-vedtak. Dersom den ene parten slutter å betale, må den andre enten gå til NAV for fastsettelse eller til namsmannen for tvangsinndrivelse. Det anbefales derfor å formalisere avtalen.

NAV kan kreve inn barnebidrag på vegne av bidragsmottaker gjennom trekk i lønn eller trygd. Dersom den bidragspliktige ikke betaler, kan NAV under visse vilkår forskuttere bidraget og deretter kreve det inn fra den bidragspliktige.

Barnebidrag og skatt

Barnebidrag er verken skattepliktig inntekt for mottakeren eller fradragsberettiget for betaleren. Dette skiller barnebidrag fra underholdsbidrag mellom ektefeller, som har andre skatteregler.

Bidragsmottakeren mottar bidraget skattefritt. Bidragspliktige får heller ingen skattefordel av å betale. Det eneste indirekte skattelempet er at bidragspliktige kan ha rett til barnefradrag i skatteberegningen dersom visse vilkår er oppfylt.

Ved delt bosted (50/50) er det mulig å dele barnetrygden og barnefradraget mellom foreldrene. Kontakt Skatteetaten eller NAV for veiledning om din konkrete situasjon.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Barnebidrag: slik beregnes det» om?

Slik beregnes barnebidrag i Norge: NAVs prosentsatser, inntekt, samvær og barnets alder. Lær hva du kan endre og hvordan du søker.

Hvem er bidragspliktig og hvem er bidragsmottaker?

Barnebidrag er en løpende betaling fra en forelder (bidragspliktig) til den forelderen barnet bor fast hos (bidragsmottaker). Plikten til å betale barnebidrag følger av barneloven og gjelder uavhengig av om foreldrene var gift, samboere eller aldri bodde sammen.

Hva bør du vite om slik beregner NAV barnebidraget?

NAVs bidragsberegning tar utgangspunkt i tre hovedelementer: bidragspliktiges inntekt, samværets omfang og barnets alder (som påvirker et sjablongbeløp for barnets kostnad).

Hvordan samvær påvirker bidraget?

Samværets omfang er avgjørende for bidragets størrelse. Jo mer tid den bidragspliktige tilbringer med barnet, desto mer anses vedkommende å betale direkte til barnets forsørgelse, og bidraget reduseres tilsvarende.

Hva bør du vite om endre bidraget — når og hvordan?

Bidraget kan endres dersom det skjer vesentlige forandringer i den bidragspliktiges inntekt, i samværsomfanget eller i barnets situasjon. Begge parter kan be NAV om ny fastsettelse. Endringer gjelder normalt fra tidspunktet for søknaden, ikke tilbake i tid.

Hva bør du vite om avtalefrihet og private bidragsordninger?

Foreldrene har full avtalefrihet når det gjelder barnebidrag. De kan avtale et høyere bidrag enn det NAV ville fastsatt, eller et lavere beløp hvis begge er enige. Forutsetningen er at barnets behov dekkes på en forsvarlig måte.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker familie, barn & oppvekst. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.