Introduksjonsprogrammet er lovfestet i integreringsloven. Språkopplæring, arbeidsretting og bolig er sentrale elementer, og resultatene varierer mellom kommunene.
Kort fortalt
- Andel i arbeid/utdanning ett år etter programmet (2021-kullet)
- 65 % (SSB)
- Sysselsetting blant innvandrere 20–66 år (2025)
- 67,5 % (SSB), mot 76,7 % i hele befolkningen
- Lovgrunnlag
- Integreringsloven
Innhold i artikkelen (6)
Integrering krever systematisk innsats
Vellykket integrering av innvandrere krever en helhetlig og langsiktig tilnærming fra stat, kommune og lokale aktører. Introduksjonsprogrammet er lovfestet i integreringsloven, som gir nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år med visse oppholdstillatelser både rett og plikt til å delta. Programmet skal som hovedregel gjennomføres på full tid og kombinere norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidsrettede elementer. Nedenfor presenteres seks praksiser som IMDi og kommunene selv trekker frem som virkningsfulle.
Tall og trender
Av de 3 300 som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2021, var 65 prosent i arbeid eller utdanning i november året etter, ifølge SSB. Til sammenligning var 67,5 prosent av innvandrere i alderen 20–66 år sysselsatt i 2025, mot 76,7 prosent i hele befolkningen, ifølge SSBs sysselsettingsstatistikk.
Seks praksiser som er dokumentert å virke
1. Tidlig og arbeidsrettet norskopplæring: Introduksjonsprogrammet skal som hovedregel gjennomføres på full tid og kombinere norskopplæring med arbeidsrettede elementer, jf. integreringsloven. 2. Jobbfokus fra dag én: Innvandrere som raskt kommer i arbeid eller utdanning har bedre forutsetninger for varig tilknytning til arbeidslivet. 3. Rask bosetting: Å få en egnet bolig raskt er en forutsetning for at introduksjonsprogrammet kan starte, og for etablering i lokalsamfunnet. 4. Mentor- og støtteordninger: Flere kommuner bruker fadder- og mentorordninger for å styrke språklæring og sosialt nettverk. 5. Familiebasert tilnærming: Involvering av familien, med vekt på barn og unge, inngår i oppfølgingen i flere kommuner. 6. Digitale verktøy: Flere kommuner tar i bruk digitale løsninger i norskopplæringen og i oppfølgingen av deltakere, se eksempler under.
Eksempler fra norske kommuner
IMDi samler eksempler på kommunal praksis i introduksjonsprogrammet. Trondheim kommune har utviklet et individuelt kvalifiseringsløp for deltakere som har høyere utdanning fra hjemlandet fra før. Asker kommune har tatt i bruk karrierelæring som fast metode i norskopplæringen og i det arbeidsrettede opplæringstilbudet for voksne. Grimstad kommune legger vekt på rask og treffsikker matching mellom deltakere og arbeidspraksis, med norskopplæring lagt til arbeidsplassen gjennom hele året. Eksemplene er hentet fra IMDis samling av praksiseksempler fra kommuner.
Samfunnsøkonomiske sider ved integrering
God integrering har både menneskelige og samfunnsøkonomiske sider. En innvandrer som kommer i arbeid betaler skatt og reduserer behovet for offentlige stønader. Kommuner mottar integreringstilskudd fra IMDi over fem år for personer som bosettes, som skal dekke kommunens utgifter til bosetting, kvalifisering og oppfølging.
Utfordringer og lærdommer
Selv med gode systemer er det utfordringer som må håndteres. Språkbarrieren er ofte sterkere enn forventet, og noen deltakere trenger mer tid enn andre. Diskriminering i arbeidsmarkedet er dokumentert: i et feltforsøk hadde søkere med pakistanske navn 25 prosent mindre sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju enn like kvalifiserte søkere med norske navn, ifølge tall gjengitt av Bufdir. Boligmarkedet i store byer gjør det vanskelig å finne rimelige boliger til nyankomne. Åpenhet og velvilje i lokalsamfunnet trekkes fram som en viktig faktor for vellykket integrering.
Kontakt & nettverk
Emner
