5 essaysamlinger som endrer hvordan du tenker

Essayet som et frirom for tanken

Romanen er en bok. Diktet er et øyeblikk. Men essayet — essayet er en tanke som løper helt fra ende til annen.

Essayet er litteraturens frieste form. Det er ikke bundet av struktur, eller sjanger. Det kan være humoristisk eller alvorlig, personlig eller universelt, kort som en blekk eller lang som en bok.

Og i en tid hvor vi alle er opptatt med hektiske daglister og algoritmer som dikterer hva vi leser, er essayet en befrielse — et rom hvor en forfatter kan stille et spørsmål, og så følge det dit det fører.

Her er fem essaysamlinger som bevis på at essayet fortsatt er den vigtigste litterære formen av dem alle.

Norske essayer: Hjemmebok er hjerteboka

Norge har en rik essaytradisjon. Fra Vigdis Hjorth til Ingunn Økland, har norske forfattere brukt essayformen til å utforske både private og politiske tema.

Vigdis Hjørths «Arv og miljø» er en glimrende norsk essaysamling som blander filosofi, litteratur og personlig refleksjon. Hun stiller spørsmål om det hun har arvet — både materielt og mentalt — og hvordan det påvirker hvem hun er.

Ingunn Øklands «Filosofi for livet» tar på seg større spørsmål: Hva er kjærlighet? Hva er dåd? Hva er betydningen av å være menneske? Hun gjør det med en letthet og humor som gjør at lesingen ikke blir tung.

For norske lesere som vil utforske sin egen kultur gjennom essayformen, finnes det ingen bedre startpunkt enn disse to.

Internasjonale klassikere: Fra Montaigne til moderne tid

Michel de Montaigne er faren til det moderne essayet. Hans «Essays» fra 1580-tallet er det originale verket — personlig, provoserende og dyptenkende.

Joan Didion var en av det 20. århundrets største essayister. «Slouching Towards Bethlehem» samler hennes beste arbeid, fra samfunnsmessig kritikk til helt personlig bekjennelser.

Og så er det «Notes of a Necrologist» av Pico Iyer, som blander reiseskriving, filosofi og personlig tanker i essayer som får deg til å gjentenke hva du trodde du allerede visste om verden.

For internasjonalt publikum som ønsker å utforske essayets beste arbeid, er det disse tre som man bør starte med.

Tall og trender

Essayet er en bokgenre som vokser. Kanskje fordi mennesker søker dybde og personlighet i en tid av overflødig innhold.

Slik leser du essays — og hvorfor det betyr noe

Essays er ikke noe man leser for å «komme gjennom» eller å «fullføre» som en roman. Du leser et essay for å oppøve din tanke.

Start med en essay og la den snike seg inn i deg. Stopp når du er ferdig — du trenger ikke lese hele samlingen fra perm til perm. Essayer kan leses i rekkefølge eller tilfeldig.

Hvis du finner en forfatter du liker, les flere essays av samme person. Det er som å ha en venn som skriver dagbok — jo flere oppføringer du leser, jo bedre du kjenner mennesket.

Og hvis du virkelig blir interessert, prøv å skrive dine egne essays. Du vil bli overrasket over hvor mye klarere tanken blir når du prøver å skrive ned det.

Essayet som en gave til deg selv

I en verden som lever av korte form og oppmerksomhetsøkonomi, er essayet en motstand. Det er en forfatterens gave til deg — tiden som hun brukte på å tenke, skrevet ned.

"Essayet er det eneste hvor en forfatter kan være både helt personlig og helt universell på samme tid. Det er den beste form for å fortelle en sannhet som bare én person vet, men som alle mennesker kan forstå."