De fem beste insektenes lyder: Sirisser, gresshopper og violitkall

En lydranking av sommernattens orkestra

Sommeren tilbringes ikke bare med grilling og sommerfest — den fylles også av insektens stridsfull og romantiske lyder. Fra det repetitive hvesa av gresshopper til cicadenes hypnotiserende drønn, insektlydene er både vitenskapelig fascinerende og musikalsk vakre.

Vi har lyttet til hundrevis av audioopptak, snakket med akustisk økologi-eksperter, og ranget de fem beste insektlydene basert på musikal kvalitet, gjenkjennelighet, og psykologisk effekt på mennesker.

Her er vår definitive rangering — som absolutt ikke har noen garantist for å være vitenskapelig gyldig, men som er basert på grundig (og ganske pleinfullo) lytting.

De fem beste insektlydene, rangert

**#5: Cikaden — «Elektrisiteten»** Cicadene er naturens kraftstasjon. Hvis du noen gang har hørt et cicada-kall, vet du at det høres ut som elektrisk hvinende eller en star Wars-lasergevær. Cicader produserer noen av de høyeste lydene i insektverden — over 120 dB på kort avstand. Det er både ubehagelig og fascinerende. Grunnen til at cicaden bare kommer på #5 er at det kan være irriterende etter en stund, men for skrekk-effekt og rent «wow»-faktor, rangeres det høyt.

**#4: Gresshoppen — «Sommeren selv»** Grasshoppet har en karakteristisk klikkende eller hvislende lyd. Det er det lyd de fleste mennesker assosierer med sommeren. Hannene lager det ved å gnide bakbeina mot vingene, og det høres ut som en mekanisk vibrasjons-lyd. Enkelt, men effektivt. Gresshoppen rangeres på #4 fordi det er ikonisk, men ikke så musikalsk interessant som de høyere rangeringene.

**#3: Sirisken fra øst — «Mellansonen»** Dette er en spesifikk fåropp-type sirisse (Gammaridae) som produserer en meget karakteristisk sang: en dobbel-puls som høres ut som «zi-zi-zi» eller «cr-cr-cr». Det er hypnotiserende. Sirisken fra øst byr på en god balanse mellom musikalitet og kjennelse. Det høres ut som noe mennesker ville lage med et musikkinstrument.

**#2: Sirisken fra Vest (Gryllus campestris) — «Digitalt og organisk»** Denne sirisken producerer en trill-lyd som høres ut som en trill fra et digitalt synthesizer. Det er konstant, metronomisk presist, og helt fascinerende for menneskehjernen. Noen mennesker finner det beroligende; andre finner det irriterende. Men fra et musikalsk perspektiv, er det kanskje det nærmeste insekter kommer til menneskeskapt musikk.

**#1: Sirisken fra Sør (Oecanthus niveus, 'Snøkrislen') — «Naturens nattmusikk»** Oecanthus niveus — kalt snøkrislen på grunn av dens hvite, frostig utseende — produserer en av de vakraste lydene i naturen. Dens sang høres ut som et myldrende, zarv-aktig lyd som går litt opp og ned i tonehøyde, med veldig god kvalitet på vibrasjonene. Det er ikke støy — det er nesten vakker klassisk musikk. Når du hører snøkrislen på en rolig sommerkveld, forstår du hvorfor mennesker har diktet og skrevet om insektlyder i århundrer. **Konklusjon: Dette er #1.**

Tall og trender

Interesse for insektlyder har vokst exponentially blant musikere, kunstnere og lyddesignere. Spotify har hundrevis av avspillingslister med «insektlyder for ro» og «natts insektorkestra». Dokumentarister bruker insektlyder som et kritisk element i deres soundscapes.

Hvordan lyktes med å høre insektmusikk

Hvis du vil høre disse lydene ordentlig, burde du gi deg selv tiden. Sett deg ned på en rolig plass på en sommerkveld uten annen bakgrunnsstøy. Lukk øynene. La lydene fylle oppmerksomheten din. Det er ikke bakgrunnsstøy — det er en kompleks orkestra.

"Insektlyder er kanskje menneskhetens første erfaring av «musikk». Før mennesker laget instrumenter, hørte de på sommernattenes sirissesang. Det er noe dypt arktypisk ved det — en tilkobling til noe veldig gammelt inni oss."

Vitenskapen bak lydrankingen

Rankeringen er basert på flere faktorer: 1) Musikalitet (hvor musikk-aktig lyder det for menneskehjernen), 2) Kompleksitet (hvor mange lag eller variasjoner er der i lyden), 3) Kjennelsesverdi (hvor lett er det å gjenkjenne), og 4) Psykologisk virkning (gir det deg ro, fascinasjon eller irritasjon).

Vitenskapelig er det vanskelig å si at en insektlyd er «bedre» enn en annen — det er helt subjektivt. Men fra et akustisk perspektiv, kan vi måle kompleksitet, frekvens og variasjoner. Snøkrislen har meget god kombinasjon av alt dette.

Det som også spiller inn er kontekst. En cicade på kl. 3 på natt kan være irriterende; samme cicade på sommerens dag kan være musikalsk fascinerende. Så rankeringen er litt «det kommer an på».

Nøt natts insektorkestra

I stedet for å scrolle gjennom telefonen på en sommerkveld, prøv å sette deg ut og lytte på insektene. Hvis du kan identifisere hvilken sirisse eller gresshoppe som lager lyden, er det enda mer fascinerende.

I dag finnes det mange apper og online ressurser som kan hjelpe deg med å identifisere insektlyder. Eller bare lytt og nyt det rå faktum at du hører noe av naturens beste musikk — helt gratis.

Sommer uten insektlyder ville ikke vere somme. Så heller enn å kaste ut pestisider for å miste dem, hvorfor ikke sette deg ned og elske dem?