De beste insektlydene: Gresshopper, sirisser og nattlige konsertmeister

Naturens orkester starter når solen går ned

Du har hørt det tusen ganger, men du har kanskje aldri tenkt på det: den gryende siriskelangen fra en varmsom sommerkväll. Hvem lager det lyden? Det er insekter — små musikanter som friksjonerer kroppsdelene mot hverandre for å lage alt fra pulserende buzzing til fine, metalliske toner.

Dette er ikke tilfeldig lyd. Det er sang. Både gresshopper og sirisser bruker lydene sine for kommunikasjon, territorialmarkeringer og paring. Hver art har sin egen melodi, sitt eget tempo og sin egen 'stemme'.

Tall og trender

Sirisser kan produsere frekvenser fra 2 kHz opp til 100 kHz (ultralyd). Mennesker hører bare opp til omkring 20 kHz. Det betyr at vi hører bare en brøkdel av det insektene faktisk sier til hverandre.

Gresshopper og sirisser

Gresshopper og sirisser lager lyd på ulike måter. Gresshopper friksjonerer bakbeina mot vingene — en teknikk som kalles stridulation. Sirisser friksjonerer vingene mot hverandre. Derav forskjellen i tonalitet. Gresshoppenes lyd er ofte mer «rasslende», sirisernes mer «skjærende».

"Hver insektart har sitt eget 'sangmønster' som er like unikt som menneskers stemme. Du kan lære å gjenkjenne arten bare ved å lytte."

Hvor finner du Norges best insektmusikanter?

Grønne gresshopper er blant de vanligste — de har en høy, pulserende lyd som bare høres fra midt juni til september. Husmoskito-sirisser er nattmenneskene — de synger hele natten fra juli til oktober. Feltgrillen har et mer «kuttet» kall som høres fra august fremover.

Finne dem er en kunst. De synger når det er varmt og tørt. En varm sommerkväll med liten vind er perfekt. Gå ut på åpne områder — enger, heier, åpne hager. Sitt stille og lytt. Etter noen minutter begynner orkesteret.

Å høre det usynlige

Den fascinerende delen av insektlydene er at mange av dem ikke handler om at oss mennesker skal høre dem. Sirisser synger til hverandre — for parring, for territorium, for samsvar. Vi avlytter rett og slett et private orkester.

Hvis du legger til høyttaleroptak av sisiks sang et sted hvor det bor arter, vil hannene komme løpende. De tror det er et begunstigelse — såkalte «fallefølelser» for mannlige insekter. Forskning bruker denne teknikken for å kartlegge populasjoner.

Lytt og lær

Neste sommerkväll, når du hører det gjensidig susen fra gresshoppene og siriserne, vet du hva som skjer. Det er ikke bare tilfeldig lyd. Det er insektenes verden som ordner seg selv — kommunikasjon, kjærlighet og territorium, alt gjennom lyden.

Last ned en lydopptaker på mobilen din, ta med deg på sommerkvälds nattetur, og lagre orkesteret. I år fra nå vil disse lydene ta deg rett tilbake til sommeren, til varmen, og til naturen som synger for deg — uten at du noen gang så musikantene.