Gresshopper og sirisser lager lyd på helt ulike måter. Her er forskjellen på hvordan de to insektene stridulerer, og hva som skiller frekvens og lydbilde hos dem.
Innhold i artikkelen (6)
Sommerens mest underbetalte musikanter
Når du sitter ute på en varm sommerkveld, fylles luften av lyder fra insektverdenen. Lydene kommer fra små insekter som er nesten usynlige, gjemt i gresset og buskene rundt deg. To av hovedaktørene i denne naturlige lydkulissen er gresshopper og sirisser. Insektene lager ikke lyd med stemmebånd slik pattedyr gjør, men ved å gni kroppsdeler mot hverandre — en mekanisme som kalles stridulasjon. Gresshopper og sirisser bruker ulike teknikker for dette, og resultatet er to helt forskjellige lydbilder.

Sirisser: Mestrene av gjentakelser og monotoni
Sirisser er trolig den mest kjente insektlyden om sommeren. Hannenes karakteristiske «sirp-sirp-sirp» er så regelmessig at den nesten høres mekanisk ut. Til forskjell fra gresshopper lager sirisser og løvgresshopper lyd ved å gni forvingene mot hverandre, ikke ved å bruke bena, ifølge Store norske leksikon. Forvingene har en kamlignende struktur — en «fil» — som skaper vibrasjon når de gnis mot hverandre, og vibrasjonen forsterkes av vingens resonans.
Norge har bare én naturlig forekommende sirissart, hussirissen. Hos denne arten er hannens kallesang kraftig og ligger i et lavt toneleie på 3,5–5 kilohertz, og lyden kan høres på minst 75 meters avstand, ifølge Artsdatabanken. Hos flere sirissarter påvirkes også sirpefrekvensen av temperaturen — en sammenheng kjent som Dolbears lov, dokumentert hos nordamerikanske sirissarter, ifølge NOAA.
Gresshopper: De variasjonsspillene
Gresshopper bruker en annen teknikk enn sirisser: mange arter gnir bakbena mot vingene for å lage lyd, mens sirisser og løvgresshopper i stedet gnir vingene mot hverandre, ifølge Store norske leksikon. Resultatet er en annerledes lyd enn sirissenes jevne sirping — ofte mer av en rasling, sirkling eller klikkelyd. Ulike gresshopperarter lager svært forskjellige lyder, noe som gjør gresshopper til den mer variable musikanten av de to.
Gresshopper er også mer aktive på dagen og i skumringen, mens sirisser først og fremst er aktive om natten. I Norden, hvor somrene er korte, er gresshopper ofte den første insektlyden du hører når sommeren setter inn. Etter hvert som nettene blir kjøligere, tar sirisser og andre nattaktive insekter over. Akustisk er gresshopper mindre forutsigbare og mer varierte enn sirisser, siden det finnes hundrevis av arter med hvert sitt lydrepertoar.
Hvem vinner kampen om den beste musikken?
Om sirissenes jevne sirping eller gresshoppens mer varierte lyder er «best», er i stor grad en smakssak — det finnes ingen offisiell kåring eller vitenskapelig test av insektenes «musikalitet». Det som skiller dem er derimot godt dokumentert: sirissenes lyd er svært regelmessig og kan holdes i timevis med tilnærmet samme frekvens, mens gresshoppens lyd varierer mer, både i mønster og mellom arter.
Liker du forutsigbarhet og en jevn bakgrunnslyd, er sirissenes sirping den som ligger nærmest et metronomisk instrument. Liker du variasjon og det uventede, byr gresshoppenes mangfold av arter på et bredere lydbilde — ingen gresshoppekveld høres helt lik ut som den forrige. Begge deler er naturlige tilpasninger for å tiltrekke seg make, ikke laget for å underholde mennesker.
Tall og trender
Insektlydene rundt oss er i tilbakegang mange steder. En studie fra 63 naturvernområder i Vest-Tyskland fant en nedgang på 76,7 prosent i den totale flygende insektbiomassen over 27 år, fra 1989 til 2016, ifølge den fagfellevurderte studien i PLOS ONE. Funnet gjelder de undersøkte tyske naturvernområdene, ikke insektbestander globalt, men forskerne bak studien peker på at nedgangen samsvarer med tilbakegang registrert hos sommerfugler, ville bier og møll andre steder i Europa.
Hvordan du nyter insektorkestraen best
Vil du bli bedre til å skille gresshopper fra sirisser, kan du gå ut en varm sommerkveld rundt solnedgang. Gresshoppenes mer varierte, klikkende lyder dominerer ofte først. En time senere, når det blir kjøligere, tar sirissene over med sin jevne, sammenhengende sirping. Gjør du dette et par kvelder på rad, vil øret begynne å skille dem fra hverandre. Det finnes ingen riktig eller gal måte å lytte på — noen synes lyden er avslappende, andre finner den irriterende. Men tar du deg tid til å lytte, finnes det en hel verden av lyd rett utenfor døren, helt gratis, hver eneste sommer.






