Gresshopper versus sirisser: Hvilken har det beste lydsystemet i insektverdenen? Vi sammenligner frekvenser, volum og musikalen fra disse to naturens musikanter.
Innhold i artikkelen (6)
Sommerens mest underbetalte musikanter
Når du sitter ute på en varm sommerkveld, fylles luften av en mystisk lyd fra insektverdenen. De må lyder kommer fra små vesener som er helt usynlige, gjemt i gresset og busene rundt deg. To av hovedaktørene i denne naturlige symfonien er gresshoppene og sirisser — eller grillen, som mange kaller dem. Mens musikere på konsertsteder bruker år på å perfeksjonere sine instrumenter, har disse små insektene utviklet sine lyddannelsesmetoder over millioner av år. Resultatet er to veldig forskjellige musikale stiler som hver på sin måte er mekaniske, fascinerende, og helt naturlige.
Sirisser: Mestrene av gjentakelser og monotoni
Sirisser — eller grillen som mange norske kallerdem — er sansynligvis den mest berømte insektmusikanten. Hannenes karakteristiske 'chirp-chirp-chirp'-lyd er så regelmessig at det nesten høres ut som et mekanisk metronom. Sirisspeillen lager denne lyden ved å gnide vingene mot hverandre på en veldig spesifikk måte. På undersiden av hver vinge har sirisstenen små tenner, som på en fil. Når han gnider en vinge mot den andre, fremkaller tannene en vibrering som blir forsterket av vingens naturlige resonans.
Hva gjør en siriss attraktiv musiker er ikke variasjonen, men konsistensen og volumet. En mannlig siriss kan holde samme frekvens — typisk mellom 4-20 kilohertz avhengig av arten — i timevis. Lydtrykket fra en siriss er ikke så høyt som du kanskje forventer, men over lengre tid og flere individer sammen blir det en meget igjenkjennelig sommerlydsporsamfunn. Det fascinerende er at temperaturutviklingen påvirker hvor raskt sirisspeillen vibrerer: en varm kveld gir raskere 'chirping', en kald natt gir langsommere. Du kan faktisk estimere temperaturen bare ved å telle antall sirisslyder per minut.
Gresshopper: De variasjonsspillene
Gresshoppene, på den annen side, er gressets rockstjerner. I stedet for å gnide vinger sammen som sirisser, bruker mange gresshopper en helt annen teknikk: de gnier bakbenene mot vingene. Resultat er en helt annen lyd — ofte mer av en 'buzz' eller 'snap'. Ulike gresshoppearter lager veldig forskjellige lyder, og akkurat det gjør gresshoppene mer interessante fra et musikalt perspektiv. Noen lager rasling, noen lager pulserende buzz, noen lager klikking. Det virker som hver art har sin egen 'stilart'.
Gresshopper er også mer sannsynlig til å være aktive på dagen og i demmert, mens sirisser er ekte nattfolk. I Norden, hvor somrene er korte, er gresshoppene typisk den første insektmusikken du hører når sommeren setter inn. Deretter, når nettene blir kjøligere, dominerer sirisser og andre insekter. Akustisk sett er gresshoppene mindre forutsigbare og mer varierte — ingen to dager høres helt like ut fordi det finnes hundrevis av arter med hver sitt repertoar.
Hvem vinner i slåss om den beste musikken?
Hvis du spør en dirigent eller musiker som elsker preisjon, vil de nok si at sirisser vinner. Kombinasjonen av renheten, konsistensen, og den hypnotiske kvaliteten ved at en enkelt tone holdes so jevnt i time etter time, er rett og slett bemerkelsesverdigen fra et mekanisk standpunkt. En siriss lever opp til definisjonen av et naturlig musikkinstrument: det produserer tone med harmoni, og det kan varieres i volum og tonehøyde.
Men hvis du foretrekker variasjon, struktur, og det uventede, er gresshoppene underbaarene. En gresshoppekonsert er aldri helt den samme to ganger. Det blandede lydmangfoldet av dusinvis av arter, kombinert med deres mindre forutsigbare opptreden, gjør at å lytte til gresshoppene er mer som å lytte til jazz enn klassisk musikk. De fleste mennesker — hvis de velger — sier at gresshoppene er mer interessante å lytte til i små doser, mens sirisser er bedre som bakgrunnslyd over lengre tid.
Tall og trender
Insektlydene i verden blir mindre hver år. Globalt rapporteres en nedgang på omkring 75 prosent i insektbestandene over de siste 25 årene, noe som betyr færre musikanter og stillere netter. I Europa er sirisspopulasjoner migrert nordover på grunn av klimaendringer. Nordisk forskning viser at artsrikdommen av singinsekte har økt i Skandinavia, mens den har gått ned i Sør-Europa.
Hvordan du nyter insektorkestraen best
Hvis du vil bli bedre til å høre forskjellen på gresshopper og sirisser, start med å gå ut på en varm sommerkveld rundt solnedgang. Gresshoppenes mer varierede, klikking-aktige lyder dominerer ofte først. En time senere, når det blir kjølig, kiker sirisser opp og begynner sin monotone, sammenhengende syinging. Hvis du gjør dette et par netter på rad, vil øret ditt begynne å skille dem. Det er ingen rett eller galt måte å høre insektene på — noe mennesker synger dem er stressløs, andre finner det veldig irriterende. Men hvis du tar deg tid til å lytte virkelig, vil du oppdage at det finnes en helt verden av musikk rett utenfor døren din, helt gratis, hver eneste sommer.
Emner
