Gresshopper vs sirisser — hvem er lydskaperen?

Sommernattens mysterium

Når sommeren kommer, og mørket faller over, høres det en diskret strid av lyder fra gresset og buskene. Disse lydene — det vredne 'tsrrrr' fra gresshoppen og det pirrende 'tsitsit' fra sirissen — er like ikonisk for norsk sommer som krim og jordbær.

Men hvor mange av oss vet egentlig hva vi hører? Og hvor mange kan faktisk si forskjellen på en gresshopp og en siris? Det viser seg at det finnes svært interessante biologiske grunner til at disse dyrene lager så forskjellig lyder.

Anatomi — fra det synlige til det usynlige

Gresshoppen og sirissen likner hverandre ved første øyekast — begge har lange bein, lange antennae, og kan hoppe. Men her slutter likhetene. Gresshoppen har lange bein som er flate fra side til side, og de bruker disse for å hoppe så langt som mulig — faktisk opptil tyve ganger sin egen lengde.

Sirissen derimot har noe tykkere bein, og antennae som er VELDIG lange — nesten like lange som hele kroppen. Dette er ikke tilfeldig: antennene er verktøyene deres for å navigere i mørket og finne andre sirisser som synger.

Tall og trender

Norges insektsfauna er rik, men det blir færre gresshopper og sirisser hvert år. Habitattap og intensivt landbruk er hovedårsaken, men vi kan alle bidra ved å la natursleppet gro.

Hvordan de lager lyd — mekanismer fra naturen

Gresshoppen lager lyd ved å gnisse sine bakbeint mot vingene sine — eller mer presist, en forhøyet «strigil» på benet gnisses mot en «stridulationslamell» på vingen. Det høres ut som 'srrr' eller et vredent hvøyt, og hver gresshoppeart har sitt eget karakteristiske mønster.

Sirissen gjør det helt annerledes. Sirissen har båe kjønn som lager lyd — ikke bare hannene — og de gjør det ved å åpne og lukke vingeskalene sine i et raskt og gjentakende mønster. Resultatet blir det pirrende 'tsitsit' som er så karakteristisk for sommernatta.

Hvorfor alle disse lydene? Hormonen kjemisk kommunikasjon

Både gresshopper og sirisser lager lyd for å finne og lokke partnere til parring. Hanner lager lydene for å trekke til seg hunner, og hunner bruker lydene til å finne den rette arten. Hver art har sitt eget unike 'sanglokk', slik at hunnen vet at hun finner den riktige kompisen.

"Det er fascinerende å tenke på at disse små dyrene har hele orkesteret sitt — hver art med sitt eget musikk-motiv — helt integrert i hennes DNA. Det er biologiens egen symfoniscene."

Lyt til naturen — og hjelp den

Neste gang du sitter ute på sommerkvelder og hører gresshoppene og sirisseene, vet du nå at du lytter til insektenes kjærlighetskall. Hver lyd er ett människa eller hunne som prøver å finne sin match — og det er både vakker og merkelig.

For å bevare disse dyrene, kan du la en del av hagen eller natursleppet gro vildt og uordnet. Gresshopper og sirisser trenger høyt gress, busker og små steiner å skjule seg under. Med bare en liten innsats kan du høre flere gresshoppesanger — og det er virkelig verdt det.