Insektenes beste lyder: 6 må høres

Insektenes lydverden

Når solen går ned og mørket faller på noen sommerkvelder, fylles luften stedvis av gresshoppetrilling, sirissesang og – på de aller varmeste dagene sørøst i Norge – den sjeldne sangsikaden. Insektlyder har eksistert i hundrevis av millioner av år, og de færreste av oss vet hvilke insekter som lager hvilke lyder.

Insekter lager lyd på flere ulike måter: ved å gni kroppsdeler mot hverandre (stridulasjon), ved å vibrere en membran i bakkroppen, eller – som hos humler – ved å vibrere flymuskulaturen uten å bevege vingene selv. Mekanismene bak gresshopper-, siriss- og sikadelyd i detalj forklarer de tre vanligste systemene.

Denne guiden presenterer seks insektlyder som er verdt å stoppe opp for, med vitenskapelig navn, hvor de finnes, og en lenke til et ekte lydopptak for hver av dem. Utvalget er ikke en rangering – bare seks lyder fra svært ulike deler av insektverdenen.

Målte tall fra insektlydenes verden

Den kraftigste lyden på lista kommer ikke fra en sang, men fra en forsterker: hannen til jordkrepsen Gryllotalpa vineae bygger en trompetformet gang i jorda som forsterker fløyelyden hans til rundt 115 desibel målt ved gangåpningen – en offisiell Guinness verdensrekord for kraftigst kjente dyrelagde lydforsterker.

Et kor av attenårssikader (Magicicada) ble målt til å toppe rundt 85 desibel i et feltopptak i Colonia, New Jersey, i juni 2013, med en digital lydnivåmåler, ifølge Cicada Mania.

Humler vibrerer flymuskulaturen med en gjennomsnittlig frekvens på rundt 363 hertz når de løsner pollen fra blomster ved buzz-pollinering, mot rundt 198 hertz under vanlig flukt, ifølge en studie av Bombus terrestris i Journal of Insect Behavior.

Jordkrepsen Gryllotalpa gryllotalpa er ikke fast etablert i Norge – arten er bare påvist tre ganger her, trolig innført med planter, ifølge Artsdatabanken.

Derfor lager insektene lyd

Insektlyder er sjelden musikk i egentlig forstand – de aller fleste er parringssignaler, revirmarkering eller varselsignaler. En egen gjennomgang av hvorfor insekter lager lyd går gjennom formålet i detalj, fra sirissenes make-søk til bladhoppernes alarmsignaler til maur.

Seks av insektenes mest bemerkelsesverdige lyder

1. Vortebiter (Decticus verrucivorus) — en stor markgresshopper i sirisse-slekten Ensifera som lager en durende syngelyd ved å gni forvingene mot hverandre, samme prinsipp som hos sirisser. Arten lever på enger på Østlandet, langs sørkysten og lengst sør på Vestlandet, men er rødlistet som sårbar og går tilbake i store deler av utbredelsen, ifølge Artsdatabanken. Ekte lydopptak av norske arter finnes i Artsdatabankens artsbeskrivelser for rettvinger.

2. Grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima) — Norges største markgresshoppe, kjent for en lang, durende sang som kan fortsette i timevis på varme sommerkvelder. Arten lager lyd på samme vis som sirisser, ved å gni de to forvingene mot hverandre. Den er relativt vanlig på det sentrale Østlandet og langs hele Sørlandskysten og er vurdert som livskraftig, ifølge Artsdatabanken.

3. Sangsikade (Cicadetta montana) — Norges eneste syngende sikadeart, en sjelden gjest i varme, lysåpne skogsområder fra Buskerud til Agder som bare synger på de aller varmeste sommerdagene, og er rødlistet som sårbar, ifølge Artsdatabanken. Opptak av europeiske sikadearter er samlet i European Cicadas, et lydarkiv drevet av entomologen Matija Gogala.

4. Europeisk jordkreps (Gryllotalpa vineae) — en nær slektning av jordkrepsen som bare er påvist noen få ganger i Norge, og ikke fast etablert her, ifølge Artsdatabanken. Hannen graver en trompetformet gang i jorda som forsterker fløyelyden hans til rundt 115 desibel ved åpningen – en Guinness verdensrekord for kraftigst kjente dyrelagde lydforsterker. Et feltopptak fra Alentejo i Portugal, gjort en høstkveld ved rundt 20 grader og 91 prosent luftfuktighet, er tilgjengelig hos earth.fm.

5. Attenårssikade (Magicicada septendecim og andre Magicicada-arter) — nordamerikanske sikader som lever under jorda i 13 eller 17 år før de kommer opp i enorme, synkroniserte kor. Koret ble målt til å toppe rundt 85 desibel i et feltopptak i Colonia, New Jersey, i juni 2013, ifølge Cicada Mania. Arten finnes ikke i Norge. Opptak av koret er tilgjengelig hos Songs of Insects.

6. Humle (for eksempel Bombus terrestris) — vanlig i hele Norge, og et av få insekter som lager lyd uten stridulasjon. Ved buzz-pollinering kobler hunnen flymusklene fra vingene og vibrerer dem med en gjennomsnittlig frekvens på rundt 363 hertz for å løsne pollen fra blomster som tomat og blåbær, mot rundt 198 hertz under vanlig flukt, ifølge en studie av Bombus terrestris i Journal of Insect Behavior. Et ekte lydopptak av fenomenet er tilgjengelig hos Vallejo-Marin Lab ved University of Stirling.

Hvordan lytter du til insektlyder selv

Gå ut en varm sommer- eller høstkveld når det er stille, sett deg ned ved gress eller busker og lytt. Tidspunkt på døgnet er ofte den raskeste veien til å skille artene fra hverandre – se hvordan du kjenner gresshopper fra siriss på øret.

Til å ta opp lyden holder en vanlig mobiltelefon. Forskere som driver storskala kartlegging av naturlyd bruker gjerne dedikert utstyr som AudioMoth, en billig lydlogger utviklet for miljøovervåking.

Insektlyd og artsbevaring i Norge

To av artene på denne lista er rødlistet i Norge: vortebiteren er vurdert som sårbar og går tilbake mange steder fordi enger gror igjen eller bygges ned, mens sangsikaden er en sjelden art som er avhengig av varme, lysåpne skogkanter, ifølge Artsdatabanken.

Å la deler av plenen eller hagen gro vilt, unngå å slå enger for tidlig på sommeren, og la gamle, lysåpne skogkanter stå urørt, er tiltak som kan bidra til å opprettholde leveområdene disse insektene er avhengige av.