Insektenes orkester: hvordan lager de lyd?

Insektenes musikk: en verden vi nesten ikke hører

Du sitter ute en varm sommerkveld, og fra gresset stiger det en jevn strøm av lyd – et chirp-chirp-chirp fra hundrevis, kanskje tusenvis, av små dyr samtidig. Hver siris eller gresshoppe lager sin egen lyd, men sammen blir det et naturlig orkester som har spilt den samme grunnmelodien i hundrevis av millioner av år.

De fleste tenker ikke på gresshopper og sirisser som musikere – det er bare «sommerlyder». Men mekanismene bak lydene er godt studert, og lydene har et konkret formål: insektene bruker dem til å finne make, hevde revir og advare mot fare.

Denne artikkelen ser nærmere på hvorfor insekter lager lyd i utgangspunktet, hvilke andre insekter enn gresshopper og sirisser som gjør det – og hva som skjer med denne kommunikasjonen når menneskeskapt støy blander seg inn.

Tall og trender

Hos sirisser og markgresshopper (underordenen Ensifera) er lyd hovedkommunikasjonsformen: rundt 15 500 av verdens omtrent 16 000 kjente arter i denne gruppen bruker akustiske signaler, ifølge en fylogenomisk studie i Nature Communications. Hos gresshopper i underordenen Caelifera er lydproduksjon langt sjeldnere og finnes bare i noen få familier, ifølge samme studie. Den eldste bevarte fossile sirissvingen med et fullt utviklet stridulasjonsapparat er fra triasperioden, for om lag 200 millioner år siden, men forskerne antyder at selve evnen kan stamme fra karbontiden – for rundt 308 millioner år siden. Lyd er heller ikke forbeholdt gresshopper, sirisser og sikader: en studie som testet 252 slekter av storvokste nattsvermere, fant forsvarslyd mot flaggermus hos 52 av dem, med selvstendig opprinnelse i minst seks underfamilier, ifølge en studie fra Boise State University. Under vaggledansen sender honningbier ut lydpulser på rundt 250–300 hertz gjennom vingevibrasjon, ifølge en studie i PLOS ONE.

Hvordan insekter faktisk lager lyd

Gresshopper, sirisser og sikader lager lyd på tre ulike måter: gresshopper gnir bakbein mot vinge, sirisser gnir forvinge mot forvinge, og sikader vibrerer trommehinnelignende tymbalorganer i bakkroppen. Se mekanismene i detalj, artsforskjeller og norske tall i en egen gjennomgang.

Lyd er ikke forbeholdt gresshopper og sirisser. Flere nattsvermere bruker lyd som forsvar mot flaggermus: en studie som testet 252 slekter av storvokste nattsvermere, fant at 52 av dem produserte ultralyd når de ble utsatt for imitert ekkolokalisering, med selvstendig opprinnelse i minst seks underfamilier – enkelte arter bruker trolig lyden til å forstyrre flaggermusens sonar, ifølge studien. Dødninghode (Acherontia atropos), en sjelden nattsvermer som også er registrert i Norge helt nord til Finnmark, lager en pipende lyd ved å presse luft gjennom sugesnabelen, ifølge Artsdatabanken.

Honningbier lager også lyd: under vaggledansen, som forteller andre bier hvor det finnes mat, vibrerer danserens vinger og sender ut korte lydpulser på rundt 250–300 hertz – et signal som lar følgebiene finne fram i en mørk og støyende bikube, ifølge en studie i PLOS ONE. Bier bruker også en egen «pipe»-lyd som varsel når en trussel oppdages nær kolonien, ifølge en oversiktsartikkel i Frontiers in Ecology and Evolution.

Hvorfor insekter lager lyd: kommunikasjon og overlevelse

Paringssignaler: Hovedgrunnen til at insekter lager lyd, er å finne make. En hannsiris synger fra en fast plass, og hunnen beveger seg mot lyden. Evnen til å tiltrekke make med lyd er en av insektenes eldste kommunikasjonsformer: hos sirisser og markgresshopper kan den stamme helt tilbake til karbontiden, for over 300 millioner år siden, ifølge en fylogenomisk studie i Nature Communications.

Revirmarkering: Hannlige insekter synger også for å holde konkurrenter unna. Synger en hann kraftig fra et godt sted, kan en annen hann som prøver seg i samme område, utløse direkte konkurranse om plassen og om hunnene i nærheten.

Varselsignaler: Lyd og vibrasjoner brukes også til å varsle fare. Bladhoppere i slekten Publilia sender ut vibrasjonssignaler når de blir angrepet av marihøner, og maur som lever i symbiose med dem, reagerer på signalet: i feltforsøk økte sannsynligheten for at maurene oppdaget angriperen, 2,7–2,9 ganger når alarmsignalet ble spilt av, ifølge en studie i Proceedings of the Royal Society B. Andre insekter bruker lyd som ren avskrekking: gjentakende, kraftige lyder kan signalisere til rovdyr at byttet er giftig eller smaker vondt, ifølge en oversiktsartikkel i Frontiers in Ecology and Evolution.

Informasjonsdeling: Under vaggledansen kombinerer honningbier bevegelse og lyd for å fortelle andre bier retning og avstand til mat, ifølge samme studie i PLOS ONE. Stokkmaur (Camponotus) trommer mot vegger i redet for å utløse frysing eller rask flukt hos artsfrender når fare oppdages, ifølge Frontiers-oversikten.

Støy truer insektenes lydverden

Menneskeskapt støy, særlig fra veitrafikk, forstyrrer insektenes lydkommunikasjon i praksis. Hannmarkgresshopper (Gryllus bimaculatus) nær motorveier tilpasser sangen ulikt avhengig av om de konkurrerer om hunner eller oppfatter en predator i nærheten, men trafikkstøyen svekker evnen til å håndtere begge situasjonene samtidig, ifølge en studie i Royal Society Open Science.

Sirisser som lever tett på veier, blir over tid mindre følsomme for trafikkstøy enn sirisser fra roligere områder, og klarer å holde sangtempoet bedre oppe når bilstøy spilles av – en atferdsmessig tilpasning fra individuell erfaring, ikke en genetisk endring, ifølge en studie i Behavioral Ecology.

Insektlyd som forskningsverktøy for naturmangfold

Forskere bruker i økende grad opptak av insektlyd som et ikke-invaderende verktøy for å kartlegge naturmangfold. Tropiske lydlandskap domineres av insektlyd, og fordi mange arter er små og vanskelige å oppdage visuelt, kan automatiske opptak av sirisse-, gresshoppe- og sikadesang brukes til å følge endringer i artsmangfold og økosystemhelse raskere enn tradisjonell kartlegging tillater, ifølge en oversiktsartikkel i Philosophical Transactions of the Royal Society B.

Lytt til insektenes verden

Neste gang du er ute en sommerkveld, stopp opp og lytt faktisk. Hør de mange lagene av lyd fra ulike insekter. Hver frekvens er et annet dyr. Det som høres ut som monoton bakgrunnslyd for mennesker, er faktisk et sofistikert kommunikasjonsnettverk brukt til å finne make, hevde revir og varsle fare.

Vil du lære å skille gresshoppe- og sirissangene fra hverandre på øret, er det et godt sted å begynne neste gang du er ute og lytter.

Så neste gang en siris chirper utenfor vinduet ditt, husk: det er ikke bare en lyd. Det er et signal med et konkret formål – i et språk du nesten ikke hører.